MARITIM

Skal vaske CO2 fra eksos med scrubber

Wärtsilä skal bygge pilotanlegg i Moss for å teste ut og demonstrere system for å fange CO2 om bord i skip.

Illustrasjonen viser plassering av scrubber bak dekkshus (blå enhet). De grønne enheter og tanker inngår i et NOx-rensesystem med katalysator og urea (SCR) for å tilfredsstille Tier III-krav.
Illustrasjonen viser plassering av scrubber bak dekkshus (blå enhet). De grønne enheter og tanker inngår i et NOx-rensesystem med katalysator og urea (SCR) for å tilfredsstille Tier III-krav. Illustrasjon: DNV
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Wärtsilä Exhaust Treatment i Moss er pioner på å rense svovel og partikler fra eksosgass med scrubber (eksosvasker).

Nå mener selskapet at de kan videreutvikle teknologien og fange og lagre karbondioksid om bord.

Selskapet vil bygge videre på sin utprøvde scrubberteknologi. Så langt mener selskapet at det er fult mulig å oppgradere scrubberteknologien til også å fange CO2

I det stille har Wärtsilä jobbet med teknologien og har i løpet av de cirka 18 siste månedene kommet så langt at mener det skal være mulig. Wärtsilä jobber med flere forskningsmiljøer, deriblant Sintef og med TCM (Technology Centre Mongstad), som bistår med prosessmodellering og engineering, samt HMS- aspekter.

Skrudd opp tempo

–  Vi har vært inne på tanken i lang tid, men først i det siste begynt å legge litt mer trykk på det, sier Sigurd Jenssen, direktør for Exhaust Treatment i Wärtsilä til TU.

Wärtsilä åpnet i 2018 en egen testlab i Moss for fullskalaforsøk med ny teknologi.
Wärtsilä åpnet i 2018 en egen testlab i Moss for fullskalaforsøk med ny teknologi. Foto: Annelise B. Kullmann

Det har gitt såpass oppløftende utsikter at Wärtsilä skal verifisere teknologien på land i et 1 MW pilotanlegg på sitt testanlegg i Moss. Det ble åpnet i 2018.

Testanlegget brukes til å simulere en rekke ulike scenarier og driftsforhold før et anlegg kan testes om bord på et skip. Det er avgjørende å få verifisert fangstteknologien, konkretisere størrelser og energibehov. Dernest skal det tilpasses ulike typer skip og drivstoff.

I utgangspunktet er amin-løsning mest aktuelt, eventuelt med andre løsningsmidler (solvent) eller membranteknologi.

Kjøle ned

Når karboner er fanget, skal det komprimeres, kjøles og oppbevares. CO2 blir flytende ved -57 grader Celsius.

Litt lengre fram i tid må det også finnes løsninger for å levere karbonet, eventuelt om det kan deponeres på havbunnen i form av tørris. For å gjøre om CO2 til tørris, må gassen kjøles ned til -78,5 grader Celsius.

Ved hjelp av tyngdekraften, faller tørris ned på havbunnen og blir permanent lagret som flytende CO2 og CO2-hydrat. Et dansk utviklingsprosjekt, DecarbonICE jobber med en sik løsning. Hvor lett eller komplisert det kan være og om det blir tillatt, er usikkerhetsfaktorer.

Wärtsilä ser også på muligheten for å koble seg til det norske Langskips-prosjektet for CCS.

Les også

En av flere teknologier

Sigurd Jenssen tror CO2-fangst om bord i skip kan være et viktig supplement til andre teknologier og drivstoff på vei mot dekarbonisering av skipsfarten.

Skipet og plassering av scrubberutstyr. Et C02-rensanlegg vil se en del annerledes ut og noen flere komponenter som krever både energi og plass. Illustrasjon: Wärtsilä

– Det er ikke bare én enkelt løsning på skipsfartens miljøpåvirkning. Sektoren må innovere bredt på flere områder. CCS om bord kan være en sentral brikke i puslespillet  for å øke dekarboniseringen, sier Jenssen.

Han tror videreutvikling av velprøvde teknologier har stor sjanse for å lykkes og komme raskere mot mål.

– Teknologier for eksosrensing har nådd et modningspunkt der det er riktig at vi utforsker flere  muligheter enn bare å oppfylle kravene til svovelutslipp, sier Jenssen.

Han innrømmer at det er utfordrende å få det til, men tror likevel karbonfangst på skip kan gi betydelige reduksjoner innen en relativt kort tidsramme.

–  I løpet av 3-6 år håper vi å kunne teste det om bord på noen skip, sier Jenssen.

Svovel-krav

Krav til maksimalt lovlig innhold av svovel i drivstoff til skip har i løpet av de siste 20 årene skapt et marked for eksorensesystemer, såkalte scrubbere. Scrubbere benyttes til å rense eksos for svovel slik at de kommer inn under de internasjonale kravene om maks 0,5 prosent og 0,1 prosent i ECA-soner (Emission Control Areas).

Alternativet er å bruke lavsvovel drivstoff, som er atskillig dyrere, eventuelt LNG. Wärtsilä er spesialister på utstyr for alle typer gasskip og nyter godt av det på tvers i konsernet.

 Wärtsilä i Moss konstruerte de første anleggene på 2000-tallet som et spin-off-produkt fra inertgassanlegg (nøytralgass) for å hindre eksplosjon i tomme lasttanker på skip.

På topp

På verdensbasis er det nå 4590 scrubbere installert eller i ordre, ifølge DNVs Alternative Fuel Index.

Sigurd Some Jenssen, sjef for eksosgassrensesystemer i Wärtsilä. Foto: Tore Stensvold

Wärtsilä i Moss er størst med 575 levert eller i ordre og med Alfa Laval på plassen bak med 557. Deretter følger Panasia og Ecospray før de to norske scrubberprodusentene Yara Marine og Clean Marine kommer som nummer fem og seks.

Av skipstyper er det bulk (1608), containerskip (958), oljetankere (639 ) og kjemikalie/produkttankere (575) som har installert scrubbere.

Av de 4590 scrubberne er langt de fleste, 3729, av type «Open» – det vil si at svovel som vaskes ut slippes ut i sjøen. Så langt er det levert og bestilt 766 av typen hybrid, som kan veksle mellom lukket og åpen rensesyklus.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.