INDUSTRI

Verdens største rakett med Tesla om bord skutt opp

Kjærkommen evolusjon med en lite populær nyttelast, sier romforsker ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

FØLG OPPSKYTINGEN LIVE: Direkte fra SpaceX. Planlagt oppskyting er fra kl 1930 norsk tid.
Av HANNE KOKKEGÅRD, ING.DK
6. feb. 2018 - 16:00

(Den vellykkede oppskytningen av Falcon Heavy er over, og landingsunderstellet landet også vellykket for gjenbruk). 

Romfartsentusiaster verden over har sett fram til denne dagen.

Etter år med forsinkelser forventer SpaceX i kveld å sende raketten sin – Falcon Heavy – ut i rommet med en rød Tesla Roadster om bord som nyttelast. Teslaen skal slippes ut og sendes på en tur rundt Solen, med en avstikker til Mars.

Og begivenheten blir naturligvis streamet på nettet. Akkurat nå er været fint, så det er gode sjanser for en oppskytning, som skal foregå fra NASAs oppskytningsbase Kennedy Space Center.

– Kan endre fremtiden til romfarten

Oppskytningsvinduet var åpent mellom klokken 19:30 og 22:30 norsk tid. 

Raketten blir den kraftigste som er skutt opp siden Saturn V-rakettene, som ble brukt til månelandingene, og den kan komme til å endre fremtiden til romfarten, forteller han:

– Hvis alt går bra, og de etterfølgende dataene som kommer tilbake fungerer etter hensikten, og denne typen rakett blir operasjonell innen et års tid, vil vi ha en kommersielt tilgjengelig rakett med en ekstremt stor løftekraft. Og det gir helt nye muligheter for dem som konstruerer romskip.

Direkte til Mars uten omvei

Det kan plutselig bli både billigere og raskere å gjennomføre oppdrag med for eksempel de svært tunge vitenskapelige kommunikasjonssatellittene – deep space-oppdragene, der man flyr til andre planeter i solsystemet, som for eksempel Mars.

– Spesielt på de ekspedisjonene hvor man skal til andre planeter – hvor man er nødt til å foreta forbiflygninger og utnytte tyngdekrafts-akselerasjonen fra andre planeter eller himmellegemer i solsystemet for å få nok fart – gir begrensninger i dag, siden det for tiden ikke er noen rakett som kan fly i direkte rute, forklarer Jonas Bækby Bjarnø.

– Ta for eksempel oppdraget til Jupiter, hvor man i stedet for å bruke 4-5 år på å måtte reise fram og tilbake i solsystemet og gjøre forbiflygninger av jorden og månen og så videre for å nå ut dit, ville man kunne fly i en rett rute ut dit. Og det gjør at man totalt sett ender opp med oppdrag som blir vesentlig billigere. Du trenger ikke en bemanning i fire-fem år, eller konstruere romskipet for at det må holde i så lang tid. Dette er selvfølgelig et område der denne raketten vil være veldig interessant, sier Jonas Bækby Bjarnø.

 
 

Billig, delvis gjenbruksrakett

I en artikkel i danske Ingeniøren i oktober i fjor, pekte Jonas Bækby Bjarnø også på at Falcon Heavy virkelig vil kunne utgjøre en forskjell med tanke på oppskyting av de ultratunge kommunikasjons- og militærsatellittene som for eksempel USA benytter.

– Der vil SpaceX kunne ta en stor bit av markedet, fordi raketten koster 90 millioner dollar (gjenbruker 1. trinn), hvilket i størrelsesorden er en faktor på 2,5-3 billigere enn konkurrentene. Med den forutsetningen at tingene fungerer, er jeg ikke i tvil om at Falcon Heavy vil få en svært god plassering i markedet, tilføyer Jonas Bækby Bjarnø.

Raketten er også avgjørende for mulighetene for en såkalt Heavy Lift. Det vil si mulighetene for å for eksempel konstruere en bemannet romstasjon i bane rundt månen.

– Det finnes for tiden ikke mange oppgaver. Men på sikt kommer det mange oppgaver. Hvis man ønsker det, vil det bli behov for ekstrem stor løftekapasitet. Og der vil Falcon Heavy være svært relevant, sier han.

– Det blir litt som med høna og egget. Det er i dag ingen som bygger romskip som er større enn at de kan bli sendt opp. Og det ingen raketter som er større enn det er kunder til. Så slik sett er det en svært velkommen evolusjon, i hvert fall i min verden. For det innebærer at det er mulighet for å bygge større konstruksjoner og få dem sendt opp, sier han.

Kan den overhodet lette?

I juli 2017 uttalte Elon Musk til avisen The Verge at suksesskriteriet for ham er at Falcon Heavy letter fra plattformen og ikke forårsaker skader:

«There’s a lot of risk associated with the Falcon Heavy, a real good chance that vehicle does not make it to orbit,» «I hope it makes it far enough away from the pad that it doesn’t cause pad damage. I would consider even that a win, to be honest.»

Elon Musk har bevisst tonet ned forventningene, mener DTU Space-forskeren, for rakettentusiaster verden handler dette spesielt om hvorvidt raketten reelt letter.

– Hvis man sier det populært, er jo dette tre Falcon 9-raketter koblet sammen. Men det er ikke hele sannheten. Det er klart at de to boosterne på siden ligner ganske mye på en vanlig Falcon. Men den som sitter i midten er et stykke heftig omkonstruert maskinvare, forteller Jonas Bækby Bjarnø.

SpaceX har flyttet løftekraften fra de to ytterste og inn i den midterste, slik at de ikke løsner fra hverandre. Det betyr at den strukturelle belastningen og den aerodynamiske belastningen er hel ny.

Rødt Tesla-stunt i stedet for vitenskap

En rød Tesla Roadster har rollen som nyttelast, og er klar i toppen av Falcon Heavy.  <i>Foto:  SpaceX/Flickr og CC BY-NC-ND 2.0</i>
En rød Tesla Roadster har rollen som nyttelast, og er klar i toppen av Falcon Heavy.  Foto:  SpaceX/Flickr og CC BY-NC-ND 2.0

Elon Musk er en dreven showmann, og nettopp det med å la en rød Tesla Roadster reise ut en tur rundt den røde planeten Mars og videre i kretsløp rundt Solen er noe som skaper ekstra omtale, og får mange til å trekke på smilebåndet.

Musk sier selv at kjedelig nyttelast er – vel, kjedelig, mens Teslaen skaper litt show og ballade. Og som en ekstra gimmick er Teslaens batterier ladet opp, slik at musikkanlegget kan spille David Bowies Space Oddity på reisen ut i rommet. Og det sitter til og med en elegant kledd krasjtest-dukke bak rattet.

Men på DTU Space irriterer Jonas Bækby Bjarnø seg litt over mediestuntet:

– Personlig hadde jeg heller sett at SpaceX to år i forveien hadde sagt til det vitenskapelige samfunnet at dette var en fribillett til en stor nyttelast. Og at man ikke kunne garantere at det ville gå bra, men at hvis forskerne ville bygge noe og putte inn i den, så kunne de gjøre det.

– Her «kaster man bort» oppskytningen. I min verden hadde det gitt mer mening, for slike oppskytninger vokser ikke på trær. Og det kunne godt være at noen kunne ha fått noe interessant vitenskapelig ut av den formen for løftekapasitet. Mon tro om ikke noen hadde vært villige til å ta den risikoen hvis det var gratis, sier han.

I videoen nedenfor demonstrerer SpaceX hvordan oppskytningen ifølge planen kommer til å foregå – med David Bowie-sang og Tesla og annet:

Artikkelen er opprinnelig publisert på Ing.dk.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.