Sesonglager for varme

Skal lage sesonglager for varme – i 200 meter dype brønner

Energilagringsprosjekt på Furuset får milloner i Enova-støtte.

På Furuset i Oslo skal de nå bygge et sesonglager for varme, basert på overskuddsvarme fra fjernvarmeanlegget. Et mikroenergisystem skal binde varmelageret og sluttbrukerne av lavtemperaturnettet sammen.
På Furuset i Oslo skal de nå bygge et sesonglager for varme, basert på overskuddsvarme fra fjernvarmeanlegget. Et mikroenergisystem skal binde varmelageret og sluttbrukerne av lavtemperaturnettet sammen. (Foto: Rambøll)

Energilagringsprosjekt på Furuset får milloner i Enova-støtte.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Et sesonglager for overskuddsvarme fra avfallsforbrenning er blant planene, når det skal bygges opp et helt nytt mikroenergisystem på Furuset i Oslo.

På sommeren produseres det mer varme fra energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud enn det som brukes. 

Målet er å få et lager bestående av flere 200 meter dype brønner, som kan lagre denne spillvarmen fra sommeren til vinterkulda setter inn og varmebehovet øker.  

– Dette er i aldri gjort i Norge før, og jeg kjenner ikke til at det er gjort i en slik skala andre steder heller, forklarer Trond Moengen i Energidata Consulting og prosjektleder for Klimaetaten til Teknisk Ukeblad.

Nå har prosjektet fått 36,8 millioner kroner i støtte fra Enova. 

Unikt termisk lager

Pilotprosjektet er et samarbeid mellom en rekke aktører; Fortum Oslo Varme, Hafslund Nett, JM Bygg Norge, eSmart Systems, Pixii og Oslo kommune.

Planen er å bygge opp et lokalt energisystem på Furuset, som kommuniserer med det eksterne elektrisistetsnettet og fjernvarmenettet, samtidig som det kan legge til rette for utnyttelse av lokal energiproduksjon. 

Mikroenergisystem

Et mikroenergisystem består av et lokalt energinett som leverer energi til brukere i nærområdet, og som kan ta imot energi fra energibrukere i nærområdet. Eksempel på dette er å levere varme fra et hus som har overskudd, varmt vann fra solfangere og elektrisk energi fra solceller.

Mikroenergisystemet spiller sammen med det ytre energisystemet.

Mikroenergisystemet kan veksle mellom

 

ulike energityper og blir dermed mer fleksibelt. I tillegg kan det redusere behovet for å bygge opp kapasitet i infrastruktur som elektriske og vannbårne nett inn til området.

Det kan være fra batterier, fra solceller eller lignende – og lageret med overskuddsvarme fra fjernvarmeproduksjonen. 

– Å lage et slik smart mikroenergisystem, hvor den lokale løsningen samspiller med hele energisystemet, det er gjort en del ganger før. Det er ideen om å bruke spillvarme fra avfallsforbrenning og lagre den i et termisk lager på Furuset, for å kunne hente den ut på vinteren, som er unik, forklarer Moengen. 

Det er utviklingen av en energistasjon og et lager med god virkningsgrad som vil bli den virkelig tekniske utfordringen i prosjektet. 

Fra sommer til vinter

Moengen påpeker at dette er snakk om ren spillvarme fra avfallsforbrenningen på sommeren. Da er behovet for varme lavere – samtidig som avfallet som skal forbrennes, og dermed varmen som produseres, er tilnærmet det samme. 

– Nå skal varmen mates inn i fjernvarmeanlegget i Oslo, så tar vi den ut på Furuset og bruker den til å varme opp geotermiske brønner, som vi skal bore i området. Det blir et system med mange brønner, slik at et utsnitt i området varmes opp, forklarer Moengen. 

Når høsten og vinteren kommer, temperaturene ute synker og varmebehovet øker, vil de koble de termiske brønnene mot et lavtemperaturs system for energidistribusjon lokalt på Furuset. 

– Da kan vi altså hente ut varmen igjen. Siden vi benytter et lavtemperatursystem vil dette klare seg med en lavere varme enn den som er i fjernvarmesystemet. Får vi dette til, vil det være en god måte å få utnytte varme på, som ellers bare går til kråkene, understreker han. 

– Døgnlagring av varme gjøres jo, hvor du for eksempel varmer opp betongkonstruksjoner eller steinlagre fra dag til natt. Men sesonglagring, å flytte varme fra én sesong til en annen, det mener vi er ganske banebrytende, legger han til.

200 meter dype brønner

Brønnene vil være omkring 200 meter dype. Dimensjonene på lageret, antall brønner og størrelsen på dem, er ikke klart ennå. Arbeidet med å finne ut av det går man i gang med nå. Kapasiteten vil ligge på rundt 15 GWh med varme, som er tilpasset behovet på Furuset.

Hvor stort energitapet blir, er også nokså usikkert. Det kommer an på grunnforholdene i området. Det ble gjort noen vurderinger av det før man tok avgjørelsen om å gå videre med prosjektet, og de tilsier at det skal være mulig og attraktivt å gjennomføre prosjektet med de grunnforholdene som er på Furuset. 

– Du mister naturligvis litt energi uansett. Men det kan du tillate deg når det er varme som ellers ikke ville blitt brukt til noe. Hvor mye avhenger veldig av hva slags geologiske formasjoner du har. Har du for eksempel høy gjennomstrømming av grunnvann, vil du ha veldig dårlig effekt. Da varmer du bare opp grunnvann som flyter avgårde, påpeker Moengen.  

Han viser til at det er gjort både teoretiske studier og erfaringer i Sverige, hvor de har klart å gjenvinne 70-80 prosent av energien som brukes til å varme opp brønnene. 

– Det er oppsiktsvekkende høyt, poengterer han. 

150 GWh i overskudd

Varmen skal komme fra Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud. Anlegget har en nominell effekt på 151 MW, og produserer strøm og fjernvarme basert på spillvarme fra forbrenning av rest- og næringsavfall. Normalt går 115 MW til fjernvarme. 

Eirik Folkvord Tandberg, administrerende direktør i Fortum Oslo Varme, sier til Teknisk Ukeblad at den grunnleggende ideen bak sesonglageret er å kunne utnytte Oslos ressurser på best mulig måte.

– Vi må behandle avfall hele året og får dermed varme til overs på sommeren. 15 GWh skal nå kunne lagres fra sommer til vinter, forklarer han.

Varmen kommer fra overskuddsproduksjonen til energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud. Foto: Einar Aslaksen/Fortum Oslo Varme

15 GWh er tilpasset behovet på Furuset, men det er likevel bare en liten del av den totale overskuddsproduksjonen Fortum Oslo Varme har. I alt har de 150 GWh med overskuddsvarme på sommeren som må kjøles ned.

– Dette er et stort steg i retning av å kunne utnytte varmen som produseres sommerstid om vinteren. Det kan være aktuelt med flere lagre, og vi prøveborer for å finne ut hvor det er best egnet. I tillegg har vi andre prosjekter for teknologiutvikling, og vi ser for eksempel på løsninger hvor vi kan bruke denne varmen til kjøling. Å ha en slik fleksibilitet i energisystemet vil bli viktig fremover, understreker Tandberg.

– Bedre utnyttelse

Furuset skal gjennom en stor oppgradering, og det nye mikroenergisystemet skal bygges opp samtidig med dette. Foto: Futurebuilt.no

På Furuset foregår det en stor oppgradering som en del av Groruddalsatsingen i Oslo. Det planlegges blant annet for 150.000–200.000 kvadratmeter bolig, næringsbygg, kontorbygg, skole og sykehjem i tillegg til en fornyelse av området for øvrig.

Samtidig med utviklingen av området skal de nå legge til rette for dette lokale, smarte energisystemet. Arbeidet med varmelageret og resten av systemet, vil dermed gjennomføres i takt med oppgraderingsprosjektet i bydelen. 

– Lykkes vi med dette, er det en løsning som kan realiseres flere steder, både i Oslo og andre steder i Norge med fjernvarme. Dette er en løsning som kan bidra til effektutjevning og bedre utnyttelse av de samlede ressursene, sier direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten i Oslo, som har koordinert prosjektet frem til nå.

Hun påpeker at lokale ressurser for overskuddsvarme utnyttes i for liten grad i forhold til potensialet.

– I Oslo og mange byer i nord, både i Europa og resten av verden, finnes det mange kilder for overskuddsvarme som ikke utnyttes. En del av grunnen til dette er manglende varmeinfrastruktur og -lagring. Nettopp derfor er det behov for nye, helhetlige forretningsmodeller og tekniske løsninger på dette området - slik som dette prosjektet, forklarer Sørensen.

Åtte storskala prosjekter

Prosjektet på Furuset et ett av åtte storskala demonstrasjonsprosjekter av framtidens energisystemer, som fikk støtte fra Enova. Til sammen ble 210,3 millioner kroner delt ut. 

– Disse åtte prosjektene vil samlet sett ha stor nytteverdi for energisystemet i Norge. Ved å få demonstrert disse løsningene i stor skala og under reelle driftsbetingelser, vil vi få verdifull læring og en god pekepinn på hva som vil være gode løsninger for framtiden, sier markedsdirektør Øyvind Leistad i Enova i en melding.  

Målet med Enova-satsingen er å demonstrere ny teknologi, digitale løsninger og forretningsmodeller som utnytter fleksibiliteten i energisystemet.

– Vi har et robust energisystem i dag, men dette vil bli utfordret når stadig mer av samfunnet skal elektrifiseres i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Da må ny teknologi og nye forretningsmodeller tas i bruk og utvikles, sier Enova-direktøren.

Han understreker også viktigheten av at et bredt spekter av aktører deltar i prosjektene. De store nettselskapene er representert i tilnærmet alle prosjektene, og har med seg kommuner, fjernvarmebransjen, utviklere, leverandører og bygg- og områdeutviklere.

– Her ser vi at markedsaktører som tradisjonelt ikke snakker sammen, har begynt å gjøre det. Det tror vi kan stimulere til nytenkning og innovative løsninger på tvers av tradisjonelle bransjer og ulike aktører. Dette skal ikke undervurderes, og er en nødvendighet dersom energisystemet skal utvikles i ønsket retning, sier Leistad.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå