Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne hvor avgjørende viktig deltakelse i EUs nye satellittprogram vil bli for norsk romindustri. Et nytt sikkert, europeisk satellittkommunikasjonssystem kan få stor betydning for nasjonal sikkerhet, det er derfor avgjørende å sikre fullverdig norsk deltagelse.
Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite (IRIS2) er et nytt, europeisk system for sikker kommunikasjon ved hjelp av satellitt. Det vil gjøre at Europa ikke er avhengig av liknende systemer som er under utvikling i USA og Asia.
Nytt trusselbilde
Russlands angrepskrig på Ukraina, den store økningen i digitale trusler og forsøk på spionasje, sabotasje på infrastruktur samt teknologikappløpet i verden stiller oss overfor mange nye sikkerhetsutfordringer. Det nye trusselbildet er i søkelyset i EU med en rekke nye virkemidler som skal sikre økt motstandsdyktighet.
Et av disse er oppbyggingen av en ny satellittflåte som vil sørge for krypterte kommunikasjonskanaler og sikker nettilgang, blant annet for å beskytte medlemslandene mot ulike trusler. Ambisjonen er at det nye satellittprogrammet skal bli en sentral bærer av data, både for myndighets- og sivile formål i Europa.
Norge, som utenforland, kan ikke være med i dette arbeidet uten en særlig avtale om deltakelse. Nå er det avgjørende viktig at saken gis prioritet på høyeste politiske nivå. En bilateral avtale med EU om deltakelse i IRIS2 må i praksis være på plass innen få måneder for å rekke behandling før EU-valget i 2024. I motsatt fall vil norsk deltakelse kunne bli kraftig forsinket, med konsekvenser for både næringsliv og myndighetsbruk.
Et europeisk Starlink
IRIS2 skal etter planen bli operativ innen 2024 og omfatte et hundretalls satellitter som skal bygges og skytes opp i lav- og mellombane. Sammen med satellitter i stor høyde vil systemet sikre global dekning, inkludert områder av strategisk betydning, som Arktis og Antarktis. Programmet har paralleller til det kommersielt drevne amerikanske «Starlink». For EU er dette samtidig et strategisk grep som vil bidra til å styrke europeisk teknologi og romindustri i kappløpet som nå pågår med aktører som Kina, India og USA.
Uten en avtale som sikrer samarbeids- og integrasjonsmuligheter for norske teknologiske kapasiteter og operativ tilgang til EUs systemer, kan vi imidlertid risikere en betydelig negativ effekt på nasjonale forsvarskapasiteter og sikkerhetsinteresser. Ett alternativ vil være å kjøpe tjenester fra EU eller USAs system. Dette kan derimot by på problemer med påkobling av våre nasjonale kapasiteter som krever tilgang på teknologi vi er utestengt fra. Cybersikkerhet vil ha høy prioritet, og for å være interoperabel med andre land, må Norge være del av infrastrukturen, ikke ad-hoc-kunde.
EU-landene: Krangler om importstans av LNG fra Russland
Risikerer å bli utestengt
Norge har i mange år vært en verdifull deltager i EUs romprogrammer og vil kunne bidra til IRIS2 med både relevant teknologi og infrastruktur, som vil kunne brukes til å kontrollere og kommunisere med de nye satellittene. Norge kan dessuten stille med satellitt-oppskytningskapasitet på Andøya, stasjoner for nedlastning av satellittdata både i Arktis og Antarktis samt fiberforbindelse fra Svalbard til fastlandet.
Norsk næringsliv kan stille med leverandører og underleverandører på komponenter innen romteknologi, mikroelektronikk og sensorteknologi. Slipper Norge inn i EUs satellittflåte-program, kan det bidra til mange nye høyteknologiske arbeidsplasser i en fremtidsrettet industri med betydelig eksportpotensial. Dette gjelder ikke minst fremtidig europeisk samarbeid innen forsvarsindustrien, som vil kreve felles systemer for sikker satellittkommunikasjon.
Uten en avtale mellom Norge og EU risikerer norske aktører å bli utestengt fra markedet i sektorer som skal benytte IRIS2 som databærer. Ett eksempel er norsk forsvarsindustri, som vil få begrensede muligheter til å levere til EU-land og delta i flernasjonale samarbeidsprosjekter med europeiske partnere, med svekket konkurransekraft som resultat. Men enda mer alvorlig er at dette over tid også kan få konsekvenser for Norges samarbeid med europeiske allierte innen samfunnssikkerhet, beredskap og forsvarssamarbeid, inkludert for EU-ledede militære operasjoner.
Vi må sikre norsk deltakelse
Vi er klar over at det pågår samtaler mellom norske myndigheter og EU-kommisjonen om norsk deltagelse i IRIS2, men vi er svært bekymret for at prosessen går for sakte. Konsekvensene av forsinkelsene kan bli betydelige. Det er viktig at norske myndigheter engasjerer seg på høyt politisk nivå for å sikre raskest mulig fremdrift.
I en tid med tiltagende geopolitiske spenninger og økt trusselnivå videreutvikles det europeiske samarbeidet om sivil og militær sikkerhet i en rasende fart. Romvirksomhet vil bli en sentral brikke i et forsvars-, sikkerhets og beredskapsperspektiv. Når EU-samarbeidet på området utvikles, bør det være en felles interesse for Norge og EU å sikre fullverdig norsk deltagelse.
Norge kan bli holdt utenfor når EU skal bygge opp fornybare verdikjeder: – Bekymret
