18813_48_28%201101111316.jpg)
102710_57_06%201112050959.jpg)
ÅLESUND: Norsk Industris årlige Verftskonferanse i Ålesund har samlet hele 460 mennesker med tilknytning til den maritime næringen.
Stemningen bærer preg av nedgangen offshoreindustrien.
Om lag 80 prosent av ordrene var i fjor relatert til offshoreindustrien.
Vekst i nye områder
Administrerende direktør Stein Berg Oshaug i Oshaug Metall er en av få som ikke ser like mørkt på framtida.
– Vi har balansert nedgangen til offshore med vekst i nye områder, sier Oshaug til Teknisk Ukeblad.
Oshaug Metall støper propellblader i spesiallegeringer som underleverandør til blant andre Brunvoll og Rolls-Royce.
– Det leveres propeller og thrustere til blant annet cruiseskip og andre skipstyper som det fortsatt bestilles i hele verden, sier Oshaug.
Hurtigrute og retrofit
Direktør Tarald Høy i Scanvi Interyards er heller ikke så pessimistisk.
– Andre aktører er mer aktive. Det er mange forespørsler, men tar noe tid før det blir ordrer. Vi har også utvidet porteføljen, sier Høy.
Han gleder seg over nyheten om at Hurtigruten går inn og sikrer videre drift ved Fosen Verft i Rissa.
– Vi har fått noen ordrer fra Hurtigruten og diskuterer flere prosjekter i forbindelse med oppgradering av fire skip, i tillegg til MS Spitsbergen.
Omstilling
Styreleder Kjersti Kleven i Maritim bransjeforening i Norsk Industri brukte sitt innledningsforedrag til å minne om at den maritime industrien tradisjonelt har kommet styrket ut av nedgangsperioder.
– Det er ikke første gangen bransjen møter en bølgedal, men den har vist overlevelsesevne, sa Kleven.
Hun mener regjeringen kan bidra enda mer til omstilling enn å støtte forskning. Hun nevnte både at Forsvaret og Kystvakten planlegger å fornye Nordkappklassen av kystvaktfartøy fra 2020.
Det er beregnet 2,7 milliarder kroner, men er uklart akkurat hva det skal dekke.
– Vi innbyr til samarbeid. Verftene og den maritime industrien kan sikre at 2,7 milliarder kroner rekker lenger ved å se på dette som en pakke på tre skip. Det vil få ned totalkostnadene, sa Kleven.
Viktig signal
Hun pekte også på behovet for å fornye fergeflåten. Gjennomsnittsalderen er på 43 år for over 200 av fergene.
Hun trakk også fram Kystverkets planer om å bygge et nytt fartøy med tradisjonelle dieselmotorer og uten spesielle miljøkrav. Kystverket har opsjon på et fartøy ved et dansk verft.
– Opsjonen bør ikke erklæres. Oppdraget bør gå ut på nytt anbud med klare miljø- og utslippskrav. Det er jo ikke den kontrakten som vil redde verftsnæringen, men den gir et veldig viktig signal, sier Kleven til Teknisk Ukeblad.
102710_57_06%201112050959.jpg)
Nyansert bilde
Ved inngangen til november var det bestilt nye skip for 8,7 milliarder kroner. Til sammenligning var ordreinngangen i hele fjor på 19,4 milliarder kroner.
Et lite lyspunkt er at avhengigheten av offshoreindustrien er noe fallende.
34 av de 60 skipene i bestilling er offshoreskip, mens det ved årsskiftet var 53 offshoreskip i ordreboka til verftene. Nå er det en viss dreining mot fiskebåter, serviceskip og brønnbåter til havbruk og vindkraftrelaterte skip.
– Fra inngangen av året og fram til i dag er ordrereserven omtrent som en normallevering i 2016, men 2017 blir veldig tøft. Bildet er mer nyansert når du ser de enkelte verft. De største merker offshorenedgangen verst.
Rederier som tør
Nicolai Hansteen, shippinganalytiker i Lorentzen & Stemoco, tror norske verft igjen vil reise seg.
– Bransjen er preget av evner til omstilling og effektivisering. Miljø og økonomi vil være stikkord. Strengere krav fra myndighetene, og rederiene vil i egen interesse kutte drivstoffbruk. Norske redere er pionérer i å ta i bruk ny teknologi. De erstattet tungolje med diesel og LNG. Nå kommer batterihybrider, batteriferger, sa Hansteen, som heller ikke tror det er lenge til vi ser ubemannete fartøy.
Utstyrsutfordringer
Erik W. Jakobsen i Menon Business Consulting la fram rapporten "Norwegian Maritime Equipment Suppliers 2015 – Key performance indicators and future expectations".
Der kommer det fram at næringen omsatte for nærmere 80 milliarder kroner, en oppgang på nesten 10 prosent fra foregående år.
Ikke overraskende viser den at utstyrsleverandørene er svært avhengig av leveranser til offshoreskip. Dermed er utviklingen i olje- og gassnæringen globalt viktig for næringen.
– Skipsutstyr er en veldig stor næring, større enn de fleste nordmenn vet. Det er 21.000 ansatte i skipsutstyr, mot 14.000 i sjømatnæringen. Også målt i omsetning er skipsutstyr større enn sjømat, sa Jakobsen, som la til: – I årene kommer det til å snu. Skipsutstyr må regne med noen magrere år, sa han.
– Trøsten er at havbruk og havrom vil vokse og skape nye muligheter.
