Indoxacarb

Skjeggkre er ikke udødelige likevel - men hvordan du bruker giften er avgjørende

Krypene bukker under for kjente virkestoffer.

Krypene bukker under for kjente virkestoffer.

Ufarlige, men ufyselige, skjeggkre har lagt sin elsk på norske boliger hvor de trives og formerer seg i varmen. De blir ikke elsket tilbake.

Ikke lekkert: Skjeggkre kan forveksles med vanlig sølvkre, men er større, har lengre haletråder og en mer fremtredende behåring. Foto: FHI - Preben Ottesen

Boligselgere må gi avslag i prisen på grunn av de uønskede gjestene, som de plikter å opplyse om til potensielle kjøpere.

Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt et nytt middel, som bedre skal ta knekken på de hårete krypene. Folkehelseinstituttet har gått grundig til verks og testet flere metoder for å finne ut hvordan de egentlig virket på akkurat skjeggkre, for å redusere, eller helst fjerne problemet.

En metode er best

– Vi har sett på tre metoder for å bli kvitt plageåndene. Limfeller, sprøyting og åte, sier zoolog og entomolog (innsektsviter) Anders Aak, som er forsker ved avdeling for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet.

Limfeller kan fungere, men det går tregt å redusere bestandene i en bolig med slike midler var konklusjonen.

Sprøyting med tradisjonelle virkestoffer, som pyretroider virker, men er hverken spesielt effektivt eller gunstig for mennesker.

– Problemet med slik sprøyting er at selv om virkestoffene er lite giftig for pattedyr så har vi for lite kunnskap om langtidseffektene. De brytes ikke raskt ned innendørs og det betyr at vi blir eksponert mot dem over lange perioder. Det ønsker vi å unngå. Det er enklere utendørs hvor vi ikke er i konstant nærkontakt med stoffene og hvor nedbrytingen er raskere, sier han.

Tre av fem

For å teste virkningen av åte gjorde Folkehelseinstituttet tester med fem av de mest vanlige midlene på markedet. To var beregnet på maur og tre til kakerlakker.

Insektforsker: Anders Aak er forsker ved avdeling for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet Foto: Folkehelseinstituttet

Resultatet var at tre virket utmerket på skjeggkre, mens to ikke hadde like god virkning.

– Disse åtene er kommersielle produkter som inneholder en lav dose av stoffet Indoxacarb. Det angriper nervesystemet til insekter ved å blokkere transporten av natrium. Giften i åtet, som stort sett består av en sukkerholdig bæregele, har en konsentrasjon på rundt 0,05 prosent, men fordi insektene spiser åtet virker det godt likevel. Den detaljerte sammensetningen av åte med nærings- og luktstoffer er produsentenes forretningshemmeligheter, sier Aak.

Det beste av de tre, Advion Cockroach Gel, har tidligere kun vært godkjent til bruk mot kakerlakker, men denne uken godkjente Miljødirektoratet produktet til bruk mot skjeggkre.

Lite giftig

Folkehelseinstituttet opererer med begrepet ADI, som betyr «akseptabelt daglig inntak». Det vil si den mengden av et stoff et menneske daglig kan få i seg uten at det er fare på ferde.

De beste åtene de testet har en ADI-verdi som viser at stoffet er lite skadelig. ADI er faktisk på linje med den totale dosen åten man trenger å legge ut i en liten leilighet. Men selv om en slik dose ikke ville hatt skadelig virkning på et menneske, er det selvfølgelig ikke aktuelt å spise åtet. Man skal unngå kontakt og man må utvise ytterligere forsiktighet hvis det befinner seg barn eller svekkede individer i lokalene. Typiske eksempler på slike steder vil være barnehager og sykehus.

Alle virkemidlene skal godkjennes til bruk mot skjeggkre og foreløpig er det midlet som er godkjent ikke det som inneholder aller minst av innsektgiften. 

– Åtet som nå er tillatt å bruke har en middels giftighet, men vi håper også at det aller sikreste produktet blir godkjent, sier han.

Arena: Bekjempelse av skjeggkre gjøres ved å bygge en såkalt arena som inneholder elementer man finner i vanlige boliger. Foto: Folkehelseinstituttet

Plassering er viktig

Det som kanskje overrasket Folkehelseinstituttet mest med testene, var hvor godt de velkjente stoffene virket mot skjeggkre. Men åtestoffene selv var ikke hele hemmeligheten.

For å teste virkningen har instituttet laboratorier som etterlikner rom i boliger. Der kan de se både hvordan stoffene virker og hvordan de best doseres rundt i boligen.

Natt: Skjeggkre er mest aktive om natten og i spesiell belysning kan man observere dem best. Foto: Folkehelseinstituttet

– Det vi fant ut er at den tradisjonelle måten å bekjempe kakerlakker på ikke er like virkningsfull mot skjeggkre. Når kakerlakker skal utryddes legger man gjerne ut åtet noen få steder. Kakerlakkene finner fram og legger i seg, sier Aak.

Med skjeggkre er det derimot bedre å spre åtet på mange steder i boligen. Forskjellen var betydelig.

Når åtet lå på noen få steder kunne det ta ett år før bestanden ble redusert med 90 prosent. Med åtet spredt rundt på flere steder i lokalene skjedde det på rundt 10 uker. Dette er verdifull kunnskap for de teknikerne som bekjemper insekter.

Om bestandene lar seg utrydde helt kan ikke Aak svare på, men han tror at de vil reduseres videre når åtet ligger riktig plassert. Når det er veldig få skjeggkre igjen kan det være vanskelig å skille mellom en eventuell feilbehandling, eller om det er nye individer som er kommet til.

Plassering av åte: Skjeggkre bekjempes best ved å spre åte over hele boligen. Gjort riktig kollapser populasjonen raskt. Foto: Anders Aak

Ikke alltid lett

Selv om det nå finnes gode virkestoffer og etablerte metoder for å bekjempe skjeggkre, er det ikke noen garanti for at vi får has på dem.

– I eneboliger eller rekkehus kan det nok være enklere å utrydde skjeggkre, men i større blokker med mange leiligheter er det ikke like lett. Selv om man får has på dem i en leilighet, kan det være mange igjen i naboleiligheten og da er det ikke lenge før de sprer seg igjen. I slike tilfeller må alle beboerne være med på bygningsovergripende tiltak. Alle leilighetene må behandles og det er ikke alltid like lett å få til. Dette er ikke spesielt for skjeggkre, det samme gjelder for faraomaur og kakerlakker også. Her er det viktige at man konsulterer eksperter og får hjelp av flinke teknikere, sier Aak.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå