Nødnettet er et felles og landsdekkende nett for alle nødetatene, eller blålysetatene som de også kalles.
I motsetning til de tidligere analoge nettverkene, som var finansiert på ulike måter, gjerne lokalt, vil investeringene i det digitale nødnettet finansieres i sin helhet av staten. Finansieringen inkluderer også 40 000 radioterminaler som skal erstatte de gamle analoge radioterminalene.
DNK – Direktoratet for nødkommunikasjon – sin oppgave er å overvåke og motta leveransen fra utbygger og levere stabile tjenester til brukerne på vegne av staten.
Første fase av nødnettet er allerede bygget ut og satt i drift i Østfold, Oslo og Akershus og Søndre Buskerud. I juni i fjor besluttet Stortinget å bygge ut nødnett i resten av landet.
Les også: Vil prioritere mobildekning for viktige personer
Stor jobb
Det å bygge ut et landsdekkende nødnett kan sammenliknes med å bygge ut hvilket som helst mobilnett.
Det skal et stort antall basestasjoner til. I kontrakten med staten har Motorola Solutions, som er utbygger (de overtok kontrakten etter Nokia Siemens Networks i februar), en dekningsforpliktelse.
Nødnettet skal dekke byer, tettsteder og veier, og det skal ha en flatedekning av det norske landarealet på ca. 80 prosent. Radioberegninger viser at det trengs rundt 2000 basestasjoner for å oppnå dekningskravet.
Les også:
– Sikrere telenett kan ta år og dag
DSB: – Krisehåndtering kan ikke baseres på mobil
Samlokalisering
Basestasjonene vil i størst mulig grad legges til lokasjoner hvor det allerede er stasjoner for den vanlige mobiltrafikken, men det vil bli bygget noen nye på grunn av dekningskravet.
På grunn av det lave frekvensområdet på mellom 380 og 400 MHz som benyttes, har radiosignalene vesentlig lengre rekkevidde og trenger bedre inn i bygninger enn dagens kommersielle mobilnettverk, som benytter høyere frekvenser.
Selv om det stort sett er terreng og bygninger som bestemmer rekkevidden til signalene, kan en radioterminal være maksimalt 58 km fra basestasjonen den skal få dekning av.
Teknologien som benyttes i det nye nødnettet er den samme som benyttes i store deler av Europa og mange andre land i verden. Den kalles Tetra – Terrestrial Trunked Radio – og er standardisert av den europeiske standardiseringsorganisasjonen – ETSI.
I motsetning til vanlig mobiltelefoni er dette et lukket, kryptert nett hvor brukerne primært snakker sammen i grupper der samtaler settes opp på under et halvt sekund.
.png){kind=logo}
Eksempel på grupper kan være politi eller brannmenn på en utrykning, eller ambulansepersonell og dem som skal motta pasienten. Alle som har valgt en gruppe i radioen vil da høre all kommunikasjon i denne gruppen.
Det er på forhånd definert ulike faste grupper for hver etat, og fellesgrupper som kan benyttes der en eller flere etater skal snakke sammen.
Kontrollsentralen kan også definere nye grupper underveis i en operasjon dersom det skulle oppstå behov for dette. De faste gruppene vil ha et fast geografisk område, men de kan også få tilgang til gruppekanalen i andre områder.
Les også: Dette gjør du når det brenner i tunnelen
Grenseoverskridende
Det pågår også et arbeid for å etablere et grenseoverskridende samarbeid mellom det norske og det svenske nødnettet.
Dette vil gi brukerne i de to landene mulighet til å kommunisere på tvers av landegrensene, samt benytte egne radioer inne i nabolandets nødnett. Det er første gang at ulike lands nødetater får muligheten til å samarbeide på denne måten.
Det er også mulig å ringe mellom nødnettet og andre telenett, slik som fast og mobil telefoni, samt at systemet også vil la brukerne kommunisere med analoge radionett som f.eks. kystradio.
Les også:
– Kraftselskapene bør bruke nødnettet
Datatrafikk
Datatrafikk er viktig i nødnettet.
Tetra-teknologien har flere måter å overføre data på, men sammenlignet med 3G-nettene er det snakk om lave datarater. Nødnettet er ikke beregnet på å surfe på nettet, så lave datarater er godt nok til databaseoppslag, overføring av meldinger, bilder av personer, helsedata og andre viktige opplysninger som trengs i felten.
Det norske nødnettet vil være det første som tar i bruk en ny og raskere måte å overføre data på som kalles TEDS.
Det tillater en datastrøm på opptil 80 kbit/s. Det er vesentlig raskere enn i dagens Tetra og vil kunne benyttes til det meste, utenom å overføre video i HD-kvalitet.
Mange av nødnettetatene bruker i tillegg det vanlige mobilnettet til dataintensive oppgaver.
Les også:
– Datavekst kveler både kapasitet og økonomi
Løsningen telegigantene ikke vil ha
20 ganger så høy datatrafikk i 2016
BASESTASJONENEBasestasjonene i nødnettet vil være utstyrt med skap hvor det kan monteres opptil fire elektronikkort, såkalte carriere eller baseradioer. Hver av dem bruker en båndbredde på 25 kHz.
For at systemet skal ha best mulig tilgjengelighet, er linjene inn til basestasjonen bygget i ringstruktur. Ved et brudd i ringen vil signalene gå motsatt vei og dermed sikre oppetiden i nettet. Alle basestasjonene skal ha backup kraftforsyning i minimum åtte timer, mens 15 prosent skal ha 48 timer. Eventuelt behov for økt strømforsyning er under utredning. |
KONTROLLROMMENEEn svært viktig del av nødnettleveransen er kontrollrommene. Det er til disse publikum ringer inn, og hvor de ulike etatene disponerer mannskapene.
Herfra kontrolleres også hvordan grupper som samarbeider settes opp. Vanligvis er gruppene ferdig definert, hvor alle er koblet til den samme kanalen og kan høre når en av dem trykker for å snakke. De nye sentralene vil få mye ny funksjonalitet som ikke finnes i de eksisterende alarmsentralene. Det er utarbeidet et felles reglement for nødetatene som inneholder rutiner for kommunikasjon internt i den enkelte etat og i samvirke mellom etatene. |
TERMINALENEDet finnes en mange ulike terminaler for bruk i nødnettet. De kan være små og bæres skjult på kroppen av politifolk, eller svært robuste og bæres i beltet eller på skulderen, eller beregnet på fast montasje i kjøretøyer.
Det er lagt svært stor vekt på talekvalitet i terminalene. De må kunne brukes på steder med mye støy. Radioterminalen filtrerer ut bakgrunnsstøy og fremhever talen, noe du ikke kan i et analogt radiosystem. Terminalene kan også fungere selv om det ikke er noe nettverk. Da sender de til hverandre på samme måte som en walkietalkie, i fagmiljøene kalles dette direkte modus. I motsetning til vanlige mobiler kan enkelte radioterminaler også fungere som en repeaterstasjon. Er en bruker utenfor rekkevidde, kan en annen formidle samtalen videre. Disse radioene vil typisk installeres i kjøretøy. I kjøretøyene er det også mulighet for gatewayterminaler, som kobler sammen vanlige gruppesamtaler og radioer som benyttes i direkte modus. |
Les også:
