Effekttariffer

– Slår beina under hele enøk-tankegangen

Mener effekttariffer vil ramme dem som har investert i strømsparing.

Ny nettleie med effekttariffer som setter en pris på bruk av effekt, vil gi mindre lønnsomhet til dem som har investert i solceller. – En kilowattime produsert er en kilowattime spart, sier Solenergiklyngen. Bildet er fra Høgskolen i Hedmark, som i sin tid (2013) hadde Norges største solcelleanlegg.
Ny nettleie med effekttariffer som setter en pris på bruk av effekt, vil gi mindre lønnsomhet til dem som har investert i solceller. – En kilowattime produsert er en kilowattime spart, sier Solenergiklyngen. Bildet er fra Høgskolen i Hedmark, som i sin tid (2013) hadde Norges største solcelleanlegg. (Illustrasjonsfoto: Joachim Seehusen)

Mener effekttariffer vil ramme dem som har investert i strømsparing.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Etter jul kommer myndighetene med forslag til ny nettleie i Norge. NVE ønsker en modell der forbruk av strøm blir billigere, mens det blir dyrere å bruke mye strøm på én gang. Målet er at folk skal spre forbruket sitt bedre, for å få ned forbrukstoppene om morgenen og ettermiddagen.

En bieffekt av den nye nettleien vil være at de som har installert solceller kommer dårligere ut

– Hvis du investerer i lokal sol- eller vindproduksjon kan du i dag stort sett slippe å betale nettleie. Men du trenger fremdeles å ha det nettet som resten har betalt for. Da er det også rimelig at du er med og betaler, sier NVE-direktør Kjetil Lund.

Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen, mener forslaget slår bena under hele enøk-tankegangen som har rådet i Norge siden 1970-tallet.

Les også

– Straffer strømsparerne

Trine Kopstad Berentsen, daglig leder i Solenergiklyngen. Foto: Solenergiklyngen (arkiv)

– Dette rammer dem som har investert i strømsparing, enten i form av varmepumpe, isolasjon eller solceller. Det tror ikke vi at politikerne ønsker, sier Berentsen til TU.

I dag er nettleien i stor grad basert på hvor mye strøm man henter fra nettet. Husstander som produserer strøm selv kommer derfor godt ut.

Men solceller bidrar i mindre grad til å senke effekttoppene på kalde vinterkvelder når sola ikke skinner. Dermed vil solcelle-eiere trolig få langt høyere nettleie med den nye, effektbaserte modellen.

Nettleie

  • Kommer i tillegg til strømregningen som betales til kraftselskapet.
  • Nettleien betales til nettselskapet, og går til bygging og vedlikehold av kraftnettet.
  • Nettleien består av faste avgifter til staten, og avgifter basert på hvor mange kilowattimer man bruker. 
  • Etter nyttår kommer NVE med forslag til en ny modell, hvor hoveddelen av nettleien baseres på hvor mye effekt man bruker – altså hvor mye strøm man bruker samtidig og når på døgnet den brukes.

– Sol og vannkraft er en fin kombinasjon

– Det er veldig urimelig med tanke på energisparing. Enøk er noe politikerne alltid har ønsket, og som Enova er bygget opp rundt. Solceller er ett av flere enøk-tiltak. En kilowattime produsert er en kilowattime spart. Nå blir det straffet, sier Berentsen. 

Både NVE og bransjeorganisasjonen Energi Norge argumenterer for at solenergi ikke bidrar når kapasiteten trengs som mest, nemlig på vinterstid mellom klokka 17 og 20. Dermed har ikke samfunnet noen nytte av den energien, ifølge Kristin Lind i Energi Norge.

Berentsen er lite begeistret for denne argumentasjonen. 

– Solenergi er allerede en kjempefin kombinasjon med det store batteriet, vannkraften. Og ved å produsere strøm lokalt, gjerne kombinert med smarte styringssystemer, kan man kanskje slippe investeringer i nettet, sier Berentsen.

Les også

Sverige støtter hjemmebatterier

Kristin Lind i Energi Norge mener at løsningen er at solenergi-produsenter skaffer seg batteri eller varmelager, for eksempel i en vanntank eller jordvarme.

– Mye av energibruken i huset er varme, så hvis sola kan varme opp vann i huset i løpet av dagen, kan du spare elektrisk oppvarming på kveldstid. Da får man behov for mindre «båndbredde» i strømnettet, sier Lind.

Kristin Lind, Energi Norge. Foto: Ellen Synnøve Viseth

Solenergiklyngen er ikke avvisende til tanken, og viser til at svenske myndigheter allerede gir støtte til hjemmebatterier. 

– Batterier i kjelleren kan bli aktuelt når batterier blir billigere. Eventuelt kan man se på om Enova bør kutte effekttopper ved å støtte batterier. Men hittil har verken NVE eller andre vært villige til å se på det før de innfører effekttariffene, sier Berentsen i Solenergiklyngen.

Vil se alle kostnadene

Hun mener at NVE begynner med pisk for forbrukerne, før de har dokumentert hvem og hva som driver kostnadene i kraftnettet, og hvilke teknologier som finnes som kan avhjelpe problemet.

Berentsen vil gjerne se resultatene fra pilotprosjekter knyttet til de digitale strømmålerne, AMS. I tillegg ønsker hun at myndighetene setter ned et utvalg som kartlegger kostnadene i kraftnettet og hva som driver dem.

– Før vi innfører en avgiftsstruktur som straffer forbrukerne, må vi vite hva som styrer styrer de store kostnadene, altså milliardene som går til å bygge ut nettet. Trolig er ikke alle nettselskap like effektive, sier Berentsen.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå