Stig Bergseth (t.v) og Geir Jøssang, direktør for StatoilHydro Oilsands. (Bilde: Anders J. Steensen)
Athabasca-regionen oljesand tjæresand. I dette området skal Statoil utvinne olje fra tjæresand. (Bilde: StatoilHydro)
(Bilde: StatoilHydro)

Skal utvinne oljesand med Nordsjø-kunnskap

For å utvinne tungolje fra de store oljesandlagene i Alberta, Canada, må StatoilHydro bruke store mengder damp. Metoden som kalles SAGD, Steam Assisted Gravity Drainage (damp assistert tyngdekrafts drenering), er utviklet over år og tar gradvis over for de metodene som i dag dominerer, åpen gruvedrift.



– En av grunnene til at StatoilHydro kjøpte opp North American Oil Sands Corporation, NAOSC, var tilgangen til store petroleumsreserver, samt den kunnskapen som er i selskapet knyttet til utvinning ved bruk av SAGD, forteller Geir Jøssang, som er direktør for StatoilHydro Oilsands.



Sirup i bakken

Feltene som StatoilHydro kontrollerer gjennom NAOSC, ligger rundt 300 kilometer nord for Edmonton i Alberta, Canada. I området finnes store mengder med oljerik sand hvor det er mulig å utvinne tung olje, i kvalitet 8 API. For oss vanlige dødelige kan det sammenliknes med at tungoljen har konsistens som sirup.

– Hittil har nær all oljeproduksjon fra disse enorme oljeressursene vært i dagbrudd, noe som synes svært godt i naturen. Vår metode er å bore brønner og pumpe oljen opp til overflaten for videre behandling, forteller Jøssang.



Inn med pumper

For å pumpe den tykke oljen opp til overflaten som tungolje må det tilføres varme. Det skjer ved å pumpe overopphetet damp på 200 0C ned i reservoaret. Ved hver produksjonsbrønn bores en brønn i parallell for å injisere damp. – Vi må injisere damp i to til tre måneder før vi kan få ut olje. Når vi etablerer et nytt brønnpar, brukes i begynnelsen begge brønnene til å injisere damp, forteller Jøssang.

Når reservoaret som ligger 3 - 400 meter ned i bakken er varmt, blir tungoljen flytende og den siger ned i produksjonsbrønnen. Trykket i reservoaret tilsvarer vannsøylen opp til overflaten, slik at oljen må pumpes med elektriske nedihullspumper for å nå prosessanlegget.



Avansert vannrensing

Brønnvæsken inneholder opp til 70 prosent vann som stammer fra kondensert damp. Dette vannet må separeres og renses. Siktemålet er gjenbruk av 90 prosent av vannet. Men siden vannet skal inn i en dampkjele for å varmes opp, må det renses for alt som har med oljeprodukter og andre urenheter som finnes i det når det kommer fra separatorene.

– Vi må også sørge for at vi tar ut eventuelle kjemikalier vi må bruke for å få ut oljen. Et viktig element er at vi også vil bruke så "snille" kjemikalier som mulig, dvs. grønne kjemikalier slik vi kjenner fra norsk sokkel, forteller Stig J. Bergseth, som leder det norske støtteteamet for StatoilHydros oljesand-virksomhet.



Må tynnes ut

Den produserte tungoljen skal etter planen pumpes videre til et oppgraderingsanlegg for å kunne omdannes til salgbare produkter med høyere verdi enn tungoljen. Men for å kunne få pumpet oljen de 300 kilometerne ned til oppgraderingsanlegget, så må den tilsettes en diluent, en tilsetningsvæske som senker viskositeten slik at den blir mulig å transportere (pumpe) i rørledninger.

– Den mest vanlige diluenten er kondensat, men det er også mulig med syntetisk råolje, fra oppgradert tungolje, som er lettere og har høyere API-tall eller viskositet, forteller Jøssang.





Undersak:



Samarbeider med urbefolkningen



Gjennom at det bores brønner, vil ikke inngrepet i naturen være så tydelige som for åpne dagbrudd, som er mest vanlig i dag.

– Dampproduksjonen krever distribuerte anlegg. Vi vil ikke kunne ha ett stort anlegg som forsyner alle brønnene med damp, for det er snakk om et meget stort antall brønner i et slikt prosjekt, sier Jøssang.

Han legger til at oppgraderings- og dampanleggene vil lages så energieffektive som mulig og slik at det på sikt skal bli mulig å skille ut CO 2 og lagre denne i vannførende lag eller i gamle gassbrønner.

Geir Jøssang understreker at området utvikles i nær kontakt med canadiske miljøvernmyndigheter og lokalbefolkningen i området. – Dette er et område med urbefolkning. Skal vi lykkes med vårt prosjekt, er det svært viktig at vi har urbefolkningen med oss og at de føler at de får noe igjen for vår tilstedeværelse, sier han.



Svineri

Å utvinne olje fra sandlagene, slik StatoilHydro legger opp til krever rundt regnet 25 prosent mer energi enn tradisjonell oljeproduksjon. Det er behov for en mengde brønner, og det er nødvendig med et stort energiforbruk for å utvinne og pumpe oljen.

Styreleder Fredric Hauge i Bellona mener at dette er det verste svineriet i hele oljebransjen. Han vil at staten skal sørge for at prosjektet aldri blir igangsatt.

– Den norske stat er hovedeier i StatoilHydro, de bør bruke sin makt til å sørge for at StatoilHydro beholder eierinteressene i oljesandfeltet, men unnlater å utvinne oljen, sier Hauge.

– Vi mener at vi med vår teknologi og kunnskap fra norsk sokkel, samt erfaringer fra Venezuela kan utvikle langt mer miljøvennlige metoder for å utvinne olje, enn det som er tilfelle nå, sier Stig Bergseth til Teknisk Ukeblad.