Slik vil Kråkerøybrua se ut når klaffen er senket og bommen ligger vannrett. Det er nå klart at Skanska får den største jobben på brua. (Bilde: Ill.: ViaNova)

Skanska bygger Kråkerøybrua

PEABs kontrakt er underskrevet, Vegvesenet tar sikte på å underskrive kontrakt med Skanska i nær framtid. Det er ingen usikkerhet om utfallet, klagefristen har gått ut.

Kråkerøybru skal krysse Vesterelva, den ene av de to løpene som Glomma deler seg i før den møter havet. Brua får en lengde på 98 meter. Mellom to sidespenn med lengder på 28 og 33,5 meter kommer det et 36,5 meter langt klaffespenn. Brua får bare én klaff som åpner et 30 meter bredt seilløp når den heves. Når den ikke er hevet, kan båter med en høyde på opptil 5,5 meter gå under den. Brua får atskilte kjørebaner, hver med to felt og fortau. Total bredde blir 26 meter.

Skanskas oppdrag omfatter støp av landkar, fundamenter, pilarer og sidespenn, og levering og montering av klaffespennet med motvekt. Klaffespennet veier 400 tonn, motvekten 430 tonn. Entreprisen omfatter også levering og montering av en 195 tonn tung balansebom. Når klaffen er senket, vil bommen ligge vannrett mellom kjørebanene 17 meter over dem. Når klaffen heves, vil bommen rage 55 meter over vannflaten.

PEABs oppdrag omfatter ramming av til sammen 1 100 meter stålrørspæler under fundamentene og landkarene. Grensesnittet mellom entreprisene går ved pæletoppene. PEAB skal støpe en plate rundt pæletoppene, Skanska skal støpe fundamentene over platene.

PEABs oppdrag omfatter også etablering av nye kaifronter - 60 meter på bysiden og 50 meter på Kråkerøysiden - og bygging av ledeverk oppstrøms. Hensikten med ledeverket er å hindre at båter som miste motorkraften driver inn i en av fundamentene.

Ytterligere to oppdrag vil bli lyst ut i forbindelse med Kråkerøybrua. Den ene gjelder levering og montering av og maskiner og hydraulisk utstyr til å heve og senke klaffen. Denne entreprisen omfatter styrings- og overvåkingsutstyr og elektriske installasjoner. Den som får kontrakten skal også bygge om styringsystemet på de to andre klaffebruene over Vesterelva, slik at klaffene på disse bruene kan styres fra Vegtrafikksentralen i Oslo. Den nye Kråkerøybrua skal også styres derfra.

Det andre oppdraget som gjenstår gjelder arbeid på tilstøtende veg på bysiden. Begge oppdragene blir utlyst like etter sommerferien. Brua skal være klar for trafikk høsten neste år.