Vil dissse barna fra Fredrikstad ha like godt inneklima selv om luftmengden blir mindre? De lærde strides. ILLUSTRASJONSBILDE (Bilde: VESLEMØY NESTVOLD)
NOK LUFT: Per Olav Rustad i Undervisningsbygg jobber for et bedre inneklima på skolene. Han mener at luftmengden i klasserommene kan reduseres noe, og likevel gi tilfredsstillende arbeidsforhold. Her er han ved Bjørnholt skole på Bjørndal i Oslo. (Bilde: Truls Tunmo)
BARE TULL: Inneklimaekspert og rådgivende ingeniør Gaute Flatheim fnyser av Per Olav Rustads synspunkter. ¿ Dette er bare tull, sier han og anbefaler 650 -800 ppm CO2.

Skolerom tåler mindre luft

  • Bygg

Fnyser av Rustads påstander

– Dette er bare tull. Det bør ikke være mer enn 650-800 ppm CO 2 i luften inne i en skole, sier inneklimaekspert Gaute Flatheim i en kommentar til påstandene fra Per Olav Rustad i Undervisningsbygg.

Flatheim jobber nå med å få offentlige midler til et flerårig forskningsprosjekt knyttet til innklimaet i skoler. Etter å ha undersøkt en skole der ti av elleve lærere ble syke av dårlig luft, kontaktet han finansminister Kristin Halvorsen.

– Hun tok saken alvorlig og sendte meg videre til undervisningsminister Øystein Djupedal. Vi har hatt et møte der jeg skisserte et opplegg for et femårig forskningsprosjekt, sier Flatheim.

Ideen er presentert for en rekke ressurspersoner, og om kort tid vil Djupedal ifølge Flatheim motta en formell søknad om 20 millioner kroner i bidrag til prosjektet.

– Problemet er at man alltid velger billigste løsning i skoler og barnehager. Det fører til soppsporer, muggdannelse og dårlig inneklima, sier Gaute Flatheim.

Anbefalingen om en CO 2-konsentrasjon på 1000 ppm i klasserommene kan være for lavt, mener driftsingeniør Rustad.

Det er dermed i strid med Helsetilsynet i Oslo, som anbefaler en maksimumsgrense på 1000 ppm. Men driftsingeniøren i Undervisningsbygg understreker at formålet deres er å forbedre inneklimaet på skolene.

Flere forhold

– Det er mange faktorer i tillegg til luftmengder som spiller inn for at luftkvaliteten blir god. Renhold, antall mennesker i et rom, bruk av yttertøy og sko, temperatur og materialer som er brukt i rommet, sier Rustad, som gir politikerne honnør.

– Jeg må faktisk rose politikerne som ser nødvendigheten av å bevilge mer penger til å utbedre eksisterende skolebygg i Oslo. De fire årene jeg har vært i Undervisningsbygg, har jeg sett en betydelig politisk vilje til å bevilge penger. Summen økes for hvert år, og det er bra. Men fortsatt trenger mange skoler mer penger til rehabilitering, sier Rustad.

Presset marked

Han mener imidlertid det ikke lar seg gjøre å rehabilitere skoler i raskere tempo enn i dag.

– Problemet er at dette begrenser seg selv i mange tilfeller. Tilgangen på arbeidskraft og materialer har endret seg.





Konsekvenser

Ifølge Rustad er likevel mengden luft i et klasserom på mange skoler kommet til et punkt hvor det ikke kan tilføres mer uten at det gir konsekvenser.

– Mer luft kan medføre trekk, men også problemer med føringsvei for ventilasjonskanaler. I forhold til anbefalingen på 1000 ppm kan faktisk luftmengden reduseres noe, sier Rustad.

Som eksempel nevner han Bergen kommune der anbefalt grense for CO 2-konsentrasjon i klasserommene er på 1500 ppm.





Klimaskjerm

I begynnelsen av 2006 startet Oslo kommune en rehabiliteringsprioritering for skolene som kalles Klimaskjerm – tette bygg. Prosjektet som omfatter tak, fasader og drenering i grunnen, bidrar til et bedre inneklima.

– Som ventilasjonsmann mener jeg at man kan satse enda mer på inneklima. Men i mange tilfeller jages det litt for mye etter store luftmengder. Man blir ikke nødvendigvis dårlig av en ppm som overstiger 1000, sier Per Olav Rustad, som tilføyer at oppfatningen av luftkvalitet er svært individuell.