DEBATT: IMO – utslipp fra verdens skipsfart

Skipsfarten skal bli utslippsfri – Norge må ta en lederrolle

Norge har et godt utgangspunkt for å lede an i utviklingen av ny grønn teknologi. Men etter hvert som flere land setter seg ambisiøse klimamål, blir også konkurransen om å utvikle den beste teknologien tøffere. Skal Norge unngå å bli akterutseilt, trengs det en storsatsing på fossilfrie og utslippsfrie løsninger i maritime næringer.

Norge har et godt utgangspunkt for å lede an i utviklingen av ny grønn teknologi for skipsfart, skriver Harald Solberg i Rederiforbundet. Her er batterifergen Ampere.
Norge har et godt utgangspunkt for å lede an i utviklingen av ny grønn teknologi for skipsfart, skriver Harald Solberg i Rederiforbundet. Her er batterifergen Ampere. (Foto: Tore Stensvold)

Norge har et godt utgangspunkt for å lede an i utviklingen av ny grønn teknologi. Men etter hvert som flere land setter seg ambisiøse klimamål, blir også konkurransen om å utvikle den beste teknologien tøffere. Skal Norge unngå å bli akterutseilt, trengs det en storsatsing på fossilfrie og utslippsfrie løsninger i maritime næringer.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt at utslippene fra verdens skipsfart skal halveres innen 2050, noe som med økt etterspørsel og aktivitet betyr en reduksjon på 70 prosent per skip.

Dette er ikke bare en enorm utfordring for verdens rederier, men også en stor mulighet. Veksten i markedet for nullutslippsløsninger vil bli et industrieventyr. Dette er noe av grunnen til at Rederiforbundet har satt seg verdens mest ambisiøse klimamål til sjøs: En klimanøytral flåte innen 2050, 50 prosent utslippskutt innen 2030, og kun bestillinger av skip basert på skipsteknologi med nullutslipp fra 2030.

Hydrogen, ammoniakk og biogass

Den endelige målsettingen til IMO er at verdens skipsfart skal bli fullstendig utslippsfri i løpet av dette århundret. I tillegg til energieffektive skip må vi ta i bruk nye energibærere som hydrogen, ammoniakk og biogass. Dette vil åpne opp et enormt marked for ny teknologi. De utslippsfrie løsningene er i dag dyrere enn bruk av konvensjonelt drivstoff, men dette vil kunne endre seg raskt.

Det går bare en vei. EU har gjennom sin «Green Deal» gjort det tydelig at samfunnsutviklingen raskt skal gå i en grønnere retning. Sverige og Danmark har gjort det tydelig at de vil satse tungt på utslippsfri næringsutvikling i kjølvannet av koronakrisen. Det er klokt.

På tross av enkelte suksesshistorier har norsk eksport av fornybar teknologi stått på stedet hvil, ca. ni milliarder årlig, siden 2009. Samtidig har det globale fornybarmarkedet hatt en eventyrlig vekst – Danmark eksporterte grønn teknologi for 105 milliarder i 2019. Det er på høy tid at norske myndigheter og norsk næringsliv tar tak i dette. Industriaktørene som har potensial til å ta del i kappløpet for å finne gode klimaløsninger, trenger langsiktig rammer og starthjelp for å kunne oppskalere og eksportere disse til verdensmarkedet.

Utslippsfrie ferger blir suksesshistorie

I Norge har vi allerede bred maritim kompetanse, og utslippsfri skipsfart er et av de markedene vi kan lykkes i. Vi har allerede tatt det første steget. Utslippsfrie ferger er i ferd med å bli en suksesshistorie i norsk klimapolitikk. Gode politiske vedtak og gjennomføring med krav i anbud har skapt et nytt marked for utslippsfrie løsninger. Nærmere 80 ferger som er enten helelektriske eller ladbare hybrider vil være i drift i 2022. Den første bilfergen med hydrogendrift settes i drift i 2021. Å skape et marked for nye klimaløsninger som bidrar til raskere teknologiutvikling, industrialisering og kostnadsreduksjoner med masseproduksjon er det viktigste Norge kan gjøre for både nasjonale og globale klimagassreduksjoner.

Batteridrevne skip egner seg ypperlig for korte strekninger, som for eksempel i fergetrafikken. Batterier som supplement til konvensjonelle motorer reduserer utslipp ved å sikre optimal drift av motorene og gjør det mulig å bruke elektrisitet på korte strekninger, for eksempel til og fra havn. Men batterier har ikke høy nok energitetthet til å brukes på lengre strekninger. Her trengs det andre utslippsfrie løsninger. Hydrogen, ammoniakk og biodrivstoff er gode alternativer. Norge bør gå foran i utviklingen av hydrogen- og ammoniakkdrevet skipsfart. Det krever at vi også satser på produksjon av «grønn» hydrogen, fra elektrolyse av vann med fornybar kraft, og «blå» hydrogen, fra naturgass med karbonfangst og -lagring (CCS).

Les også

Senter for nullutslippsløsninger

Konkurransen i markedet vil tilspisse seg raskt. De store internasjonale aktørene ABS, A: P. Møller-Mærsk, Cargill, MAN Energy Solutions, Mitsubishi Heavy Industries, NYK Line og Siemens Energy stifter nå et senter for nullutslippsløsninger i skipsfarten som skal etableres i Danmark, med 400 millioner danske kroner i støtte fra A.P. Møller Foundation.

Skal vi lykkes her i Norge, trengs det tydelige signaler og virkemidler fra myndighetene. Stortinget har gjort et viktig vedtak om nullutslipp i våre verdensarvfjorder senest innen 2026, for å forhindre dårlig luftkvalitet. Men dette er ikke i seg selv nok.

Strenge restriksjoner på utslipp må følges opp av virkemidler som stimulerer til teknologiutvikling, med sikte på å redusere kostnadene, høste erfaringer fra drift og utvikle en velfungerende leverandørindustri.

Trenger investeringsstøtte

I en startfase bør det gis investeringsstøtte til både nye skip, konvertering av eksisterende skip og nødvendig infrastruktur til både landstrøm og nullutslippsdrivstoff som for eksempel ammoniakk i de mest sentrale norske havnene. Norge har fornybar kraft, naturgass og kunnskap om ammoniakk fra gjødselindustrien. Vi produserer elektrolysører, og rederinæringen har erfaring fra å håndtere ammoniakk som last.

En norsk storsatsing på nullutslipp i skipsfarten gjennom for eksempel hydrogen- og ammoniakkløsninger vil legge et godt grunnlag for vekst i norsk eksportindustri. Det er også denne type store skift vi må igjennom om vi skal klare å halvere våre nasjonale klimautslipp inne 2030, som er Norges målsetting. Skal Norge beholde sin posisjon som ledende innen skipsfart trengs det politisk retning og vilje nå.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå