Disse må undersøkes
Amlo og Bakke peker ut en rekke områder som bør undersøkes nærmere:
- Innhold av klorparafiner i isolerglassvinduer
- Innhold av miljøgifter i XPS-plater
- Innhold av andre stoffer enn PCB i fugemasser
- Innhold av bromerte flammehemmere i EPS
- Innhold av andre stoffer enn bromerte flammehemmere i cellegummiisolasjon
- Innhold av andre stoffer enn PCB i maling
I rapporten heter det at disse materialene/områdene er valgt ut fordi kunnskapen er begrenset og avfallsmengden er stor.
Produkter med miljøgifter
- Rapporten presenterer en liste over produkter man bør være spesielt oppmerksomme på ved riving eller rehabilitering.
- Gulvbelegg av vinyl kan inneholde en rekke miljøgifter som ftalater, asbest og bly; i enkelte tilfeller også PCB. Vinyl gulvbelegg fra før år 2000 inneholder som oftest så høy konsentrasjon av ftalater at det er farlig avfall. Hvorvidt vinyl gulvbelegg fra etter år 2000 inneholder andre miljøgifter er ikke tilstrekkelig undersøkt. Gulvbeleggslister av PVC inneholder nesten alltid så mye ftalater at de er farlig avfall. Vinyl gulvbelegg fra så vel riving som rehabilitering går ofte i dag i restavfallet. Dette er en disponeringsløsning som ikke bør aksepteres dersom ikke belegget først er funnet fritt for miljøgifter.
- Isolerglassvinduer fra etter PCB-perioden kan inneholde store mengder klorparafiner i isolerglasslimet og i gummilistene. Årene 1975 – 1990 synes å være den perioden med størst sannsynlighet for innhold av klorparafiner i vinduer.
- Kabelkanaler av plast inneholder ofte så stor andel bly at de er farlig avfall.
- Takfolier og skaiseter fra før 2000 kan være farlig avfall pga. innhold av ftalater
- Stiv polyuretan til 2003 inneholder med svært stor sannsynlighet KFK-/HKFK-gasser. Dette materialet finnes i garasjeporter, prefabrikkerte kjøleromsvegger og prefabrikkerte isolerte yttervegger iblant annet lagerhaller.
- Cellegummiisolasjon er ofte farlig avfall på grunn av innhold av bromerte flammehemmere, men kan også inneholde andre miljøfarlige stoffer.
Bruken av asbest, PCB og en rekke andre skadelige stoffer er for lengst kartlagt og regler og rutiner for behandling er på plass. Men andre miljøfarlige stoffer har kommet i stedet. De er ikke kartlagt i tilstrekkelig grad.
Vinduer fortsatt utsatt
Norconsult har gjennomført en undersøkelse for Klif, Klima- og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT). Den viser at vinduer kan inneholde miljøgifter selv om de er produsert etter at forbudet mot PCB trådte i kraft.
– Vi har tatt prøver fra 18 vinduer produsert i perioden 1975 til 1987 og funnet klorparafiner i limet i en fjerdedel av dem. Det er et stoff som er nesten like farlig som PCB, forteller Steinar Amlo hos Norconsult.
Miljløkartleggere har hatt mistanke om dette og nå er det dokumentert. Resultatet kan bli at alle vinduer produsert i dette tidsrommet må behandles som farlig avfall.
– Ideelt sett burde det bli tatt prøver, men limet som er benyttet er meget vanskelig tilgjengelig, sier Amlo.
Ftalater i gulv og lister
Norconsult har også funnet at gulvlister av PVC produsert før 2000 inneholder ftalater, det samme gjør gulvbelegg av vinyl. Ftalater har lenge vært forbudt i barneleker, og kan fremkalle astma.
– Det er kanskje det mest kontroversielle funnet fordi det er så mye av disse materialene. Det er langt dyrere å behandle farlig avfall enn restavfall, men innholdet er så høyt at vinyl gulvbelegg fra før 2000 må behandles som farlig avfall så sant det ikke kan dokumenteres at det er ufarlig, sier Katrine Bakke som har arbeidet sammen med Amlo om rapporten.
Bakke anbefaler forbrukerne å benytte miljøsertifiserte bygningsmaterialer og gulvbelegg for å unngå miljøgifter.
Ikke farlig etter 2000
– Det er kun et forbud mot ftalatene i barneleker. Det betyr at det er lov å produsere gulvbelegg med ftalater som gjør gulvbelegget til farlig avfall når det skal kastes. Men vi ser av materialprøver og analyser at etter år 2000 er det trolig ikke produsert gulvbelegg med de farligste ftalatene.
Rapporten er basert på nesten 700 analyseresultater som miljøkartleggere landet rundt har tatt i forbindelse med rivings- og rehabiliteringsarbeider. I tillegg har Klif betalt for 80 analyser.
Det er vanskelig å kartlegge bruken av miljøgifter. Bygg som rives eller rehabiliteres er gjerne mange tiår gamle, og data fra produsentene er ofte ikke tilgjengelig. Befaring og kjemisk analyse av materialprøver er derfor alltid nødvendig. Rapporten fra Norconsult skal være en hjelp til de som utfører miljøkartlegging.
– Det er ikke sikkert at alt farlig avfall identifiseres før rehabilitering og riving. Det er bedre miljøkartlegging i Oslo enn i de fleste andre kommuner og det er som regel bedre i byene enn i distriktene, sier Amlo.
