STAVANGER: San Francisco-baserte Shackleton Energy Company er ett av flere selskaper i verden som jobber med å utforske verdensrommets muligheter. Nylig var de på besøk i Stavanger, og presenterte sine planer for potensielle, framtidige leverandører.
De ble møtt både med begeistring og skepsis, noe som kanskje ikke er så rart, med tanke på selskapets ambisiøse planer:
I løpet av åtte år skal de ha på plass et nettverk, hvor de produserer rakettdrivstoff av is fra månen, som forsyner drivstoffstasjoner i bane rundt jorden.
12 år senere skal de dessuten kunne tjene penger på det.
Vil bruke pol-is fra månen
Daglig leder i Shackleton, Jim Keravala, forklarer at utgangspunktet deres er at romfart er dyrt. De ønsker å gjøre det mer økonomisk bærekraftig.
– Gravitasjonen på jorden er høy, og den befinner seg innenfor atmosfæren. For å skyte opp en rakett i verdensrommet kreves masse drivstoff. Da vil det vil det være mer økonomisk om man ikke trenger å ha med seg alt dette drivstoffet fra jorden, påpeker Keravala.
Shackleton ønsker å bruke is som finnes på polene på månen. Vannet splittes i hydrogen og oksygen, som blir til rakettdrivstoff.
– Du kan si at vann er verdensrommets olje. Og det er kalkulert at det finnes en milliard tonn vann i kratrene ved den sørlige polen på månen og 600 millioner tonn i den nordlige. Men det finnes også vitenskapelige teorier som sier at det er titusenvis milliarder med is under overflaten av månen, ikke bare på polene, forklarer Keravala.
Dette vannet vil selskapet utvinne og så utvikle et transportsystem som gjør det mulig å frakte det ut til stasjoner som går i bane rundt jorden, omkring 400 kilometer fra jordoverflaten.
Hver av disse stasjonene vil ha et raffineri hvor vannet splittes og blir drivstoff, som så lagres i kalde depoter.
Les også: – Hvis dette er sant, blir oljen verdiløs
– Bygger jetfly for verdensrommet
Planene til Shackleton Energy Company innebærer å utvikle kommersielle bæreraketter som skal sendes ut i rommet.
– I stedet for å lage dem for engangsbruk, vil vi bygge dem mer som private jetfly beregnet for rommet. Vi vil bygge dem på samlebånd, dusinvis av dem hver gang. Så kan vi koble dem sammen når vi er i verdensrommet, slik at vi får et mye større fartøy, som ikke trenger å komme tilbake gjennom atmosfæren, forklarer Keravala.
Og i stedet for å måtte ta med seg masse drivstoff fra jorden, vil de gjøre det mulig å fylle på i rommet.
– Målet er å øke tilgjengeligheten til verdensrommet ved å bygge verdens første bensinstasjon her.
Les også: Sensor kan gi mennesket en «sjette sans»
Kuldeutfordringer
Keravala poengterer at selv om prosjektet kan høres ut som science fiction, har teknologi for å gjennomføre dette eksistert siden 1970-tallet.
– Forskjellen er bare hva slags teknologi vi vil bruke og hvor dyrt det vil bli. Det handler mest om å skape mer effektiv teknologi. Spesielt innen olje- og boreteknologi er det fantastisk, ny teknologi som også kan benyttes til dette formålet, sier han.
Det er likevel en del ny teknologi som skal på plass for at prosjektet skal bli en realitet. Ekstremt lave temperaturer er én av utfordringene de jobber med.
– Det er svært lite teknologi vi ikke har klar, men det er noe. Vi mangler for eksempel erfaringer ved det å jobbe i minus 200 grader celsius. Hvordan reagerer ulike metaller? Hvordan reagerer ulike væsker? Hvordan vil elektroniske system og datamaskiner tåle forholdene? Denne typen problemstillinger må vi jobbe med, forklarer Keravala.
Han påpeker at teknologi de utvikler til bruk i romfartsprogrammet også vil ha bruksområder på jorden, noe som gjør at nye løsninger kan føre til økte inntekter til prosjekter.
Les også: Rolls-Royce påstår de tapte kontrakter til 9 skip fordi Kongsberg-selskap brøt loven
Bruker solkraft
Blant ny teknologi som romfartsselskapet allerede har utviklet er løsningen for å få kraft til operasjonene på månen.
I hovedsak vil de benytte seg av solkraft.
– Vi vil bygge opp en arkitektur rundt dette, som kan gi kraft til hele den månebaserte operasjonen. Vi har utviklet et transportsystem for kraften, som lar oss ha solcellepanel på kanten av kratrene. Systemet vil føre laserlys gjennom fiberoptikk ned til bunnen av krateret, og gi kraft direkte til systemene og arkitekturen der nede. Dette er en ekstraordinær ny teknologi som vi har patent på, sier Keravala.
I tillegg skal Shackleton bygge solkraftsatelitter. Disse skal gi kraft til hele flåten av romfartøy og drivstoffstasjonene, med raffinerier og depoter.
– Slik får vi et verktøy som konstant forsyner oss med kraft, uten at fartøyene selv trenger å være omgitt av solcellepanel, forklarer han.
Les også: Sikorsky starter opp det «revolusjonerende» helikopteret
Fire faser
Prosjektet skal gjennom fire faser. I den første vil de gjennomføre flere oppdrag og ekspedisjoner, for å forberede dem på programmet i industriell skala.
I den andre fasen skal de kartlegge hvor den største konsentrasjonen av vann på månen er, hva slags form den er i og hvordan forholdene på stedet er for utstyret deres og industrielt mannskap.
Deretter skal de bygge infrastruktur mellom jorden og månen. Det innebærer utvikling av alle systemer, fartøy, og utstyr som er nødvendige for å drive nettverket av drivstoffstasjoner. Flåten, bestående av depoter, raffinerier, tankskip, transport og og boresystemer vil bli bygget.
Den fjerde og siste fasen er å sette opp basen på månen. Alt utstyret til gruvedrift, vannprosessering og bosted vil være på plass og klart for bruk, før mannskapet ankommer.
Les også: Fjellski-diskusjon i tingretten: - Er ikke et hull en åpning?
20 ganger billigere
Når alt dette er på plass, og operasjonene er i gang, vil produksjonen av drivstoff på månen være 20 ganger billigere enn på jorden.
– I tillegg kommer effekten ved at det blir mye billigere å ta av fra jorden. En bærerakett på ti tonn trenger ikke bruke seks tonn på drivstoff, når den kan fylle på i verdensrommet. Den kan bruke nesten alle ti tonn på alt det komplekse utstyret som trengs i verdensrommet, på sterkere og mer kapable fartøy. Du får mer utav hver enkelt oppskyting, kostnaden blir umiddelbart halvert, fordi du har doblet godene du kan ha med deg i fartøyet, forklarer Keravala.
Dette skal bedre økonomien i romfarten, noe som igjen vil kunne føre til flere prosjekter,
– Og slik ekspanderer vi både markedet og sivilisasjonen, påpeker han.
Les også: Slik fungerer tungtvann
18 milliarder dollar
Hele prosessen med få vann fra polene på månen, transportere det ut til stasjonene og deretter lage drivstoff av det, krever at selskapet frakter 300 tonn masse fra jorden ut i rommet.
Hele programmet er beregnet å koste 18 milliarder dollar, og de skal kun bruke åtte år på å få systemet på plass. Oppstart er beregnet til år 2022.
Fire år ut i programmet vil de begynne å generere inntekter, og dersom alt går etter planen går de i null og kan begynne å tjene penger 12-13 år ut i programmet.
– Og når vi begynner å tjene penger, er det snakk om betydningsfulle summer, poengterer Keravala.
Shackleton har et team på 130 personer som arbeider med programmet, i tillegg til at de samarbeider med flere bedrifter.
Les også: Her får F-35 smake på norske forhold
Solkraft fra verdensrommet
Mer betydningsfullt for Shackleton er mulighetene dette drivstoffsystemet i verdensrommet åpner for.
– Med dette på plass vil vi ha muligheten til å ha så mange gjenbrukbare og påfyllbare romfartøy som vi trenger i verdensrommet. Og det er da vi kan begynne på de virkelig viktige tingene, påpeker Keravala.
I første omgang innebærer det å lage enorme solkraftstasjoner i verdensrommet, som kan forsyne jorden med all den energien som det vil være behov for.
– Av fornybar energi er det i solkraft de største mulighetene ligger. Men det er langt mer solkraft tilgjengelig utenfor jorden. Med drivstoff fra månen, vil det være økonomisk mulig å produsere solkraft fra verdensrommet, sier Keravala.
Les også: Slik skal ny 2-i-1-løsning flytte mer gods fra vei til sjø
Stråler energi ned til jorden
For å få solkraften fra verdensrommet, gjennom atmosfæren og ned til jorden, vil de bruke mikrobølgestråler på 100 megahertz.
– Dette er en kjent løsning. Strålen vil ikke være bred, men omkring én kilometer i omkrets når den når jorden. Så bygger vi tilsvarende store mottak i øde områder, som ikke er ulikt en hønsenetting i utseende, som samler mikrobølgestrålene, forklarer han.
Keravala ser for seg at de kan bygge tusenvis av slike stasjoner i rommet, som konstant stråler energi ned til jorden.
– Dette vil kunne løse verdens energibehov. Spesielt for den sørlige halvkule, hvor det er millioner av mennesker som ikke er koblet på et skikkelig energinett, sier han, og legger til:
– Og når vi har perfeksjonert det første supersolkraft-systemet, så vil vi offentliggjøre alle tegningene. Så fra cirka 2030 vil alle selskaper og nasjoner som vil bygge sine egne solkraftstasjoner i verdensrommet ha muligheten til det. Vi vil levere alle delene som trengs for å bygge dem, sier han.
Les også: Nå åpner Teslas første batteribytte-stasjon
– Må ha flere mennesker i rommet
Veien videre handler om å skape en fungerende romfartsindustri. Til sommeren lanseres Transplanetary, et selskap som har sprunget ut av satsingen til Shackleton, som skal jobbe med utviklingen av et marked i verdensrommet.
Transplanetary skal bidra til å skape en oversikt over industrien, slik at den blir mer gjennomsiktig
– Det finnes i dag mange selskaper som jobber med romfart, og teknologi knyttet til ulike aspekter ved dette. Men for at det skal gi mening, så må dette gjøres samtidig, vi er nødt til å jobbe sammen. Først da kan vi skape en økonomi av det og få flere investorer, sier Erika Ilves, daglig leder i Transplanetary, til Teknisk Ukeblad.
Det ultimate målet er å bosette mennesker i verdensrommet.
– De fleste menneskene som i dag har vært i verdensrommet har ikke vært lenger fra jorden enn 450 kilometer. Det er nesten samme avstand som mellom Stavanger og Oslo. Så vi må ha flere reiser i verdensrommet. For å få det til må vi finne ut hvordan vi kan skape økonomi i det, poengterer hun.
– Jeg håper vi en dag kan se på oss selv som borgere i solsystemet, legger Ilves til.
Les også:
Denne fergen skal gå på vindkraft
