Forskere tror en isotopisk endring er forklaringen bak et overskudd av energi etter forsøk med kald fusjon. (Foto: Kjersti Magnussen)

KALD FUSJON

– Hvis dette er sant, blir oljen verdiløs

kald fusjon

Kald fusjon er en fusjonsprosess som foregår ved lave temperaturer og i vanlig atmosfærisk trykk. Ikke ved enorme trykk og millioner av grader som hittil har vært prøvd for å avlure naturen den enorme energien som utløses når atomkjerner eller deler av atomkjerner smelter sammen.

Interessen tok for alvor av i 1989 da Martin Fleischmann og Stanley Pons rapporterte at de hadde fått en kjernereaksjon ved lav temperatur og at den gav et positivt energiutbytte. Tross den store interessen viste det seg vanskelig å repetere forsøket.

I januar 2011 fortalte de to italienske fysikerne, Sergio Focardi og Andrea Rossi, at de hadde utstyr som produserte energi ved kald fusjon. I dag drives det forsøk med kald fusjon i mange land, men det kan se ut som om italienerne og amerikanerne er kommet lengst. Det nye er at et forskerteam nå har fått overvåke Rossis E-Cat og rapporterer at den virker

Tester viser at rundt ett gram nikkelpulver med litt litiumpulver og omgitt av hydrogengass kan produsere netto 1,5 MWh i løpet av en måned. Altså 1500 kWh.

Hadde det vært en kjemisk reaksjon, hadde det hele vært over med et blaff og uten særlig energiutbytte. Flere svenske og italienske forskere har undersøkt det som bare kan beskrives som kald fusjon, eller LENR (Low Energy Nuclear Reaction), uten at noen riktig forstår hva som skjer.

Ikke nytt

Interessen for kald fusjon var enorm i 1989 da Martin Fleischmann og Stanley Pons annonserte at de hadde designet et forsøk som avga mye mer energi enn det som kunne forklares med kjemi. Den eneste naturlige forklaringen var at dette dreide seg om kjernefysikk, nemlig fusjon ved lav temperatur.

Verdens energiselskaper skalv i buksene, men siden ingen klarte å gjenta forsøkene, gikk det meste i glemmeboka.

Nå er det dokumentert at dette virker. I 2011 annonserte italieneren Andrea Rossi at hans E-Cat (Energy Catalyzer) ga et voldsomt energiutbytte. Men Rossi holdt kortene tett til brystet og ville ikke vise frem for mye.

Noen fikk se litt, men det var ikke nok for forskermiljøet. All gjeldende teori peker på at fusjon krever ekstrem energi for å starte.

Les også: Fjellski-diskusjon i tingretten: - Er ikke et hull en åpning?

Utrolig

Den svenske kjernefysikeren Bo Höistad ved Universitetet i Uppsala har vært med på forsøkene og er forbløffet. Både over at Rossi har latt dem kjøre E-Cat-prosessen i et eget laboratorium på tross av at han jobber med patentering, men enda mer av resultatene.

– Vi observerer at prosessen med cirka ett gram metallpulver og hydrogen gir et stort energioverskudd over 32 dager. Det alene er vanskelig å forklare med annet enn at det skjer en kjernereaksjon. Det understrekes også av at vi kan observere en isotopisk endring. Nikkel som har 58 partikler i kjernen ender med 62 partikler. Vi ser tilsvarende i litium. Det skjer altså en kjernereaksjon. Men vi kan ikke forklare hvordan, sier Höistad til Teknisk Ukeblad.

Höistad tror ikke det er noe i veien med gjeldende teori innen kjernefysikken. Den sier at for å skape en kjernefusjon må den sterke kraften overvinnes. I mange årtier har man prøvd å lage en reaktor for å skape de enorme temperaturene som skal få lette atomkjerner til å smelte sammen på en kontrollert måte.

– Nå er det på tide å utvide teorien slik at den også kan forklare den effekten vi observerer, sier Höistad.

Les også: Slik fungerer tungtvann

Prosessen i E-Cat ble overvåket i minste detalj: Både de termiske og elektriske parameterne ble svært nøye overvåket av forskerne. På hyllen ligger selve reaktoren som ble observert av to videokameraer. Seks dosimetre målte stråling, men et av resultatene som overrasket forskerne var at fusjonsprosessen ikke avga gammastråling. Et av flere ting som ikke stemmer med gjeldene teori. Henry Higgins

Forandrer alt

Tidligere direktør ved FFI og sivilingeniør i teknisk fysikk fra NTH, Nils Holme, har interessert seg for LENR lenge. I fjor høst ledet han programkomiteen for et seminar i regi av NTVA og Tekna om dette.

– Hvis dette er sant blir oljen verdiløs, sier han.

Holme peker på at dette LENR er en lett skalerbar form for kraftproduksjon som kan utnyttes i små eller store anlegg.  Det kan få store, både positive og negative konsekvenser. Tilgang på svært billig ikke forurensende kraft kan endre balansen mellom nasjoner

– Det er på tide at fysikere slutter å latterliggjøre LENR. Nå har vi to forsøk som er overvåket av respekterte, uhildede fysikere. En av dem som var med på forsøket i Italia, dosent i teoretisk fysikk ved KTH Hanno Essén, har til og med ledet den svenske skeptikerforeningen. Han er det ikke lett å overbevise med noe som ikke kan forklares, men han aksepterer det som kan observeres. Det er liten tvil om at dette fungerer, sier Holme.

Han mener fysikerne nå må jobbe med å utvikle teorien bak.

– Det er ikke første gang vi har fått ny teori på grunn av fysiske observasjoner. Einstein brukte observasjoner til å fastslå at Newtons teorier måtte utvides da han etablerte relativitetsteorien. Noen elektrokjemikere mener det er resonans i oscillasjoner i krystallstrukturen som kan forklare hvorfor dette virker, sier Holme.

Han viser til at Rossi ikke er alene om å jobbe med dette. Amerikanske utviklere ser ut til å ha bedre styring med prosessen, men de ligger trolig bak Rossi i energiutbytte.

– På samme måte som Rossi tilfører de varme gjennom elektrisk motstand, og de regulerer prosessen med et RF-signal. Det er mye hemmeligheter ute og går her, spesielt hvordan de modulerer RF-signalet, og her kan det se ut som om amerikanerne ligger foran.

Les også: Her får F-35 smake på norske forhold

Pionerer: Martin Fleischmann og Stanley Pons skapte storm da de påstod å ha oppdaget kald fusjon i 1989. ⇥Foto: NTB scanpix NTB scanpix

Store konsekvenser

I forsøket som er kjørt og overvåket av de svenske og italienske forskerne ble det oppnådd en COP – Coefficient of performance på mellom 3,2 og 3,6. Det vil si forholdet mellom energi ut og energi inn. Forskere på feltet tror dette kan la seg forbedre til rundt 10 i løpet av noen år.

– Det er naturlig nok svært store motkrefter mot en slik utvikling. Både oljen og vindmøllene vil være utsatt, men det er utenkelig at dette vil stoppe opp. LENR er potensielt ødeleggende for vår økonomi, og vi burde heller se hvordan Norge kan sikre seg en plass i denne utviklingen. Dette kan komme raskere enn det tar å planlegge og utvikle nye oljefelter, sier Holme.

NB! I en oppfølgingsartikkel svarer NTNU-prosessor Martin Ystenes: NTNU-professor om kald fusjon: – Krever ikke bare ett mirakel, men to

Les også:

Nå åpner Teslas første batteribytte-stasjon

Kevlar kan gi tynnere telefoner og hindre batteribrann

Slik skal den amerikanske presidenten fly i framtiden