– Dette feltet har fantastiske reservoaregenskaper. Feltet ligger grunt og nært kysten, fortalte prosjektdirektør, Øyvind Reinertsen på Statoils energiseminar i Bergen forrige uke.
Han er overbevist om at dette blir en enkel og rimelig utbygging. Men Statoil og partnerne ser også klare utfordringer på grunn av feltets størrelse.
– Det er en enorm undergrunn vi skal kartlegge. Feltets utstrekning er hele 180 kvadratkilometer. Det er også bakgrunnen for at volumspennet er så stort.
Les også: Gigantfeltet i produksjon fra 2018
Teppeboring med avgrensningsbrønner
Lisenseierne ser derfor for seg nærmest en teppebombing eller teppeboring med avgrensningsbrønner fremover. I første omgang bare seks brønner. Lundin har allerede gjennomført to, mens Statoil har alle sine tre igjen.
Men siden vil det trolig komme et betydelig antall nye avgrensningsbrønner, etter det Reinertsen har grunn til å tro.
– Antall og detaljer om dette er ikke avgjort og det vil være avhengig av hva vi finner fremover. Det vil også være avhengig av hvordan vi gjennomfører den fasede utbyggingen. Feltets størrelse gjør at vi velger en faset utbygging. Vi starter på ett sted og utvider etter hvert når vi får mer kunnskap om reservoaret.
Les også:
Teamarbeid
Uansett hva som blir besluttet i de kommende årene, må arbeidet skje i nært samarbeid mellom partene i de to aktuelle lisensene; 501 og 265.
– Det er ingen tvil om at de to funnene som ble gjort i henholdsvis 2010 av Lundin og 2011 av oss er ett og samme felt. Derfor må vi også finne felles løsninger, ellers blir det ingen løsning i det hele tatt, sier han og viser også til regelverkets krav om samordning for felt som strekker seg over lisensgrenser.
– Preunit-avtalen vi er blitt enige om, regulerer arbeidet frem mot PUD.
Som kjent skal Statoil lede dette arbeidet og teamet skal sitte i Stavanger. Øyvind Reinertsen er også teamets leder.
Les også: Vil bygge ut på fem år
Trolig stålunderstell
Selv om valg av konseptløsning for første fase ikke skal tas før i 2013, skiller det seg nå ut klare alternativer.
– Det er selvfølgelig for tidlig å si hva som er aktuell løsning for plattform, men noen alternativer skiller seg klart ut. Vi må selvfølgelig vurdere alle løsninger: Flyter, betong eller stålunderstell. Vi håper allerede å kunne snevre inn alternativene til sommeren, forteller Reinertsen og minner om at dybden kun er 110 meter i det aktuelle området.
Ifølge Reinertsen favoriserer denne dybden klart stålunderstell. Betong er rimelig uaktuelt uansett, skinner det gjennom.
– Hvis vi ser på hvilke løsninger vi og andre har valgt for denne havdybden tidligere, er det klart stålunderstell som skiller seg ut, sier Reinertsen.
Han viser blant annet til plattformene på Grane, Gudrun, Sleipner B og Dagny.
Åpent om plattformboring
På spørsmål om det er aktuelt at plattformen også får anlegg for plattformboring, er det også noe som samarbeidsgruppen skal se på fremover.
– Dette vil vi ha en formening om ved slutten av året. Vi skal vurdere både plattformboring og mobilboring. Når vi begynner å bore i 2016, har vi hatt mange muligheter til å skaffe oss den kapasiteten. Det tar for eksempel ikke mer enn to og et halvt år å bygge en mobil enhet.
Les også:
Ilandføring ved Bergen
– Vi har allerede en ilandføringsløsning som går fra dette funnområdet i dag, nemlig Granerøret som går til Stureterminalen i Øygarden. I dette røret er det noe kapasitet, men ikke kapasitet nok til det som er funnet og det som er bestemt utbygd i dette området. Statoil og Gassco ser derfor på om det er mulig å legge et alternativt rør til land. Her vurderes både Sture og Mongstad.
Et viktig spørsmål er om det er mulig å få til en slik løsning raskt nok, og helst til 2015 allerede, da Lundins Grieg-felt skal starte opp.
– I løpet av høsten vil vi få vite om dette er teknisk gjennomførbart.
Lundin håper at Grieg-feltet skal få benytte det eksisterende Granerøret, men det er klart at det ikke er plass til volumene fra både Draupne, Edvard Grieg og Johan Sverdrup i dagens rør.
– Derfor må vi og partnerne allerede nå se på alternativene.
Driftssenter til Stavanger
Driftssenteret havner etter all sannsynlighet i Stavanger.
– Det er flere forhold vi legger til grunn når vi skal velge lokasjon til en driftsorganisasjon, sier Reinertsen og viser til kravene i Petroleumsloven om blant annet avstand til feltet.
– I tillegg må vi se på hvordan kapasiteten er i egen organisasjon.
Reinertsen presiserer at disse refleksjonene er gitt at Statoil får operatørskapet. Det vil være avhengig av departementets behandling av PUD, når den etter planen sendes inn i 2014.
– Hvis vi blir valgt som operatør så vil driftsorganisasjonen legges til Stavanger. Grunnene til det er mange. For det første er det nærhet til feltet og for det andre passer det veldig godt inn i nedbemanningen og avviklingen av Statfjord-feltet. Når Statfjord-ressursene etter hvert frigjøres, kan de brukes til å bygge opp den nye organisasjonen.
– Vi er i dag åpne med hensyn til alle muligheter og kombinasjoner av disse. Fremover skal vi innsnevre disse mulighetene.
Studier og kontrakter
Ifølge Reinertsen skal partnerne allerede nå i gang med forstudier. Feedstudien ser han for seg skal ut i markedet i begynnelsen av 2014.
Trolig vil de store kontraktene begynne å strømme ut i 2014/2015.
Les også:
Sverdrup kan bli nedprioritert
– De som hevdet at det hastet med oljeleting i Lofoten tok feil
