Skumle blindpassasjerer

Ballastvann som tømmes i havner og kystsoner ¿ og yngen til havbruksnæringen ¿ kan bringe med seg tvilsomme blindpassasjerer tusener av mil hjemmefra. Disse fremmede organismene kan ødelegge havmiljøet. Norge mottar inntil 30 millioner tonn ballastvann årlig. Et IMO-regelverk kommer først om flere år. I påvente av dette utreder Norge nasjonale strakstiltak.

De store sjøene i USA er delvis igjengrodd av zebramusling fra Europa. Flimmermaneten Mnemiopsis leidyi eller Comb Jelly fra USA dominerer nå næringskjeden i Svartehavet. Russiske rapporter viser til at den også er dukket opp i Det Kaspiske Hav.

Amerikansk hummer, russerkrabber og japansk drivtang er fremmede elementer langs norskekysten. I alt er 45 introduserte marine arter registrert i Norge, skriver Havforskningsinstituttet. Siste innvandrere er en ny art spøkelseskreps og en rødalge på Vestlandet. Begge hører hjemme i Stillehavet, opplyser instituttet.

Chattonella-algen mener Havforskningsistituttet kan ha kommet til Nordsjøregionen med ballastvann. Den tok kvelertak på 350 tonn oppdrettslaks på Sørlandet i 1998.

Forbausende mange dyre- og plantearter kan overleve i ballastvann og krysse de naturlige barrierene som normalt hindrer spredning. Verden rundt meldes det om introduksjoner av fremmede arter som kan få alvorlige følger for økosystemet. Havforskningsistituttet startet arbeidet på dette området først i 1995.

Skip og oppdrett

Ballastvann er ikke eneste transportkilde. Noen arter reiser verden rundt som blindpassasjerer fastgrodd på skutesidene. Havbruksnæringen er dessuten en viktig spredningskanal. Eksempelvis kom japansk drivtang til Europa som kimplanter på yngel av japanske østers, i følge en kronikk av forsker Kjersti Sjøtun, Senter for marint miljø. Den kjente lakseparasitter Gyrodactylus salaris er introdusert via import av infisert laksesmolt fra Østersjøen.

Klasemaneten Apolemia som nå finnes i større mengder langs norskekysten, har derimot ikke kommet via ballastvann, i følge forskerne. De har en rekke teorier om hvordan den og andre organismer kan spres via havstrømmer.

Få restriksjoner

¿ FNs sjøfartsorganisasjon IMO er i ferd med å utarbeide et regelverk for utslipp, opptak og behandling av ballastvann. Norske myndigheter bidrar aktivt i dette arbeidet, hvor målet er en ny konvensjon i 2003. Men det vil trolig ta flere år før den trer i kraft, sier rådgiver Mai Britt Knoph i Miljøverndepartementet. Til den 5. Nordsjøkonferansen i Bergen i mars neste år arbeider Norge derfor for at Nordsjølandene skal vedta å iverksette felles strenge tiltak så snart IMO-regelverket er på plass.

Hun opplyser også at Norge vil foreslå at det etableres et nasjonalt og internasjonalt overvåkingsprogram for fremmede arter, ikke minst skadelige alger. Norge vil dessuten foreslå rutiner for tidlig varsling mellom Nordsjølandene, slik at tiltak for å forhindre spredning av skadeorganismer kan iverksettes.

Det er fritt frem å slippe ballastvann ut der det passer i norske farvann. Alt går urenset ut i havet. Særlig for fiskeoppdrettsnæringen kan dette skape alvorlige problemer.

Tømming av ballastvann i områder som er sentrale for oppdrettsnæringen ¿ som Fensfjorden, Øygarden og Boknafjorden ¿ kan introdusere ukjente sykdommer hos norske fikeoppdrettere. I tillegg kan norske fiskesykdommer spres til utlandet.

Rensing er mulig

¿ OptiMarin A/S i Stavanger og Hyde Marine Inc i Cleveland, Ohio, i USA produserer renseinstallasjoner for fullskala ballastvannbehandling. I år har vi levert fire systemer. Verdens første leverte vi i 2000 til cruiseskipet "Regal Princess". Det er et system med ultrafiolett bestråling og en separator som forbehandling, sier direktør Halvor Nilsen i OptiMarin A/S.

I 2001 fikk "Sea Princess" et rensesystem som er dimensjonert til å behandle 220 kubikkmeter vann i timen. Det ble installert i september og uavhengige forskere vil teste dette utover høsten. Installasjonen er delvis finansiert av California State Lands Commission og testingen er også finansiert av et statlig kontrollorgan.

I Nederland er rederiene og forskningsinstituttene svært interessert i denne vannrensingen, i følge Nilsen. Han opplyser at ballastsystemet skal videreutvikles sammen med tyske forskningsinstitutt. Prisen i dag for rensing er som for tradisjonell vannbehandling.

Årlig kommer det mellom 15 og 30 millioner kubikkmeter ballastvann til Norge, i følge opplysninger fra Havforskningsinstituttet.

Et skip på 200.000 tonn uten last må ha rundt 40.000 kubikkmeter ballastvann. Det er mulig å bytte vannet og skylle tankene ute i rom sjø, men ikke i all slags vær. Tømming av ballasttankene har til og med ført til forlis.

Regelverk

Ikke bare blindpassasjererne er akterutseilt. ¿ Norge som miljønasjon er fraseilt av Australia, USA, Canada, New Zealand og Nederland på området rensing av ballastvann.

Redere fra India, Kina og Russland har kontaktet oss vedrørende slike renseanlegg. Fra Norsk side er det bare kommer et par løse forespørsler og knapt nok det, sier Nilsen.

¿ California innførte i 2000 en sone på 200 nautiske mil fra land der utslipp av ballastvann var forbudt. Det første skipet vi leverte renseanlegg til har syv dagers turer mellom Los Angeles og Acapulco. Å følge lovens krav til rensing av tanken ville føre til to dagers tapt tid i uken for skipperen. Dette slipper han når skipet er utstyrt med renseanlegg, sier Nilsen.

Direktør Terje C. Gløersen i Norges Rederiforbund mener Norge er blant de ivrigste støttespillerne for å få utviklet et regelverk og godkjente behandlingsmetoder ¿ og finne frem til kriteriene for disse. Han mener de nordiske land må kartlegge innkommende ballastvann for å kunne sette inn tiltak der behovet er størst.

Behandlingsanlegg på land kan være et alternativ til anlegg om bord. Det sparer plass og tidsforbruk om bord. I tillegg kan det bli en egen renseindustri på land for ballastvann. Det kan også være et alternativ å rense ballastvannet før det tas inn og dermed unngå restriksjoner på tømmestedet.

På hugget

¿ Myndighetene har nå startet en skikkelig offensiv mot problemet ballastvann i Norge, sier Knoph. ¿ Vi har lenge vært en sentral drivkraft i arbeidet for et internasjonalt regelverk. Nå vil vi få dette regelverket på plass, og forbereder norsk iverksettelse. Minstekrav vil trolig bli pålegg om utskiftning av ballastvann i åpen sjø eller rensning om bord dersom det foreligger risiko for introduksjon av fremmede organismer.

¿ Myndighetene har i flere år bidratt både direkte og via Nordisk Ministerrådsmidler til et ballastvannprosjekt (EMBLA) som bidrar med viktig kunnskap blant annet om slik risikovurderinger, til bruk både internasjonalt og nasjonalt. Prosjektet er ledet av Det Norske Veritas og skal arrangere en nordisk konferanse om ballastvann i januar 2002. Hensikten er å få en felles kunnskapsplattform, sier prosjektleder Hanna Lee Behrens, DnV. Hun mener det må komme differensierte krav i forhold til risikoen for spredning av skadelige organismer. Det må eksempelvis bli mulig å gardere seg ekstra sikkert mot visse typer blindpassasjerer. DnV deltok i november på den første internasjonale ballastkonferansen i Singapore.

¿ Den nordiske konferansen kan bli en viktig introduksjon til Nordsjøkonferansen i mars. Vi har også nylig tatt initiativ til felles rask iverksettelse av tiltak blant Nordsjølandene og utreder hvilke nasjonale strakstiltak som kan gjøres i påvente av IMO-regelverket ¿ så nå skjer det mye i Norge, sier Mai Britt Knoph.

Samordnet overvåking

Tilstanden i Norges kyst- og havområder endres. Miljøgifter og radioaktivitet blir spredd, klimaet endres globalt og nye arter introduseres i kystområdene. Dette har ført til at fem norske forskningsinstitusjoner har etablert et nasjonalt råd for samordning av marin overvåking og varsling. Satellitter, faste stasjoner og fartøyer skal samle inn data ¿ det blir også et samarbeid med internasjonale overvåkingsprogrammer.

Deltakerne er Norsk Polarinstitutt, Det norske meteorologiske institutt, Norsk institutt for vannforskning, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling og Havforskningsinstituttet Rådet er opprettet fordi forskerne mener at myndighetene ikke ser nytten av overvåking og varsling.