SAMFUNN

Skuffelser og gleder i budsjettet

Tore Stensvold
10. nov. 2005 - 13:50

I valgkampen løp SV-ere fra bedrift til bedrift og fortalte hvor viktig det var med høyere avskrivningssatser for maskiner.

I Krisitn Halvorsens første budsjettforslag som finansminister, er avskrivningssatsene beholdt på 20 prosent, mens Bondevik-regjeringen foreslo å øke den til 25 prosent.

Industrien taper

TBL mener Stoltenberg-regjeringens statsbudsjett salderer bort industriens prioriterte ønske til økonomisk opplegg for 2006.



Kutt på sentrale områder og økt skattebelastning for nesten alle norske industribedrifter er gjennomgangsmelodien i det endrede budsjettet som ble lagt frem torsdag.

- Mest skuffende er det at Bondevikregjeringens forslag om å øke avskrivningssatsen for maskiner fra 20 % til 25 % fra 2006 reverseres, sier næringspolitiske direktør Knut E. Sunde i TBL .

Kutter FoU

NHO-foreningen Abelia mener regjeringen er smålig og kutter viktige poster. Blant annet er bevilgningene til næringsrettet forskning kuttet med 100 millioner kroner i forhold til Bondeviks budsjett.

Stoltenberg-regjeringen vil kutte overføringen til Innovasjon Norge og SIVA med 40 millioner kroner. Norges Forskningsråd (NFR) må også nøye seg med 40 millioner kroner mindre enn de hadde fått fra Bondevik. Ordningen for ulønnet innsats i Skattefunn skjæres med 30 millioner kroner.

Abelia er skuffet over budsjettet og mener regjeringen har lagt fram en rekke «smålige» kutt i forskning og utvikling.

Tekna reagerer

Regjeringen kutter overføringene til forskningsfondet med 25 milliarder kroner - fra 39 til 14 - i forhold til Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett. Tekna reagerer kraftig.

– Dette er et svært dårlig signal og gjør oss usikre på om Stoltenbergregjeringen vil følge opp forskningsmeldingen som også de rød-grønne partiene stilte seg bak, sier president i Tekna, Marianne Harg.

Hun ser dette kuttet i sammenheng med kuttet på 10 mill til SIVA (selskapet for industrivekst SF), 15 millioner til Innovasjon Norge og 15 mill til romvirksomhet, som utelukkende er forsvart med behovet for penger til andre formål.

Harg mener at det lover dårlig for den videre satsingen på forskning og innovasjon. Tekna mener at et kontinuerlig fokus på forskning er en av forutsetningene for å skape konkurransedyktige eksportbedrifter og forventer at regjeringen retter opp det negative førsteinntrykket.

2

Gassvilje og CO -rensing

- Tekna er tilfreds med de gode signalene som kommer fra regjeringen når det gjelder å satse på å CO2-rensing. Men en bevilgning på 20 mill kroner er en svak start, sier generalsekretær i Tekna Kåre Rygg Johnsen.

- I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet forplikter etter vårt syn regjeringen seg til å satse kraftig på renseteknologi for gasskraft. En slik satsing er helt nødvendig for å videreutvikle en teknologi som kan løse Norges klimaforpliktelser, samtidig som vi kan tjene penger på den gjennom salg til utlandet.

Rygg Johnsen mener at vi har alle muligheter til å vinne kappløpet om en teknologi som hele verden trenger. Våre forskningsmiljøer vet allerede mye om hvordan vi skal gjøre det – utfordringen nå er å gjøre teknologien mer robust og kostnadseffektiv.

Utdanning taper

Ingeniørorganisasjonen NITO er er skuffet over at Stoltenberg ikke gjør noe for å redde de nedleggingstruede ingeniørutdanningene.

- Dette er overraskende, sier NITOs president Marit Stykket. Men det er også positive trekk, slik som økt fradrag for fagforeningskontingent og styrking av kommune-økonomien.

Bondevik- regjeringen foreslo å legge ned ingeniørutdanningene i Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane, samt nautikklinja ved ingeniørhøgskolen i Tromsø. Slik det ser ut nå opprettholder flertallsregjeringen dette forslaget, med unntak av Sogn og Fjordane. Her reverseres kuttet. NITO forventer at dette kommer ingeniørutdanningen til gode slik at den videreføres.

Kommunene vinner

Når kommunene nå får flere milliarder kroner i friske frie midler forventer NITO at noen av disse pengene benyttes på tiltak i teknisk sektor.

- Denne sektoren har vært sulteforet i mange år, med det resultat at kommunene har opparbeidet seg et kraftig etterslep på drift og vedlikehold av blant annet veier og offentlige bygg, sier Stykket.

Veier vinner

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete topper Bondevik-regeringens budsjettforslag til vegformål med 278 mill. kroner. 70 av disse millionene er øremerket asfaltering, og vil innebære rundt 150 kilometer ekstra med asfalt til neste år. Les mer på Våre Veger.





Kontingenfradrag

Positivt med økt fradrag for fagforeningskontingent

For 2006 foreslår Regjeringen å øke fradraget for fagforeningskontingent fra 1800 kroner til 2250 kroner.

- Økt fradrag for fagforeningskontingenten er en sak NITO har kjempet for, og vi synes derfor det er flott at den nye regjeringen foreslår dette, sier Stykket. Utviklingen har vist at den nordiske modellen med høy grad av organisering har gitt et effektivt og produktivt arbeidsliv.

Skuffet over hjemme-pc

I en pressemelding skriver NITO at de er skuffet over at flertallsregjeringen ikke gjorde noe med forslaget i statsbudsjettet om å stramme inn bruttotrekksordningen for hjemme-pc. Norge vil nå få Nordens dårligste hjemme-pc-ordning for arbeidstakere.

- Vi mener 10 000 kroner ikke er nok til å kjøpe en tilfredsstillende pc-pakke med lang nok levetid til å rettferdiggjøre mange års nedbetalingstid. En fersk undersøkelse viser at 60 prosent av norske skoleelever bruker datamaskiner en time eller mindre i uka. Det er derfor viktig med datautstyr hjemme. NITO frykter at den foreslåtte innstrammingen vil føre til økt digitalt klasseskille, sier Marit Stykket.

Ifølge TNS Gallup er det arbeidstakere med lav og middels inntekt som benytter ordningen, og den foreslåtte innstrammingen rammer derfor helt feil grupper.

Regjeringen viderefører også endringene for arbeidsgivers dekning av utgifter til telekommunikasjon.

- Dette, kombinert med innstrammingen av hjemme-pc ordningen, er svært uheldig for organiseringen av et fleksibelt og fremtidsrettet arbeidsliv, sier Stykket.

Skatteskjerper offshore-arbeidere

NITO hadde forventet at Stoltenberg-regjeringen hadde fjernet skatteskjerpelsen for fri kost og for ansatte på kontinentalsokkelen, noe de ikke har gjort.

- Ansatte offshore har ikke muligheter til selv å bringe med seg mat. Det føles derfor høyst urettferdig at de skal få en ekstra skatt på at de ikke har, som andre arbeidstakere, muligheter for å ha med seg matpakke eller spise middag sammen med familien, sier Stykket.

Avskrivningsregler

Bondevik- regjeringen foreslo å heve satsen på avskrivning for maskiner fra 20 til 25 prosent. Dette har den Rød-grønne regjeringen dessverre ikke fulgt opp.

Begrunnelsen fra Stoltenberg-regjeringen for ikke å heve satsen er at norsk industri går bra og investerer mye.

- Men det er mål for NITO at næringsliv og industri skal ha de samme rammevilkårene som dem vi konkurrer med. Det har vi ikke nå, derfor ville det vært et steg i riktig retning å øke satsen fra 20 til 25 prosent, sier Marit Stykket.

De fleste konkurrentland har 25 prosent, og i Sverige er satsen 30 prosent.

Viktige helsesignaler

Ifølge leder for Bioingeniørfaglig Institutt i NITO (BFI), Gry Andersen, er det flere viktige signaler i dagens tillegg til statsbudsjettet.

- NITO mener blant annet det er positivt at til bevilgningene til de regionale helseforetakene økes med 500 mill og at egenandelstak-2 settes ned med 1000 kr til 2500, sier hun.

- Videre er NITO positiv til at regjeringen vil ha en gjennomgang av investeringene som gjøres i helseforetakene, hvordan disse finansieres og at denne vurderingen skal gjøres i samarbeid med helseforetakene.

Departementet ønsker en slik gjennomgang for å få en oversikt over det samlede investeringsbehovet, for å unngå at helseregionene bygger opp parallelle tilbud.

Stoltenberg-regjeringen har, gjennom regjeringserklæringen, redusert kravet som den forrige regjeringen stilte til helseforetakene om å inngå avtaler med private tilbydere av helsetjenester.

- Jeg mener at det er riktig. Samtidig er det avgjørende at helseforetakene tenker langsiktig, viser ansvar og forutsigbarhet i de avtalene som de gjør med de private laboratoriene og sørger for et eksistensgrunnlag for gode og seriøse private tilbydere, sier Andersen.

Vant frem med bygg- og eiendomssak

Den gamle regjeringen foreslo i sitt statsbudsjett omfattende endringer i den statlige bygge- og eiendomsvirksomheten. Dette angår blant annet universitetene. Både NITOs lokale representanter og universitetslederne reagerte på forslaget.

- Uten tilførte midler kunne de forslåtte endringene rammet hele universitetsdriften uten en synlig gevinst. Det var ikke holdbart å fremme et slikt forslag før det hadde vært en formell høring, sier leder NITOs bedriftsgruppe ved Universitetet i Tromsø, Jan Harald Solberg.

Nå vil flertallsregjeringen se på saken. I dagens tilleggsproposisjon fremkommer det at de vil vurdere eventuelle endringer av statens bygge- og eiendomsvirksomhet og komme tilbake til det på et senere tidspunkt.

- Dette er positivt. Jeg forventer at regjeringen kjører en mer åpen prosess når de nå skal se nærmere på forslaget, sier Solberg.

- NITO sentralt kommer til å følge opp denne saken fremover, sier president Marit Stykket.

Det blir dokk i Bergen

Bondevik-regjeringen ville ikke investere i ny og utvidet fregattdokk ved Håkonsvern i Bergen. Stoltenberg-regjeringen ser imidlertid behov for bygge en ny dokk. De setter derfor av 50 millioner kroner til prosjektet.

- Dette er gledelig fordi det er viktig for NITO å bevare det tekniske kompetansemiljøet ved marinens hovedkvarter, sier Stykket.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.