Siden 1998 har Byggforsk hatt et godt samarbeid med Høgskolen i Oslo. Forskere har forelest på skolen og studenter har tatt hovedoppgaver på Byggforsk. Samarbeidet skal utvides.
- Vi er i ferd med å lage en samarbeidsavtale med Høgskolen i Oslo. Der vil det inngå forslag om gjesteforelesninger og kanskje utveksling av forskere mot lærere samt planer om å fortsette med de ordningene vi har i dag, sier avdelingsleder innen FoU, materialer og konstruksjoner, Trine Tveter, ved Norges byggforskningsinstitutt.
Impulser til begge
Samarbeidet har gitt impulser til begge parter, mener Byggforsk. Studentene får alltid reelle oppgaver knyttet til de forskningsoppgavene som er på gang. Det er ikke enkle oppgaver, men de er motiverende for studentene og viktige for oss, sier hun.
- Hovedoppgavene fører til at Byggforsk får frem en mye bedre dokumentasjon på en del av resultatene i prosjektene. Uten studentene ville vi ikke fått tid til å utføre alle disse laboratorietestene. I tillegg jobber studentene med en gledespredende entusiasme og nysgjerrighet, sier hun.
Fadderordninger
- Hele bransjen sliter med rekrutteringsproblemer, det gjelder både fagarbeidere og ingeniører. Vi bidrar litt til ingeniørutviklingen. Vi har også diplomoppgaver fra sivilingeniørutdanningen i Narvik og NTNU i Trondheim - men forholdet til Høgskolen i Oslo er spesielt godt, sier Tveter.
Hun mener samarbeidet med et forskningsinstitutt bidrar til å øke den praktiske forståelsen av fagene. Veiledningen de får er god.
Byggforsk har både faglig og økonomisk interesse av prosjektene de utfører og er derfor opptatt av både fremdrift og faglig innhold. Studentene lærer å se ting i sammenheng og uttrykke seg godt skriftlig.
På et partnerskapsseminar på Høgskolen nylig diskuterte Instituttet og flere store entreprenørbedrifter fadderordninger der studenter kunne komme og hospitere slik at de tidlig i studiet kunne fatte større interesse for faget - til glede for begge parter. De kunne starte allerede første semester, ta sommerjobber osv.
Praksis er topp
Tveter sier at instituttet liker å få studenter med håndverksmessig bakgrunn. De tar de praktiske utfordringene lettere enn andre. Praktisk erfaring før studiet starter er en god investering. Det er viktig at de nyutdannede ingeniørene har en magefølelse for riktige og gale løsninger. Mer praksis kunne gitt dem et mer edruelig forhold til dette.
- Gode håndverkere blir ofte gode ingeniører. Høgskolen har nå tanker om å bygge opp moduler der det er mindre matematikk og mer praksis. Dermed vil avskallingen av studenter tidlig i studiet forhåpentligvis gå ned, sier Trine Tveter.
