|
Romfergen Endeavour skulle ha vært avgårde med måleinstrumentet AMS-02 fredag , men ferden ble utsatt på grunn av problemer med det elektriske anlegget om bord. Nå er søndag 8. mai det tidligst mulige tidspunktet for oppskytning. Les mer hos NASA. |
Snart skal nok et av partikkelfysikernes etterlengtede måleinstrumenter i aksjon. Denne gangen i verdensrommet, og det skal finne den mystiske mørke materien og antimaterien.
Den superfølsomme partikkeldetektoren Alpha Magnetic Spectrometer 02 skal gi oss mer innsikt i hvordan universet ble til og hvordan det har utviklet seg.
Med på Endeavours siste ferd
Instrumentet er et internasjonalt samarbeid mellom 56 institusjoner fra seks land og er bygget på CERN.
Det blir skutt opp med romferja Endeavour i kveld, når den drar ut på sin siste reise til den internasjonale romstasjonen før den pensjoneres.
Der skal den 8,5 tonn og 64 kubikkmeter store innretningen monteres og måle kosmisk stråling i mange år framover. Den skal finne svar på hva den usynlige delen av universet er sammensatt av, og hva som hente med den opprinnelige mengden antistoff fra universets fødsel.
Håper på sensasjon
– AMS-02 blir det største instrumentet der oppe, sier den svensk-norske astronauten Christer Fuglesang.
Han arbeider i ESA med forskningen som foregår på romstasjonen, og har stor tro på at AMS-02 skal bringe oss ny kunnskap om verdensrommets sammensetning.
– Instrumentet vil måle fordelingen av den kosmiske stråling mer nøyaktig enn noen gang før. Vi vil med stor nøyaktighet kunne se fordelingen av positroner, antiprotoner og alle mer konvensjonelle partikler. Er vi heldige vil vi kunne måle anti-heliumkjerner. Klarer vi det blir det en sensasjon, sier Fuglesang.
Norsk teknologi
Den første utgaven av instrumentet, AMS-01, ble satt ut i rommet av Discovery allerede i 1998 og har gitt gode resultater. Toeren er mye større, tusen ganger mer følsom og vil øke kunnskapen om fysikken og verdensrommet.
Det norske selskapet Gamma Medica Ideas, som holder til på Fornebo, har fått et godt fotfeste i verdensrommet og har levert teknologi til flere satellitter.
– Vi har levert integrerte kretser som henter ut data fra de til sammen seks kvadratmeter store sensorflatene og forsterker dem. Til sammen har vi produsert 1500 slike forsterkerkretser som hver forsterker signalet i 64 kanaler. Vår kunde var et italiensk universitet som var ansvarlig for å bygge sensorsystemet, sier forskningssjef ved Gamma Medica Ideas, Gunnar Mæhlum.
Han forteller at dette på langt nær er en ny leveranse:
Selv om instrumentet nå er skutt opp skjedde den siste leveransen fra Gamma Medica Ideas i 2002. Det tar svært mange år å planlegge, bygge og teste slike instrumenter.
