PÅ IS: Otra Kraft har konsesjon til å øke kraftproduksjonen ved å bygge nye overføringer til Brokke nord og sør, og bygging av Skarg kraftverk, men skrinlegger planene på grunn av skatteskjerpelser og høye kostnader. Setesdalen og langs Otravassdraget. Her bilde fra Byglandsfjorden i Otravassdraget ved Brokke like nord for driftssentralen. Utsikt mot Bø, like syd for Valle. (Bilde: Anders Martinsen)
PÅ IS: Otra Kraft i Setesdal har konsesjon til å øke kraftproduksjonen ved å bygge nye overføringer til Brokke nord og sør, og bygging av Skarg kraftverk. Nå skrinlegges planene på grunn av skatteskjerpelser. Her bilde fra Byglandsfjorden i Otravassdraget ved Brokke like nord for driftssentralen. Utsikt mot Bø, like syd for Valle. (Bilde: Anders Martinsen)
- INGEN REELL BEDRING: To skritt tilbake og ett skritt fram, er konklusjonen fra EBLs Steinar Bysveen om skatteforslagene for vannkraft i revidert nasjonalbudsjett. (Bilde: Jannicke Nilsen)
- RENESSANSE: U-land har og vil fortsette å ha et enormt behov for økt energiproduksjon i framtiden. - Her ser jeg at Norge, med sin betydelige kompetanse på vannkraft vil kunne oppleve en renessanse med det fokuset vi har på klima, sa Haga på Energirådets møte.nylig ettermiddag. (Bilde: Gorm Kallestad / Scanpix )
TELLER PÅ KNAPPENE: Produksjonssjef i Agder Energi og styreformann i Otra Kraft, Ole Th. Dønnestad vurderer økonomien i flere vannkraftprosjekter, etter skatteskjerpelsene. (Bilde: Foto:4950/Liv Øvland)

Skatt stopper vannkraftutbygging

  • Kraft

– Mange bekker små gir en stor å, pleide tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga å si om vannkraftens potensial.

Regjeringens politikk er å bygge ut store mengder ny fornybar energi i årene som kommer, men overbeviser ikke kraftnæringen om at de mener alvor.

– Klimaforliket i fare

Nå varsler EBL at svært mange vannkraftprosjekter kan komme til å bli skrinlagt, som følge av skatteendringene i årets nasjonalbudsjett. Disse ble bare delvis endret tilbake i revidert budsjett.

To skritt tilbake og ett skritt fram, er konklusjonen fra EBL, som mener situasjonen for vannkraftutbygging er svekket, og blant annet kan føre til at flere titalls planlagte oppgraderinger og utvidelser av vannkraftverk vil bli stanset.

Til tross for at det paradoksalt nok er regjeringens politikk å stimulere til slik utbygging.

– Konsekvensen er at rundt halvparten av vannkraftvolumet vi kunne bygget ut før år 2020, nå har blitt ulønnsomt på grunn av skattereglene. Det tilsvarer rundt 5 TWh, et betydelig volum sett i lys av vi må øke fornybar energiproduksjon, erstatte fossil energibruk, og ikke minst i forhold til kravet vi vil få fra EU i forbindelse med fornybardirektivet. Regjeringens politikk setter hele Klimaforliket i fare, mener Steinar Bysveen.

Kraftutbygging på is

Otra Kraft har allerede bestemt seg. Eierne Agder Energi og Skagerak kraft har allerede søkt om å få utsette utbyggingen av kraftanleggene Brokke Nord og Sør i fem år.

Planen var å utvide produksjonen i Otra kraftverk med 170 GWh ved å bygge ut Skarg Kraftverk. To tredjedeler av vannet, cirka 100 GWh, skulle overføres til det eksisterende kraftverket.

– Regjering og departement gir noe med den ene hånden, og så tar de langt mer med den andre. Da får du ikke noen utbygging. Vi jobber også med andre prosjekter som vil bli berørt av dette, konstaterer produksjonssjef i Agder Energi og styreformann i Otra Kraft, Ole Th. Dønnestad. Han vil foreløpig ikke utdype hvilke prosjekter dette gjelder.

Skrinlagt elstøtte

Otra kraft fikk konsesjon til de to kraftanleggene i 2003, og oppstartsfristen utløper til høsten. Anleggene kunne ha forsynt 8000 husstander med strøm, blant annet eksisterende og planlagte hytter i Setesdal.

– I fjor skjerpet staten grunnrentebeskatningen, og dette slår veldig kraftig ut for dette prosjektet. I tillegg har leverandørprisene ligget flere titalls prosent over budsjett, sier Dønnestad.

Den skrinlagte støtteordningen for fornybar elektrisitet får også sin del av skylden. Regjeringen foreslo opprinnelig å støtte vannkraft med fire øre per kWh, men hele elstøtteordningen er lagt vekk etter kritikk fra EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA, og i påvente av et mulig grønt sertifikatmarked med svenskene.

Teller på knappene

Også Jørpeland Kraft, som Lyse og Scana står bak, kan komme til å droppe planene om å videreutbygge Jørpelandselva. Ett kraftverk skal bli til to, og vannet skal føres gjennom en tunnel til Jøssang kraftverk.

– Det kan hende planene blir droppet, men vi har som mål å få startet bygging, sier produksjonssjef i Lyse, Arne Åmot.

En tredje utbygger som teller på knappene er Sira Kvina kraftverk i Sirdal i Vest-Agder. I august beslutter kraftselskapet om de skal skrinlegge planene om en ny overføring til Tonstad kraftverk, den såkalte Øksendalsoverføringen.

– Vi vurderer også økonomien i utvidelsen av Tjørhom kraftverk. Der får vi inn anbud nå i sommer, og vi er spent på leverandørprisene. Kombinert med skjerpet beskatning, så vil dette spille inn i regnestykket, sier avtroppende direktør Lars Audun Fodstad.

Gjelder få

EBL mener at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har rettet opp noen feil fra statsbudsjettet: Forslag vil stimulere til økt utbygging av småkraft, noe Småkraftforeningen er svært glad for.

Fjerning av det såkalte risikopåslaget i friinntekten i grunnrentebeskatningen blir imidlertid stående, og dermed vil mange prosjekter som selskapene tidligere vurderte som lønnsomme, nå bli lagt bort.

Regjeringen vil også utvide anvendelsen av såkalt gammel negativ grunnrenteinntekt, for å øke lønnsomheten for kraftverk som vil utvide og oppruste anlegget. Men ifølge analyseselskapet Econ, som har gått igjennom regjeringens forslag på oppdrag fra EBL, er det kun et begrenset antall prosjekter som vil dra nytte av disse endringene.

Steinar Bysveen er enig i Econs analyse. Han mener staten stanser ønsket vannkraftutbygging.

– Marginal effekt

– Det som kom i revidert var noen småjusteringer som har helt marginal effekt. Det er et fåtall av vannkraftverkene, en håndfull eller to, som vil ha noe som helst glede av dette, sier Bysveen.

Bysveen mener forslaget ikke skyldes manglende forståelse for effekten av regjeringens forslag, men mangel på vilje i Finansdepartementet.

– Meldingene vi får er at det ikke er vilje til å gjøre noe som helst. Vi tror det er altfor få som har et riktig bilde av ulike miljøkonsekvenser de ulike energiformene har. Opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk er virkemidlet for å få økt energiproduksjon som har minst negative miljøeffekter, mener Bysveen.