Snittlønnen for ingeniører i privat næringsliv stiger sterkt på grunn av stor etterspørsel.
Økt bruk av lokal lønnsfordeling har gitt også de kommunalt ansatte ingeniørene et lønnsløft siden 2002. I utdanningssektoren sakker derimot de ingeniørutdannede stadig mer akterut.
Fagforeningen NITO advarer nå mot å la lærere med ingeniørbakgrunn bli tapere i nok et lønnsoppgjør.
– Realfagslærere blir mangelvare i videregående utdanning i løpet av få år. Dårlig lønnsutvikling fører til at rekrutteringen av ingeniører til disse stillingene stopper helt opp. De fleste må hentes inn fra det private næringsliv, hvor lønnsutviklingen er på et helt annet nivå, sier NITO-leder Marit Stykket til Teknisk Ukeblad.
Verre enn verst
Ingeniørutdannede adjunkter er tilsynelatende fanget i en negativ lønnsspiral. De rammes av sentrale lønnsoppgjør for lærere, som har kommet dårligere ut enn resten av de KS-organiserte i kommunesektoren siden 2004.
– For våre medlemmer i videregående skole, ser det enda verre ut. Adjunkter har høyere snittlønn i utgangspunktet, noe som gir dem svakere lønnsutvikling enn andre lærere når all fordeling skjer sentralt, sier NITOS leder for de kommuneansatte ingeniørene, Tor Simonsen.
TBU-tallene for 2007 viser at adjunktene har tapt mellom 8 og 10 prosent i forhold til snittlønnsveksten i KS.
– Sammenligner man dette med ingeniørarbeidsmarkedet for øvrig, blir forskjellen dramatisk, mener Simonsen.
Dragkamp mellom forbund
Nøkkelen er ifølge NITO større fleksibilitet i lønnsdannelsen. Utdanningsforbundets motvilje mot lokal lønnsfordeling for lærere rammer de ingeniørutdannede spesielt, mener Tor Simonsen.
– Samfunnet trenger at ingeniører kan se seg tjent med å ta undervisningsjobb i deler av karrieren. Med fortsatt sentral lønnsfordeling, vil den dårlige lønnstrenden for ingeniører i skolesystemet bare øke i styrke, advarer han.
Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland mener uenigheten ikke er så sterk som Simonsen vil ha det til.
– Det er lokal lønnsfordeling i form av et prestasjonsbasert system vi ikke kan akseptere, ikke lokale lønnsmidler i seg selv. En fylkeskommune må gjerne betale lærere en million i året, så lenge kravene til pedagogisk etterutdanning også er oppfylt, sier Hjetland til Teknisk Ukeblad.
