Skal gi strømhjelp og spare strøm: Slik blir det nye energitilskuddet

– Ingen får utbetalt en krone uten at de gjør noe på enøk, sier næringsministeren.

Skal gi strømhjelp og spare strøm: Slik blir det nye energitilskuddet
– Jo mer enøk-engasjement du har, jo mer lønner det seg, sier næringsminister Jan Christian Vestre om de nye strømtiltakene for næringslivet. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

– Jeg er glad for at bedriftene kan få penger på konto så snart de har sendt søknad. Jeg håper alle fyller ut skjemaet, slik at de også får enøk-delen av denne støtten, sier NHO-direktør Ole Erik Almlid.

Han sikter da til det nye energitilskuddet, som er en sentral del av strømstøtten som regjeringen, NHO og LO har lagt fram i dag. Dette tilskuddet vil være søkbart for alle bedrifter med faktiske strømkostnader på over 3 prosent av omsetningen i første halvår.

Totalt er det snakk om 20.000 bedrifter. Petroleumsindustrien og kraftkrevende industri er ikke omfattet av ordningen, fordi de stort sett har fastpris på strøm.

Kan få 25 eller 45 prosent

– Ingen får utbetalt en krone uten at de gjør noe på enøk, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) på pressekonferansen.

De som ikke har råd til å gjennomføre tiltak, kan i stedet gjennomføre en energikartlegging i bedriften. Det vil være et skjema hvor bedriften selv vurderer mulighetene for å bytte belysning, installere varmepumpe, bytte vinduer eller installere solceller, ifølge Vestre.

  • Bedrifter som sender inn en kartlegging, kan få igjen 25 prosent av strømutgiftene over 70 øre.
  • Hvis bedriften i tillegg søker om å gjennomføre et tiltak, for eksempel installere solceller, øker støtten til 45 prosent.

– Altså: Alle får, men du får mer hvis du gjør grep. Jo mer enøk-engasjement du har, jo mer lønner det seg, sier han. 

Energitilskuddet

  • Bedrifter som sender inn en kartlegging, kan få igjen 25 prosent av strømutgiftene over 70 øre.
  • Hvis bedriften i tillegg søker om å gjennomføre et tiltak, for eksempel installere solceller, øker støtten til 45 prosent.
  • Bedriften kan få tilskudd på inntil 50 prosent av kostnaden på energitiltaket, maks 3,5 millioner kroner.  
  • Bedrifter som får tilskudd under ordningen, kan ikke betale utbytte i 2023. Petroleumsutvinning og bedrifter med et strømforbruk over 100 GWh/år får ikke tilskudd.

  • Regjeringen har ikke publisert en liste over tiltak som vil få støtte, men næringsministeren nevnte bytte av belysning, varmepumpe, skifte av vinduer eller installasjon av solceller.
  • Ordningen åpner for søknader i november, hvis den får flertall i Stortinget.
  • Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke betale ut utbytte i 2023.

Så mye utgjør strømregningen

Regjeringen har gått gjennom ulike bransjer for å se hvor stor del av omsetningen deres som har gått til strøm i år. De har funnet følgene gjennomsnittstall:

  • Bakeri: 4,1 prosent
  • Hotell/restaurant: 5,9 prosent
  • Bibliotek, museum, kulturaktører; 6,3 prosent
  • Utleie av fast eiendom og bedrifter som leier butikklokaler: 12,2 prosent
  • Metallindustrien: 24,3 prosent

Også bedrifter som er usikre på om de oppfyller kravene, kan søke. Hver søknad skal vurderes individuelt av Enova.

– Vi skal gjøre døren høy og porten vid, lover Vestre. 

Slakter på Agder og glassblåser på Vestlandet

Regjeringen la også fram tre regneeksempler for hvordan ordningen kan slå ut. I alle eksemplene er det lagt til grunn en gjennomsnittlig strømpris på 4,18 kr/kWh.

Slakter i Agder

  • Strømforbruk: 400.000 kWh
  • Strømkostnad: 1.672.000 kroner
  • Bedriften gjennomfører energikartlegging og investeree i energigjenvinning som kan spare 67.000 kWh årlig. Energitiltaket koster 400.000 kroner.
  • Strømforbruket utløser inntil 626 400 kroner i energitilskudd (45 prosent), og bedriften får dekket inntil 50 prosent av investeringskostnaden (inntil 200.000 kroner).
  • Da får bedriften inntil 826 400 kroner i tilskudd. Enøktiltaket vil kunne spare bedriften for 280.060 kroner per år, gitt samme strømpris.

Glassblåser i Vestland

  • Strømforbruk: 30.000 kWh
  • Strømkostnad: 125.400 kroner.
  • Bedriften gjennomfører energikartlegging og får 26.100 kroner i energitilskudd (25 prosent).

Industribedrift i Innlandet

  • Strømforbruk: 1.500.000 kWh
  • Strømkostnad: 6.270.000 kroner
  • Gjennomfører energikartlegging og investerer i tiltak for spillvarme og isolering av rør som kan spare 340.000 kWh årlig. Energitiltaket koster 900.000 kroner.
  • Får inntil 2.349.000 kroner i energitilskudd II (45 prosent) og får dekket inntil 50 prosent av investeringskostnaden (450.000 kroner).
  • I sum mottar bedriften 2.799.000 kroner i tilskudd. Enøktiltaket vil kunne spare bedriften for 1.480.200 kroner per år.

Bedrifter med overskudd kan søke

Totalt er det satt et makstak på 50 millioner kroner per bedrift. Hvis bedriften ikke har råd til å vente til nyttår, kan de beregne strømkostnader ut fra oktober-fakturaen og få utbetalt alt i høst. Da vil beløpet bli kontrollert i ettertid, og restebeløp vil bli etterbetalt eller innkrevd. 

Også bedrifter som går med overskudd, kan søke om energitilskudd.

– Grunnen til at jeg kan være med på det, er denne enøk-komponenten. Det gjør at også de bedriftene er med og bidrar, sa Vestre på pressekonferansen. 

Bare fram til nyttår

Ordningen varer bare frem til nyttår, da det planlagte fastprisregimet trer i kraft. Nye skatteregler skal gi bedre tilgang på fastprisavtaler både for næringsliv og husstander.

Vestre sier at det er regjeringens hovedgrep.

– Jeg har en innstendig oppfordring til kraftprodusentene: kampen om kundene må starte nå. Endringene kommer og det er veldig viktig at dette er på plass fra nyttår, sa Vestre.

Også NHO ber kraftprodusentene om å ta sitt ansvar.

Les også