Håpet er å ta i mot første kull med masterstudenter høsten 2011. To professorer skal dra i gang studiet, som vil få mellom 20 og 30 studenter.
– Vi har holdt på i ett år, og har vært mye ute hos instituttene her på Kjeller og hos næringslivet og store energibedrifter, sier professor Roald Olsen.
Hans lønn betales av Akershus Energi, som har sponset høgskolen med et fire års gaveprofessorat.
– Dette studiet har oppstått ut fra hva vi føler er et markedsbehov, sier professor Jon Samseth.
Både varme og el
Foreløpig er de to professorene tilknyttet avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus, men hvis alt går som de to professorene håper, blir de nye masterstudentene en del av et langt større miljø.
– I oktober blir det trolig vedtatt om høgskolen her skal slås sammen med Høgskolen i Oslo (HiO). Sammen med HiO vil vi ha den nest største ingeniørfaglige utdanningen i Norge, sier Olsen.
Masterutdanningen skal være bred, og gi et innblikk i alle energiformer og hvilke miljøkonsekvenser disse har.
– Vi ønsker å få en balansert fremstilling mellom varme og el, det er viktig å få en helhet, sier Olsen.
– Dagens utdanninger er preget av fanatisme på varme eller el. Vi ønsker en blanding, istemmer Samseth.
Samarbeider med næringslivet
Akershus Energi, Hafslund, Skagerak Energi, Statkraft og Statnett er alle kontaktet og har kommet med innspill til den nye energiutdanningen.
– Vi vil satse på nettverksdelen. Mange andre er gode på kraftproduksjon, det er jo et stort studium i seg selv. Derfor har vi kontakt med Statnett, som har gitt oss gode innspill, sier Samseth.
I fjor prøvde Høgskolen i Akershus seg på et bachelorstudium i energi og miljø. Men de fikk for få søkere, og dermed ble det ikke noe av.
– Det er ikke så rart. Det er rundt 3000 ingeniørfaglige plasser på bachelornivå. Det er for får studenter til så mange plasser, sier Olsen.
... og med instituttene
Høgskolen i Akershus er omgitt av Norsar, som driver med jordvarme, NILU, som driver med luftforskning, Institutt for energiteknikk og Justervesenet. Alle disse er med og samarbeider om den nye masterutdanningen.
– Disse instituttene er mer interessert i master og doktorgradsnivåer, sier Olsen.
I tillegg vil det være et nært samarbeid med den nye energiparken i Akershus, som skal stå ferdig i 2011. Målet er at energiparken skal bli en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernevarmesentraler. Her planlegges det et storskala solfangeranlegg, gass fra et lokalt avfallsdeponi, varmepumpe og spisslastkjeler på fornybar bioolje.
– Vi er i dialog på hva som skal inn i parken. Vi har vært med i planleggingsfasen på varmekjelen, som tilrettelegges for undervisning og forskning. Solenergidelen der er også veldig interessant, sier Samseth.
Bred master
Han sier potensielle samarbeidspartnere virkelig blir interessert når de får høre om energiparken.
– Kombinasjonen med energiparken og koblingen mot instituttene blir veldig viktig, sier Olsen.
Masterstudentene skal ikke bli spesialiserte på spesielle energiområder.
– Tanken er å ha en bred master som skal være levedyktig uavhengig av motebølgen, sier professorene.
