Flammekastere vises fram under et show 27. november 1942 i New Orleans, Louisiana i USA. Foto: Det amerikanske nationalarkivet.
Flammekastere vises fram under et show 27. november 1942 i New Orleans, Louisiana i USA. Foto: Det amerikanske nationalarkivet.

Flammekasternes dødelige historie

På kort tid solgte Elon Musk 20.000 kommersielle flammekastere. Salgsargumentet: It’s fun

Hvordan ble et av de mest fryktede våpnene til fest-underholdning?

Omtrent 4 killometer sørøst for Ypres i Flandern i Belgia, ligger en liten landsby som heter Hooge. 

Her var det mistenkelig stille hele natten den 30. juli 1915, men klokken kvart over tre, smalt det. Først kom en stor eksplosjon ved stallen, og så regnet det flammer over vollgravene. 

Først ble De Gross Flammenwerfer tatt i bruk, både fordi de kunne brukes fra avstand, men også fordi lagringsevnen var større. De ble også brukt diagonalt, for å skjerme de troppene som angrep over ingenmannsland. Etterpå kom soldater gjennom røyken med den lettere versjonen på ryggen, Kleine Flammenwerfer (Kleif). Troppene med flammekasterne kom først, så kom de andre soldatene etter.  

Her ser man Kleif (den lille tyske flammekasteren) i aksjon under en øvelse. Selv troppene som bare her spiller motstanderne måtte få en egen briefing før selv øvelsen, fordi lyden og synet av flammene som kommer mot deg skal ha vært svært fryktinngytende. Foto via Thomas Wiktor (Flickr.com).

– Tyskerne brukte flytende flammer. Våre menn falt i alle retninger, rapporterer adjutant løytnant Blagrove, til sin kommanderende sjef, noen dager senere.

– Det er en hendelse jeg må fortelle. Når de angrep deler av kompani C (der alle offiserer og underoffiserer var slått ut) med flytende ild, brøt de og trakk seg tilbake (uten at de har skyld av den grunn).

De lange flammene førte til en slik frykt hos motstanderne, at tyskerne lett brøt igjennom fiendens linjer.

– En instinktiv frykt

En større flammekaster i aksjon under første verdenskrig. Foto via Thomas Wiktor (Flickr.com).

Kleif - verdens første bærbare flammekaster

  • Besto av en tank med en blanding av olje og bensin, pluss et eget kammer med karbondioksyd eller nitrogren under trykk. (Noen hadde denne tanken ved siden av.)
  • Koblet til tanken var en lanse i metall og i enden en dyse, som enten var vinklet, for å skyte over skyttergraver, eller rett.
  • Tennmekanismen satt i dysen. Man kunne også skyte veske først og så antenne det hele med en granat.
  • Det var to menn på hver Kleif, en som bar tankene og styrte lansen, og en Hilfsmann som opererte blokkventilen. 

I instruksjonspamfletten til den australske hæren omtales en flammekaster slik:

– Ild har en sterk psykologisk effekt fordi mennesker trekker seg instinktivt unna, selv om de i utgangspunktet har en god kampmoral. 

Tyskerne oppnådde å overraske britene og kanadierne totalt. De evakuerte skyttergravene og søkte dekning. Og først klokka halv tolv neste dag klarte de å stable på beina et svakt og mislykket motangrep mot dette nye våpenet. Først en uke senere klarte de å ta tilbake områdene de tapte til flammekasterne denne dagen. Den ene divisjonen stasjonert ved Hooge, mistet alene like under 2500 menn denne dagen. 

Spredte seg som ild i tørt gress

De britiske avisene meldte dagen etter at styrkene ved Hooge hadde blitt angrepet av tyskere med “flame projectors”. "Flame projector, German liquid fire machine", var overskriften i Daily Express i august 1915. 

Det var det første større angrepet med flammekastere og det var en enorm suksess. Ikke for utfallet av krigen, men for spredningen av dette nye våpenet.

Selv om de allierte fordømte tyskerne, var flammekasterne et våpen brukt av alle sidene i konflikten ved utgangen av 1918. 

Utviklingen fra den første, her også med den svenske varianten fra første verdenskrig, til en av de tyske versjonene som var i bruk under andre verdenskrig. Her en tysk soldat på Østfronten i november 1941. Det er sannsynlig at flammekasteren er en Flammenwerfer 35 som kunne skyte flammer i ti sekunder om gangen og nå opp mot 30 meter. Foto: NTB Scanpix.

– Som å spise glass

Kontrasten til The Boring Companys flammekaster kunne ikke være større. Det hele begynte som en spøk. Elon Musk, en legendarisk gründer, som har stått bak PayPal og Tesla. Men også SpaceX og Hyperloop. Den eneste som har startet fire selskaper som er verdt milliarder.

– For å starte et selskap må du ha en høy smerteterskel. En venn av meg pleier å si at å starte et selskap er som å spise glass og stirre inn i avgrunnen, sier han i et intervju publisert på YouTube.

Og han har en helt egen evne til å skape oppmerksomhet rundt prosjektene han driver. I dette tilfellet var det imidlertid ikke noen genial idé. 

The Boring Company er et selskap som skal bore tunneller under Los Angeles for å løse utforndringene og begrensningene som dagens «todimensjonale transportnettverk» påfører oss. Altså køer.

Elon Musk lovet at dersom selskapet, The Boring Company, solgte over 50.000 skyggeluer skulle han selge en flammekaster. Og i forrige uke måtte han dermed holde løftet sitt. 

En amerikansk soldat angriper med en flammekaster. (Foto: AP Photo/NTB Scanpix.)

Og selv om det er lett å le av hele opptrinnet, har han altså solgt 20.000 på noen dager. Det gir over 77 millioner kroner.

Brannmannen som oppfant flammekasteren

Den tyske ingeniøren Richard Fiedler blir regnet som oppfinneren av flammekasteren. Selv om det siden har blitt dokumentert at det både i keisertidens Kina og i Hellas var flammekastende systemer i bruk.

Fiedler var ironisk nok også brannmann.

Flammekasteren kom i utstrakt bruk i andre verdenskrig og før det amerikanske forsvaret i 1978 bestemte seg for å slutte å bruke dem totalt, hadde de vært svært mye i bruk i både Korea og Vietnam.

Og det er var særlig én ting som førte til dette: Etter krigen i 1918 var det liten vilje til å videreutvikle flammekasteren, men to tiår senere kom utviklingsviljen tilbake. Og man begynte å eksperimentere med å finne en bedre væske. Noe man kunne bruke i bomber.

Bildene av brennende jungel er noe mange forbinder med Vietnam-krigen. Her er en amerikansk soldat med en M2A1-7 flammekaster. Foto: NTB Scanpix.

– Forskjellige substanser ble testet ut, men en sto ut fra resten: Napalm, skriver Chris McNab i boken sin om flammekastere.

Napalm var da en miks av polystyren, bensin og benzen. Og det er klissete. 

Etter 1943 begynte man å tilsette nettopp denne blandingen til flammekasterbensin.

«Napalm som brenner under vann»

Det å tilsette napalm gjorde at flammen ble smalere og holdt formen bedre. Noe som var perfekt for mange av kampene man var i rundt Stillehavet.

Men selv om flammen ble bedre. Så var den dødelige effekten ikke spesielt populær. Særlig skadene på sivilbefolkningen i Vietnam, som følge av bruken av brannbomber og flammekastere, skapte stor motstand mot krigen.

Til venstre: Det ikoniske bildet som Nick Ut tok for AP i 1972. Kim Phuk har fått Napalm over hele ryggen, som du kan se i midten har det brent bort huden. Til høyre: Kim Phuc viser hvordan ryggen hennes ser ut i 2015 etter laserbehandling for å bedre på arrene hun fikk.  Bilde: Nick Ut via NTB Scanpix.

– Flammekastere er et krigsvåpen

Men det er klart, det er forskjell på brennende napalm og den en til to meter lange gassflammen som er hva flammekasteren til Elon Musk ser ut til å klare å produsere.

To personer holder hver sin flammekaster foran logoen til The Boring Company.
Flamethrower — The Boring Company Foto: Skjermdump.

Da tu.no denne uken rapporterte hva tollvesenet sa om innførsel av Elon Musks masseproduserte flammekaster var det mange av leserne som stilte spørsmålet:

Er dette virkelig en flammekaster? Er det ikke bare en litt forvokst blåselampe? 

«Flammekaster er vel litt å ta i om du spør meg.

Blir som å kalle en paintballmarkør for et maskingevær.» 

«For noe tullball, det der er bare en stor stormlighter.» 

Både Tollvesenet og Politidirektoratet mener altså at flammekasteren til Elon Musk er en flammekaster.

Dermed vil de som i Norge eventuelt har bestilt flammekasteren risikere politianmeldelse hvis de blir stoppet i tollen.

En ombygget softgun

Utover det åpenbare, at en flammekaster er et våpen som spruter flamme, og at Elon Musks flammekaster er formet som et våpen, betyr ikke nødvendigvis det at det faktisk er innenfor det det norske våpenloven er ment å regulere. 

At et selskap kan selge 20.000 av et produkt med begrunnelsen at det er morsomt, uten å gi noen tekniske eller andre beskrivelser av hva det er og hvordan det virker er jo intet mindre enn en markedsføringsbragd. 

Men basert på den lille informasjonen som har kommet, og de videoene som er blitt frigitt, så er det lite som tyder på at denne flammekasteren har mye til felles med sine militære navnebrødre.

Selv om flammekasteren er stylet som et våpen, kanskje er det en ombygd softgun, så har det tilsynelatende mer til felles med den lille hendige saken man bruker til å brenne sukkeret på Creme Brulee, enn de fryktede flammenwerfer, opprinnelsen til den moderne, militære flammekasteren. 

Musk er verken først eller verst

Det er heller ikke den første kommersielt tilgjengelige flammekasteren for salg i USA. Selskapet Ion Productions lanserte sin første modell i 2015. Og den er definitivt både mer imponerende og skrekkinngytende enn Elon Musks variant. 

Noe som gjorde at man allerede da begynte å snakke om det kanskje var på tide å regulere disse våpnene. 

Hovedkilder og anbefalt videre lesning: 

  • Sanctuary Wood And Hooge av Nigel Cave.
  • Six Degrees of the Bracelet: Vietnam's Continuing Grip av John A. Siegfried.
  • The Flamethrower av Chris McNab.
  • German Flamethrower Pioneers of World War I av Thomas Wictor.

- Salget har gått til himmels på grunn av snakket om forbud, forklarte Chris Byars, som er sjef hos Ion Productions Team til nettstedet Ars Technica da. 

Men er denne flammekasteren virkelig ikke noe annerledes enn de som blir brukt i landbruket, av taktekkere eller for å fjerne ugress? 

En litt større versjon enn den som selges på Clas Ohlson, vil nok være i stand til å produsere en flamme på størrelse med den vi kan se på videoene fra Elon Musk og The Boring Company. Et selskap som i utgangspunktet skal drive med tunneller. 

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)