ARKIVNYHETER

Skuffet over manglende studieplasser

MANGLER: - Vi trenger rett og slett godt utdannede folk som kan være med å utføre de oppgavene vi har tatt på oss innenfor norsk oljeindustri og norsk oljeservice. Der er det gode tider nå, sier industrigründer Ståle Kyllingstad. Hans bedrift alene trenger årlig 200 nye ingeniører.
MANGLER: - Vi trenger rett og slett godt utdannede folk som kan være med å utføre de oppgavene vi har tatt på oss innenfor norsk oljeindustri og norsk oljeservice. Der er det gode tider nå, sier industrigründer Ståle Kyllingstad. Hans bedrift alene trenger årlig 200 nye ingeniører. Bilde: Anders J. Steensen
Anders J. Steensen
13. mai 2011 - 14:32

Årets søkertall fra Samordna Opptak viser betydelig økning i søkningen til høyere utdanning, med over fem prosent økning fra rekordnivået under finanskrisen. Regjeringen meldte selv i stortingsmeldingen «Utdanningslinja» i 2009 at vi er midt i en ungdomsbølge som vil kreve betydelig økning i antall studieplasser. Samtidig er behovet for kvalifisert arbeidskraft i næringslivet stort. Industrien har særlig behov for flere ingeniører og sivilingeniører.



- Vi håpet at Regjeringen skulle gripe muligheten å øke antallet sivilingeniørplasser, nå som søkningen øker og behovet i industrien er enormt, sier fagsjef Jørn Sund-Henriksen i Norsk Industri.

– Det er skuffende at regjeringen ikke har bevilget penger til flere studieplasser i teknologi- og realfag, sier president i Tekna Marianne Harg. Det vil til høsten være 650 flere søkere uten studieplass enn i fjor høst.

Etterlyser mer midler

I forkant av revidert statsbudsjett har Tekna etterlyst ekstrabevilgninger for å dekke opp for økningen i søknader til disse fagene.

– Regjeringen har gjennomført kampanjer for å få flere unge til å velge realfag. Når søkertallene endelig går opp, er det nedslående at regjeringen ikke bidrar mer til å få disse som er interessert inn i studier, sier Harg.

For å dekke opp for den økte søkningen til teknologi- og realfag hadde regjeringen måttet legge omlag 35 millioner kroner på bordet i revidert. Det gjør den ikke.



Sikre ny rammeplan

Med et arbeidsliv som skriker etter flere ingeniørkandidater er det viktig at det følges opp med tiltak for å bedre gjennomføringen og øke antall uteksaminerte ingeniører i Norge. I dag har vi en situasjon hvor en altfor stor andel ikke gjennomfører på normert tid, eller ikke i det hele tatt, opplyser leder av Nito Studentene Espen Tveitevåg.

– NITO Studentene mener at Regjeringen må følge opp med ekstra midler til implementeringen av den nye ingeniørutdanningen i 2012, og sørge for at det tilbys nok studieplasser der det er god søkning.



Økning til store utstyrsinnkjøp og vedlikehold

Regjeringen har de siste årene øremerket en andel av nye studieplasser til matematikk-, natur- og teknologifag (MNT). Norsk Industri er svært fornøyd med at disse studieplassene har vært prioritert de siste årene og forventer at de også vil bli det i statsbudsjettet for 2012.

Regjeringen gir en engangsbevilgning på 30 millioner kroner til store innkjøp av vitenskapelig utstyr og vedlikehold.Utstyrsinvesteringer er avgjørende for at forskningsmiljøene ved norske universiteter skal kunne henge med i utviklingen i industrien og være relevante.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Tre tips til deg som er ny i lederrollen
Tre tips til deg som er ny i lederrollen

– MNT-fagene er viktig for industrien, og at de har nødvendig infrastruktur er avgjørende for at vi får den kompetente arbeidskraften vi trenger og har forskningsmiljø å samarbeide med, sier Sund-Henriksen.



Yrkesveien får studiestøtte

Kunnskapsdepartementet overrasket alle og reduserte antallet studiepoeng i en bachelor gjennom Y-veien (ingeniørutdanning med opptak på bakgrunn av fagbrev) i den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen. Mens en vanlig bachelorgrad har 180 studiepoeng, får studentene på Y-veien en bachelor med bare 150 studiepoeng, siden de får godskrevet 30 studiepoeng på bakgrunn av fagbrev og realkompetanse.

– I revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen å endre reglene i Statens lånekasse for utdanning, slik at disse studentene får full studiefinansiering, til tross for at de ikke får full studieprogresjon i antall studiepoeng. Det er positivt, men løser ikke problemet til utdanningsinstitusjonene som ikke får fullfinansiert utdanningstilbudet de gir, på grunn av manglende studiepoengsproduksjon. Kunnskapsdepartementet har uttalt at de arbeider med en løsning, men den er ikke presentert i revidert nasjonalbudsjett.

Må finne en løsning

- Det er gledelig at studentene ikke blir skadelidende for denne endringen. Men i og med at det ikke presenteres en løsning for institusjonene, er jeg redd denne gode ordningen vil bli sterkt redusert og kanskje forsvinne. Vi forventer at Kunnskapsdepartementet finner en løsning før neste budsjettår, avslutter Sund-Henriksen.



Positivt, men ikke nok

NITO Studentene er fornøyd med at Kunnskapsdepartementet bevilger 30 millioner til rehabilitering og utstyr for å oppruste utdanningene, men en bevilgning på 30 millioner kroner dekker ikke behovet, mener de.



– Bevilgningen skal dekke alle utdanningsløp, og det virker som om det er rettet mest mot forskning. Vi håper likevel dette kommer ingeniør- og teknologiutdanningene til gode. Studentene og utdanningene her har behov for mer oppdatert utstyr enn det de har i dag. Dette tror vi innvirker både på utdanningskvaliteten og motivasjonen til studentene, sier Espen Tveitevåg.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.