VIL BRYTE UT: Logoen til høyre skal etter planen bli den aller første globale merkevaren fra Kina, men først må vestlige skeptikere overbevises. (Bilde: Montasje)
HUAWEIS KONFLIKTFYLTE VERDEN: Da TU sist gjorde opp status, var Huawei allerede omstridt i store deler av verden. Siden har anklagene og påstandene mot selskapet bare fortsatt. (Bilde: Teknisk Ukeblad)
GÅTEFULL: Grunnlegger og CEO Ren Zhengfei er utspinget til mange av kontroversene rundt Huawei (se fakta til høyre). (Bilde: Arkiv)
FRIHANDELENS LANDSFADER: «Hold fast ved Partiets linje – vi vil ikke vike på hundre år», sier den kinesiske teksten på lojalt manér. Men det er mannen bak Kinas flørt med markedsøkonomien, Deng Xiaoping, Ikke Mao Zedong, som hylles i Shenzhen sentrum. (Bilde: Leif Hamnes)
SKRYTEVEGGEN: Huawei er stolte av sin nye åpenhet. Utenlandske delegasjoner, TU inkludert, havner på denne veggen etter endt besøk. (Bilde: Leif Hamnes)
INN I EN NY FASE: Huawei er allerede kjent og respektert i bransjen – nå står myndigheter og folk flest for tur, fastslår Huaweis Richard Brennan. (Bilde: Leif Hamnes)
TAR OPP KAMPEN: Eksempel på videokonferanseutstyr fra Huawei, som (etter sigende med en brøkdel av linjekapasitetsbehovet) skal kunne ta opp kampen med Cisco & co. (Bilde: Leif Hamnes)
MALINGEN KNAPT TØRR: Huawei-ansatte står klare til å guide vestlige besøkende gjennom den største av flere nybygde produktutstillingssaler. (Bilde: Leif Hamnes)
DETTE ER EN TESTLAB: Huaweis monumentale senter for miljøtesting av diverse prototyper leies også av konkurrenter. (Bilde: Huawei)
HUAWEI-UNIVERSITETET: 155 000 m2 står klart til kursvirksomhet for opptil 2000 nyansatte samtidig. (Bilde: Huawei)
KOLOSS: FoU-senteret i Shenzhen overgår de fleste andre i ren størrelse. (Bilde: Huawei)
SATSER DER ANDRE KUTTER: Huawei er løsrevet fra børs, noe som skaper handlingsfrihet i krisetider - men også næring til spekulasjonene om selskapets motiver og mulige støttespillere. (Bilde: Huawei)
FRYKTER KINA-FRYKT: Huaweis globale kommunikasjonssjef Ross Gan mener Huawei som kinesisk selskap tas urettferdig til inntekt for alt kinesiske myndigheter gjør. (Bilde: Leif Hamnes)
IKKE I MÅL: Branding-sjef Lars Bondelind tror Huawei-gjennombruddet ligger rett rundt hjørnet, men tror manglende kunnskap om merkevarebygging er Kinas akilleshæl. (Bilde: Leif Hamnes)
LOGOENS ÅR: Huaweis øye for detaljer forplanter seg også til dem som har som jobb å børste sanden i hovedkvarterets mange askebegre. Om noen fortsatt skulle være i tvil: Merkevaren skal ut til folket. (Bilde: Leif Hamnes)

Telenors 4G-nett åpnes:

Norges mest fryktede kinesere

USA bannlyser dem. Telenor har latt dem bygge mobilnettet sitt. Vi har konfrontert Huawei med alle ryktene  –  både i Norge og i Kina.

Kort om Huawei

Hva gjør de?

  • Huawei har tradisjonelt vært sterkest innen teleinfrastruktur (basestasjoner m.m), hvor de først fikk fotfeste gjennom å levere til lavt prioriterte områder på landsbygda i Kina.
  • Av de 50 største teleoperatørene i verden, er 45 av dem i dag kunder av Huawei. Telenor og Netcom er begge blant prestisjekundene her i Norge.
  • Huawei passerte i 2009 Nokia Siemens Networks og holder annenplassen globalt, kun slått av Ericsson.

  • Selskapet har gradvis posisjonert seg mot en særlig sterk stilling innen innovasjon og utvikling rundt LTE-standarden.

Hvor vil de?

  • Har nylig gjennomført en stor omlegging av konsernstrategien – satser nå på å bli en global merkevare både som leverandør av forbrukerelektronikk, sammensatte IP-TV-løsninger, telepresence og som ren it-tjenesteleverandør.

LEGENDEN OG GRUNNLEGGEREN

  • Ren Zhengfei (67) vokste opp i en avsidesliggende fjellandsby i Guizhou-provinsen.
  • Startet på utdannelsen hos Chongqing-instituttet for ingeniørteknikk og arkitektur i 1963. Ble deretter ansatt i et ukjent ingeniørselskap til 1974, da han vervet seg til ingeniørkorpset i Folkets Frigjøringshær.
  • Han utmerket seg etter hvert i tjenesten, sluttet seg til kommunistpartiet i 1978 og ble invitert til Partikongressen i 1982. I 1983 var militærkarrieren slutt etter at Kina la ned hele ingeniørkorpset.
  • Jobbet deretter i logistikkavdelingen til oljeselskapet Shenzhen South Sea Oil Corporation til han stiftet Huawei i 1987. Han ble toppsjef for selskapet i 1988 og har holdt posisjonen siden.
  • Zhengfei skal være en stor strateg, men er samtidig myteomspunnet fordi han etter eget ønske har overlatt all kommunikasjon med utenlandske medier til underdirektører. Hans tilknytning til militæret har derfor vært et tilbakevendende tema for Huawei i årevis - også i Norge.

    Kilde: Federation of American Scientists

Hvorfor vestlige hysj-tjenester nøler med å omfavne Huawei:

  • USA, oktober 2009: US-China Economic and Security Review Commission plasserte Huawei i sammenheng med kinesiske myndigheter og cyberkrigføring. Under doktrinen ''Local war under informationised conditions”(LWUIC) vil Kina samordne sin militærkapasitet på land, til sjøs, i lufta, i verdensrommet – og ”i det elektromagnetiske spekteret”, ifølge en rapport. ”(Huawei) oppsto fra et statlig forskningsinstitutt og får fortsatt finansiering og annen støtte fra Folkets Frigjøringshær”, het det.

  • Australia, september 2009: Australias etterretningsorgan ASIO satte i gang etterforskning etter en alarm fra Huaweis egne australske ansatte. Det ble påstått at Huawei ansetter personer tilknyttet Folkets Frigjøringshær, at lokal arbeidskraft systematisk byttes ut med kinesisk og at sjefene holder jevnlige møter med kinesiske myndighetsutsendinger på ambassader og konsulater. Huawei rykket ut og kalte anklagene grunnløse.

  • India, august 2009: Som et av mange eksempler på indisk motvilje mot kinesiske selskaper, la Indiske myndigheter ned forbud mot å benytte Huawei og andre kinesiske leverandørers utstyr i «grensenære områder», nærmere bestemt i regionene ved grensen mot Pakistan og Kina. Bakgrunnen var råd fra indisk etterretning og fra forsvarsdepartementet. Økende fokus på gjentatte hackerangrep skapte frykt for at kinesiske interesser kunne utnytte telekomleverandørenes utstyr til å koordinere og skjule cyberangrep.

  • Storbritannia, mars 2009: Britisk etterretning advarte egen regjering om at Huawei-utstyr levert til British Telecom allerede kunne være kompromittert, med skjulte modifikasjoner og bakdører for å skjule hackerangrep. Det flunkende nye BT-nettet ble fryktet å kunne bli avlyttet, forstyrret via fjernstyring eller til og med «permanent satt ut av spill», med katastrofale følger for Storbritannias systemer for strøm, vann- og matdistribusjon, samt transport- og finanssystemer.

  • USA, februar 2008: Amerikansk etterretning slo alarm da Huawei forsøkte å få kontroll over 3Com, en leverandør av sikkerhetsprogramvare til det amerikanske forsvaret. Hensynet til nasjonal sikkerhet fikk kongressen til å blokkere aksjekjøpet. Så sent som i 2011 har Huawei på lignende måte, og med samme begrunnelse, både fått blokkert kontraktsinngåelser og blitt forhindret fra å konkurrere om landsdekkende LTE-kontrakter.

  • Japan, juli 2004: Fujitsu Computers anklaget Huawei for industrispionasje etter at en av deres ansatte ble tatt idet han tok ulovlige bilder under en handelsmesse i Chicago. FBI ble koblet inn i saken. Huawei uttalte at den ansatte opererte på egen hånd, ikke snakket engelsk og trolig ble forvirret.

  • USA, januar 2003: Cisco gikk til søksmål mot Huawei for patenttyveri. Cisco mente Huawei blant annet hadde kopiert Ciscos IOS-software og ulovlig benyttet en rekke andre Cisco-patenter, blant annet innen ruterteknologi. Saken ble løst utenfor rettssalen etter at Huawei modifiserte enkelte av sine produkter.

(Kilder: NYTimes, The Australian, The Times, Reuters, Times of India)

Huaweis imageproblem

ZTE og Huaweis store problem er «guilt by association» –  Kinas Folkets frigjøringshær har nemlig en av de mest aggressive militærdoktrinene for elektronisk krigføring, og må finne seg i å være hovedmistenkt i en rekke av historiens største cyberoperasjoner – tross at anklagene alltid er blitt kategorisk benektet.

Her er et utvalg mer eller mindre veldokumenterte grunner for at vestlige hysj-tjenester generelt nøler med å omfavne kinesiske teknologiaktører:

  • 2001: «Code Red»: En dataorm i mange varianter fra juli 2001, som infiserte over 300 000 maskiner i USA. Ormen var tidsbestemt: Fra dag 1–19 spredte den seg, dag 20–27 samkjørte den infiserte maskiner til tjenestenektangrep mot offentlige nettsteder, før den gikk i hvilemodus ut måneden. Det krevde felles innsats fra myndighetene og USAs nettleverandører for å hindre ormen fra å gjøre stor skade. Nettsteder som gikk ned, fikk påskriften «Hacked by Chinese».
  • 2003/2004: Operasjon «Titan Rain»: Koordinerte angrep på offentlige og private datasentraler i USA, trolig med forsvars- og industrispionasje som hensikt. Lockheed Martin, Sandia National Laboratories (hvor hovedtyngden av USAs atomvåpen blir designet) og Redstone Arsenal (huser blant annet fly- og missilkommandoen) var blant dem som ble rammet. Angrepet ble lokalisert fra Kina, og er i ettertid antatt å ha militært utspring.
  • 2009: GhostNet-angrepet: Oppdaget i mars 2009 etter 10 måneders gransking fra kanadiske Information Warfare Monitor. Spionprogramvare koordinert fra kinesiske servere samlet informasjon fra interne offentlige datasystemer i hele 103 land. Ambassader, utenriksdepartementer og andre offentlige etater ble særlig rammet. Et tidlig fokus på eksiltibetanske miljøer styrket mistanken mot Kina.
  • 2009: Operasjon Aurora: Også kjent som Google-Kina-konflikten. I et av tidenes mest sofistikerte og koordinerte angrep greide kinesiske cyberangripere å hacke gmail-kontoer til kinesiske dissidenter og samtidig stjele interninformasjon fra it-tungvektere som Adobe, Yahoo! og Symantec, foruten Google selv. Angrepet førte til en fortsatt betent konflikt mellom Google og kinesiske myndigheter, og diplomatiske problemer på statsnivå.
  • 2011: «Shady RAT»-operasjonen: En «pågående og målrettet operasjon utført av én spesifikk aktør» fra midten av 2006 og fram til i dag. Angrepene har rammet minst 72 organisasjoner, deriblant våpenleverandører, globale konserner, FN og Den internasjonale olympiske komité (IOC). Valget av angrepsmål (blant annet antidopingbyrået WADA) og timingen (i tiden rundt Beijing-OL i 2008) er blant mange momenter som peker i retning av Kina.

«Så er vi i gang igjen», tenkte de nok denne uka, Huawei-lederne i både Norge og verden for øvrig:

Da den amerikanske kongressens etterretningskomité videreførte USAs allerede veletablerte skepsis mot det kinesiske selskapet, kunne en velkjent mediedynamikk gjenta seg:

Huawei-kontrakter verden over får nå ny aktualitet i sine respektive land, siden leverandøren påstås av verdens eneste gjenlevende supermakt å være en proxy for den aggressive cyberstrategien til Folkets Frigjøringshær.

Spørsmålet er jo legitimt: «Kan vi være trygge? Kan amerikanerne ta så feil?»

Og ganske riktig – i dag har både Aftenposten, NRK og alle landets aviser med NTB-abonnement nok en gang gjenoppdaget det: At det samme Huawei som er bannlyst i USA, er identisk med det Huawei som i dag sluttfører sin mest prestisjetunge leveranse her til lands: I dag får Telenor-kunder 4G .

Historien gjentar seg

Ikke alle husker at de samme sakene ble skrevet for nærmere tre år siden, da kontrakten som i dag kulminerte i storstilt Telenor-lansering ble underskrevet.

«Frykter spionasje på Telenors mobilnett» meldte et samlet Presse-Norge, og her i TU skrev vi mammutsaken «Den røde fare», der vi ble de første til faktisk å besøke selskapet i Norge.

Den gang publiserte vi blant annet grafikken under – en «syndeliste» så lang og skremmende at selv Huawei fortsatt har den hengende til skrekk og advarsel på oppslagstavla i selskapets norske avdelingskontor på Fornebu.

HUAWEIS KONFLIKTFYLTE VERDEN: Da TU sist gjorde opp status, var Huawei allerede omstridt i store deler av verden. Siden har anklagene og påstandene mot selskapet bare fortsatt. Teknisk Ukeblad

Men for å forstå perspektivet til dette både beundrede og fryktede selskapet litt bedre, må TU flytte seg til dragens rede i Kina.

Den spede begynnelsen

Vi må også tilbake til året 1987: Den kinesiske kystbyen Shenzhen har færre innbyggere enn Trondheim, og er med vestlige øyne fortsatt bare en ubetydelig kartflekk nær Hong Kong.

Det er sju år siden Kinas den gang sterke mann, Deng Xiaoping, gjorde det utenkelige: Åpnet landet forsiktig mot Vesten ved å erklære nettopp denne byen som Kinas aller første «spesielle økonomisk sone».

Ren Zhengfei Huawei
GÅTEFULL: Grunnlegger og CEO Ren Zhengfei er utspinget til mange av kontroversene rundt Huawei (se fakta til høyre). Arkiv
Ren Zhengfei, en 43 år gammel ingeniør og eks-sambandsoffiser i hæren, har samtidig gått lei av jobben i logistikkavdelingen til oljeselskapet SSSOC.

Garasjebedriften Huawei Technologies oppstår, fra en startkapital på snaue 20 000 kroner.

Tidenes raskeste byplanlegging

25 år senere: Ren Zhengfei nærmer seg pensjonsalder med status som Kinas mest innflytelsesrike næringslivsleder, tross at han har ry på seg som notorisk mediesky og aldri har gitt et sitat til et internasjonalt medium.

Garasjeselskapet hans har over 120 000 ansatte og en anslått 2011-omsetning på 186 milliarder kroner, 135 av milliardene en tilvekst de siste fem årene alene.

I det en gang søvnige Shenzhen vet man i 2012 knapt hvordan byen skal håndtere sine nå smått utrolige 12 millioner innbyggere. Hong Kong er blitt lillebror. New York også, for den saks skyld.

Spiren til den elleville veksten, Deng Xiaopings kapitalistiske eksperiment, høster folkets takknemlighet fra enorme bannere i sentrum.

Det er med dette bakteppet at TU busses rundt som Norges representant i monsunregnet, sammen med avisene Dagens Nyheter (Sverige), Berlingske Tidende og Jyllands-Posten (Danmark) og Talouselämä (Finland).

Shenzhen, Kina, Huawei, paraply, monsun, Deng Xiaoping
Det er med dette bakteppet at TU busses rundt som Norges representant i monsunregnet, sammen med avisene Dagens Nyheter (Sverige), Berlingske Tidende og Jyllands-Posten (Danmark) og Talouselämä (Finland). FRIHANDELENS LANDSFADER: «Hold fast ved Partiets linje – vi vil ikke vike på hundre år», sier den kinesiske teksten på lojalt manér. Men det er mannen bak Kinas flørt med markedsøkonomien, Deng Xiaoping, ikke Mao Zedong, som hylles i Shenzhen sentrum. Leif Hamnes

Den store sjarmoffensiven

Det utvalgte nordiske reisefølget danner første bølge i noe som visstnok skal bli vanligere etter hvert: Vestlige journalister på besøk hos et av verdens mest hurtigvoksende selskaper, telegiganten Huawei – i Kina.

I sann kinesisk språktradisjon snakkes det nemlig innad i Huawei om 2012 som «Year of the Brand», Merkevarens År.

Huawei (oversatt: «Kina har evnen») – selskapet som i Norge blant annet besørger fornyingen av selve ryggmargen i norsk digital infrastruktur, Telenors mobilnett – skal bli mer åpne, synlige, deltakende og inkluderende.

Les også: Mobilnettet blir kinesisk

Det er samtidig underforstått at vi er invitert til Kina for å bli sjarmert, overbevist og, ifølge de mest skeptiske, antakelig manipulert.

Slik det er for PR-framstøt flest, er målet med det hele åpenbart nok selv om det aldri uttales:

Som nordiske sannhetsvitner skal vi rapportere tilbake til hjemlandet om den nye åpenheten og ærligheten vi møter – om at selskapet som så ofte har møtt Frykter spionasje på Telenors mobilnett , helst vil konsentrere seg om å lage banebrytende teknologi med sitt unge og fremadstormende ingeniørkorps, og slett ikke er så fremmed og farlig som vestlige etterretningsbyråer skal ha det til (flytt blikket til høyre om du vil ha eksempler).

Les også: Den Røde Fare

Oppsøker kulturkrasj

En jevn strøm av høflige smil, akkurat passe faste håndtrykk, endeløse landskaper av nyvasket marmor og gode smørbrød sørger til enhver tid for at eventuelle negative tanker aldri får fotfeste i journalistenes hoder idet vi entrer «teknologiforstaden», som kineserne selv kaller Huaweis hovedkvarter i utkanten av Shenzhen.

SAMSUNG             Huawei
En jevn strøm av høflige smil, akkurat passe faste håndtrykk, endeløse landskaper av nyvasket marmor og gode smørbrød sørger til enhver tid for at eventuelle negative tanker aldri får fotfeste i journalistenes hoder idet vi entrer «teknologiforstaden», som kineserne selv kaller Huaweis hovedkvarter i utkanten av Shenzhen. SKRYTEVEGGEN: Huawei er stolte av sin nye åpenhet. Utenlandske delegasjoner, TU inkludert, havner på denne veggen etter endt besøk. Leif Hamnes

Vi er i foajeen på administrasjonsbygningen: En kinesisk presseattaché gjeter journalistflokken tettere sammen og vinker fram en fotograf, som knipser et skrytebilde før han like lynraskt forsvinner.

Mindre enn fem minutter senere og noen etasjer lenger opp, idet vi loses inn til hver vår komfortable stol, står et sirlig innrammet eksemplar av gruppebildet fra foajeen allerede plantet på møtebordet.

– Kinesisk effektivitet, kommenterer en ventende Richard Brennan tørt.

Richard Brennan Huawei
– Kinesisk effektivitet, kommenterer en ventende Richard Brennan tørt. INN I EN NY FASE: Huawei er allerede kjent og respektert i bransjen – nå står myndigheter og folk flest for tur, fastslår Huaweis Richard Brennan. Leif Hamnes

Den første Huawei-toppen vi treffer er altså erkeamerikansk, snakker ikke et ord kinesisk, og sier selv at han ble ansatt på heller tilfeldig vis og utelukkende fordi han er vestlig og «tenker annerledes» enn sine kinesiske kolleger («det tar litt tid å venne seg til at individuell tenkning viker for gruppekonsensus», som han sier).

Å bevisst ansette utlendinger for å være såkalt «disruptive» er en del av strategien for å bryte ned kulturforskjellene, forteller han.

Som sjef for Huaweis internasjonale standardiseringsarbeid og med 25 år i AT&T bak seg, tror Brennan riktignok ikke at Huawei trenger PR-skippertak av denne typen for å vinne faglig respekt og tillit fra bransjen på området hvor de i dag er størst – teleinfrastruktur.

– Huawei var knapt nok til stede, og uansett et nokså underlig og innadvendt skue, på internasjonale konferanser da jeg først ble oppmerksom på dem i 2002. Nå er vi blant de drivende kreftene i 136 standardiseringsorganisasjoner, med leder- og styreverv i svært mange av dem. Du får automatisk respekt og anerkjennelse på den måten, sier Brennan.

Han innrømmer samtidig at Huawei nå trenger å skaffe seg et navn også utenfor fagkretser, om de skal vokse som de vil.

Merkekrig på flere fronter

En ny og tredelt strategi ble følgelig meislet ut i 2011: Carrier (operatører), Consumer (duppeditter) og Enterprise (forretningsløsninger).

SAMSUNG             Huawei
En ny og tredelt strategi ble følgelig meislet ut i 2011: Carrier (operatører), Consumer (duppeditter) og Enterprise (forretningsløsninger). TAR OPP KAMPEN: Eksempel på videokonferanseutstyr fra Huawei, som (etter sigende med en brøkdel av linjekapasitetsbehovet) skal kunne ta opp kampen med Cisco & co. Leif Hamnes

Fra før er altså Huawei nest størst innen global teleinfrastruktur, med konkurrenter som Ericsson, NSN og Alcatel-Lucent.

Heretter vil Huawei dessuten gå i strupen på Apple/Nokia/Samsung på mobiler og nettbrett, Oracle/Amazon/IBM/Microsoft på Cloud Computing – og Cisco (Tandberg)/Polycom på videokonferanser, for å nevne noen av utallige områder det satses på.

Huaweis bedrifts-it-satsing inneholder eksempelvis også eForvaltning og eHelse, som hver fortjener sin lange avhandling (noe journalistene selvsagt også får).

Hele tiden: Ende-til-ende – Huawei tilbyr hele verdikjeden: svitsjer, rutere, datasentre, forbrukersnadder, software, tjenester, sikkerhet, rådgivning.

Men minst like interessant: Kineserne satser altså hardt på produkter og tjenester som krever nesten grenseløs tillit mellom kunden og leverandøren.

– Når det gjelder håndsett har vi markedsklare produkter og en klar strategi. Bedriftsmarkedet er mer usikkert – mer langsiktig, om du vil. Huawei har uansett som klart mål å bli den første globale merkevaren som vokser ut av Kina, sier Brennan.

SAMSUNG             Huawei
MALINGEN KNAPT TØRR: Huawei-ansatte står klare til å guide vestlige besøkende gjennom den største av flere nybygde produktutstillingssaler. Leif Hamnes

(Ett av Brennans «markedsklare produkter»: Verdens tynneste smarttelefon lansert )

Ingen dekkoperasjon

En del av den nye jobben med å «brande» Huawei er utvilsomt å vise fram mest mulig av det som foregår på den enorme Huawei-campusen til journalister (dog med fotoforbud), for å etterlate minst mulig rom for surmagede konspirasjonsteorier.

Ikledd vernebriller loses vi gjennom det nesten i overkant overdådige og Versailles-lignende senteret for pålitelighetstesting, som rommer simuleringer av alt fra ekstreme datamengder til rystelser og ekstremtemperaturer.

Huawei Shenzhen
DETTE ER EN TESTLAB: Huaweis monumentale senter for miljøtesting av diverse prototyper leies også av konkurrenter. Huawei
 En lett nervøs kinesisk ingeniør med navnet Tiger (som har fått vite at vi er innkjøpssjefer og ikke journalister, får vi senere forklart) framfører detaljerte beskrivelser om ytelse og tekniske spesifikasjoner på ikke veldig forståelig engelsk.

Om informasjonsverdien bare er sånn passe, kan TU i det minste rapportere hjem at vi ikke blir utsatt for en propagandaoperasjon med skuespillere i hvite frakker:

Idet vi bryter stillheten og stiller et litt lumpent teknisk spørsmål relatert til frekvensutnyttelse og LTE-standarden, våkner nemlig det umiskjennelige nerdeinstinktet hos Tiger – en glede og entusiasme som ikke lar seg forfalske av en ikke-teknolog.

Detaljer utelates her, leseren skjønner tegninga.

Ingeniørhæren

Vi geleides videre til noe Huawei er tydelig stolte av: «Universitetet», et bygningskompleks komplett utstyrt for å videreutdanne inntil 2000 nyansatte.

Og nyansatte er noe det til enhver tid finnes mange av. I to år tilbys de ferske Huawei-ingeniørene, rekruttert gjennom et årlig «roadshow» til Kinas toppuniversiteter, husrom i det enorme internatområdet.

Huawei Shenzhen
HUAWEI-UNIVERSITETET: 155 000 m2 står klart til kursvirksomhet for opptil 2000 nyansatte samtidig. Huawei
 Mange av de beste kinesiske hodene søker seg til nettopp Huawei fordi gjennomsnittsalderen er lav og det går an å gjøre rask karriere, blir vi fortalt.

Start-grunnlønna er i hvert fall neppe grunnen: For en Huawei-ingeniør er det for tida 6000 kroner.

Riktignok er det bare rundt halvparten av den totale månedslønna. Den siste halvparten er bonuser og utbytte fra den aller viktigste motivasjons-gulroten: Å eie Huawei-aksjer, opplyser den globale kommunikasjonssjefen for Huawei, singaporske Ross Gan, og røper litt av oppskriften:

– Du må være kinesisk statsborger og ansatt i minst to år for å bli aksjeeier. Hvor mange aksjer du får kjøpe avhenger av en halvårlig evaluering, sier han.

– Har aksjeverdien noensinne gått ned?

– Jeg tror ikke det, men vi prøver å holde de yngste ingeniørene på tå hev: At dette er en deling av risiko, ikke bare profitt. I mange år var utviklingen i selskapet i beste fall OK, og i hvert fall ikke den veksten vi har i dag. Først flere år etter it-boblen var Huawei-aksjen noe som betalte seg, sier Gan.

Vokser på kriser

Og uansett utfall av omdømmeoffensiven i Vesten:

Huaweis skarpeste ammunisjon på veien til verdensherredømme vil alltid være de 53 000 (nær halvparten) ingeniørene og akademikerne som driver forskning og teknologiutvikling – enten ved dedikerte FoU-sentre i Kina, India, Russland, USA, Tyskland, Italia og Sverige – eller ved ett av de tjuetalls såkalte Joint Innovation Centres rundt om i verden, hvorav Telenor på Fornebu er ett.

– Ikke vår jobb å drive grunnforskning

I snitt går 10 prosent av den årlige totalomsetningen rett inn i FoU, noe som i 2010 ble over 15 milliarder kroner – tre ganger mer enn Norges samlede innskudd til det nå nedlagte Forskningsfondet samme år.

Huawei Shenzhen
KOLOSS: FoU-senteret i Shenzhen overgår de fleste andre i ren størrelse. Huawei
 

Det er tøft å overbevise en klassisk aksjonær på børsen om å opprettholde et slikt investeringsnivå i intellektuell kapital.

Men Huawei eies altså 98,58 prosent av de ansatte selv (resten av grunnleggeren Ren Zhengfei), med det resultat at selskapet blåser i kortsiktige børskurser og kvartalsrapporter.

Det betyr også at Huawei i lange perioder kan droppe utbytte for å tenke langsiktig også i krisetider.

Det siste ble spesielt tydelig da selskapet gjorde oppsiktsvekkende store sprang på både teknologi og markedsandeler akkurat i årene etter dotcomkollapsen og nå senest etter 2007, forteller Ross Gan.

– Vi har selvsagt vurdert å gå på børs. Men selv om vi skulle ønske det, tillater ikke loven i Kina børsnotering av selskaper med over 200 aksjonærer. Vi har 50 000, smiler han.

Huawei Shenzhen
– Vi har selvsagt vurdert å gå på børs. Men selv om vi skulle ønske det, tillater ikke loven i Kina børsnotering av selskaper med over 200 aksjonærer. Vi har 50 000, smiler han. SATSER DER ANDRE KUTTER: Huawei er løsrevet fra børs, noe som skaper handlingsfrihet i krisetider - men også næring til spekulasjonene om selskapets motiver og mulige støttespillere. Huawei

Verden omfavner ikke Kina

Når Huawei nå etter eget utsagn skal bli første globale merkevare til å «vokse ut av Kina», er det en bevisst ordbruk som ikke regner kinesiskeide merker som Lenovo (slo gjennom ved å kjøpe IBMs pc-divisjon) og hvitevaregiganten Haier (fjernet alt som ikke låt tysk i navnet etter en joint venture med tyske Liebherr på 90-tallet) i samme kategori.

Men det finnes ingen ferdig kakeoppskrift for Ross Gan og Huaweis store prosjekt. «Når får Kina sin første globale merkevare?» har vært en gåte for verdens markedsførere og bransjeanalytikere i en årrekke allerede.

Med Kinas nåværende status som verdens nest største økonomi har spørsmålet gradvis endret seg i retning av «Hva er det som gjør at verden ikke omfavner kinesiske merker?»

På MillwardBrowns 2011-liste over verdens 100 mest verdifulle varemerker, dominerer selskaper fra i hovedsak USA og deretter Japan, Tyskland og Sør-Korea, med noen innslag fra Frankrike, Sveits, Storbritannia, Sverige, Nederland, Italia og Spania.

Kina har tre statlige banker og et forsikringsselskap inne på lista.

Høyest plassert er søkemotoren Baidu på 29. plass, som kun kinesiskspråklige kan bruke. China Telecom er på 91. plass, Huawei er ikke inne i det hele tatt.

Den kinesiske brannmur

Slike kåringer viser også at det amerikanske markedet teller klart høyest.

I Huaweis tilfelle er mye av motvinden – spesielt i USA – knyttet til mistanker om militært samarbeid med myndighetene i Kina, ofte nevnt blant verdens mest aktive innen cyberkrigføring- og spionasje (se urovekkende lange faktabokser lenger opp til høyre).

 

Ross Gan Huawei
FRYKTER KINA-FRYKT: Huaweis globale kommunikasjonssjef Ross Gan mener Huawei som kinesisk selskap tas urettferdig til inntekt for alt kinesiske myndigheter gjør. Leif Hamnes
 

 Ross Gan erkjenner at USA-markedet bare utgjør 1 prosent av gigantens omsetning, tross at 70 prosent kommer fra markeder utenfor Kina.

– Det er et stort marked i absolutt størrelse. Men ikke relativt, nei. I USA er vi på en svært offentlig måte blitt forhindret fra å levere løsninger selv om kunden mener den er best, sier han.

– Dere er nylig blokkert fra å konkurrere om en nasjonal LTE-utrulling i USA, og har fått både kontrakter og oppkjøp stoppet også tidligere. Gjør Kinas aggressive cyberprofil det vanskelig for Huawei?

– Vi håper jo at folk skal stille seg et rasjonelt spørsmål: Er det fornuftig for et globalt selskap på vår størrelse, som i motsetning til mange andre kinesiske selskaper ikke er statseid, å skulle risikere å tape all den troverdigheten vi møysommelig har bygget opp i 25 år? Vi har aldri hatt en større konflikt med en kunde over sikkerhetsspørsmål, sier Gan.

Om TUs spørsmål spilte noen rolle, vites ikke. Men to dager etter vårt besøk spisser Ross Gan budskapet ytterligere, i et foredrag i Singapore senere referert hos Holmes Report.

Nå nevner han sinofobi, angst for kinesere, som en av de fremste hindrene for spredningen av Huawei-varemerket:

– Kinesiske selskaper er blitt en proxy for staten Kina, vi blir automatisk linket til større politiske og økonomiske hensyn. Dette er nå blitt en dynamikk som alle kinesiske selskaper må ta på alvor om de vil ekspandere globalt, uttaler han.

Mange logoer, et fabrikkgulv

De internasjonale merkevaregigantene, som altså har lyktes der Huawei og alle andre kinesiske selskaper hittil har feilet, har sin egen og helt spesielle tilstedeværelse i nettopp Shenzhen.

Underveis til flyplassen på vei til Huaweis andre maktsentrum i Kina, FoU-senteret i Shanghai, passerer bussen med journalister det vi først tror er en grenseovergang:

Uniformerte vakter bevokter et titall tollstasjoner satt opp på rekke langs en drøyt 40 meter bred port. Alle kjøretøyer på tur inn eller ut blir tilsynelatende gjennomsøkt, kanskje på jakt etter mulige piratmodeller av iPhone 5 ment for Shanghais bakgater.

– Foxconn City, peker sjåføren ivrig, og vi skjønner at det er snakk om den Taiwan-baserte elektronikkprodusenten Foxconns aller største og mest beryktede produksjonsanlegg, Longhua Science & Technology Park – fortsatt belastet med et rykte for å drive sine ansatte til selvmord på jobben.

Stedet er utgangspunkt for mye av snakket om «kineserne tar over verden» og «verdens fabrikkgulv».

På konstant høygir og liten plass produserer de snaut 500 000 Foxconn-ansatte her det meste av snadderet globale merkevarer som Apple, Dell, Nokia, HP – for å nevne noen – setter sine velkjente logoer på.

Ukjent kjempe

Men selv om også Huawei er på Foxconns kundeliste, er statusen foreløpig langt mindre for den røde Huawei-blomsten.

En flytur senere søker journalistflokken svar på «den kinesiske gåten» fra mannen som er ansvarlig for global merkevarebygging av wireless-løsningene til Huawei, svenske Lars Bondelind.

Lars Bondelind Huawei
En flytur senere søker journalistflokken svar på «den kinesiske gåten» fra mannen som er ansvarlig for global merkevarebygging av wireless-løsningene til Huawei, svenske Lars Bondelind.IKKE I MÅL: Branding-sjef Lars Bondelind tror Huawei-gjennombruddet ligger rett rundt hjørnet, men tror manglende kunnskap om merkevarebygging er Kinas akilleshæl. Leif Hamnes

Som nok en vestlig «overløper», attpåtil med fortid i Ericsson, vet den Shanghai-baserte svensken mer enn de fleste om hvilke kulturforskjeller Huawei må overvinne for at du og jeg skal lære oss å elske noe fra Kina.

– Også jeg lurte vel ærlig talt en stund på om de bare ville tømme hjernen min og kaste meg ut etterpå. Men jeg er ikke et vestlig alibi i staben, heller et uttrykk for genuint ønske om endring. Det er ganske åpenbart at den kinesiske tilnærmingen til merkevarebygging ikke er moden nok, sier Bondelind.

Under falskt flagg i Sverige

Om den mytiske og mektige toppsjefen Ren Zhengfeis evne til aldri å få bildet sitt i avisen, med alle de PR-messige komplikasjonene dét fører med seg, sier Bondelind bare at det er «et personlig valg».

Han nevner heller et annet skrekkeksempel – fra da Huawei etablerte seg i Sverige, men der man fordi det var på prøvebasis ikke ville etablere Huawei-navnet før ting ble mer permanent.

– «Atelier Telecom» var det svenske navnet på Huawei i fire år. Vi var for så vidt åpne med Huawei-tilknytningen til jobbsøkere og andre som spurte, men noen var altså av en eller annen grunn redde for å sette det riktige navnet på det, sier Bondelind.

Reaksjonen ble som de måtte bli: Høylytte spekulasjoner om «både det ene og det andre skjulte motivet», ifølge Bondelind.

– Og det er derfor jeg sier at vår branding ligger bak de beste. Forståelsen av hvordan slike ting blir tolket av markedet, var rett og slett ikke til stede. Og vi er fortsatt ikke helt på høyden, sier han.

– Men om så skjer, er verden klar for et kinesisk merke?

– Ja, jeg tror verden er like klar for kinesiske merker som den i sin tid var for japanske og deretter koreanske biler. Først latterliggjort, deretter anerkjenner man at det bygges med kvalitet. Men hva branding egentlig er, har ikke kineserne forstått godt nok riktig ennå. Vi ser andre gjøre smarte og gode kampanjer, mens vårt eget slagord er for komplisert: «Enriching life...eh...by...»

Bondelind klør seg litt beskjemmet i hodet, trekker på skuldrene og smiler oppgitt:

– Nei, det illustrerer vel litt av poenget – jeg klarer ikke å huske det selv en gang.

SAMSUNG             Huawei
LOGOENS ÅR: Huaweis øye for detaljer forplanter seg også til dem som har som jobb å børste sanden i hovedkvarterets mange askebegre. Om noen fortsatt skulle være i tvil: Merkevaren skal ut til folket. Leif Hamnes


 

  • PS: Her på berget skapte Telenor-kontrakten brudulje i 2009, og TUs lett konspiratoriske "Den Røde Fare"-oppslag fra primo 2010 pryder visstnok fortsatt veggen i Huawei-lokalene på Fornebu.
  • PS 2: Slagordet til Huawei er «enriching life through communication», ifølge selskapets egne brosjyrer.
  • PS 3: For den som mener å kjenne igjen store deler av denne teksten: En tidligere versjon av denne saken ble publisert i  TU 01 - 2012



     

Mer:

Den omstendelige historien om Kinas mineralmonopol

Kina kaprer Telenor-topp

Lover raskere mobilnett

Deler på storkontrakt med Netcom

Kinesisk Telenor-nett i Sverige

Netcom bygger om alt

Huawei blir utfordrer i mobilmarkedet

Mer LTE fra Telia Sonera

Tester fremtidens mobilkommunikasjon