SMÅ DYR: Dette er koraller og polypper fra Barensthavet. Forskerne ved Iris senter for Biomiljø vil vite mest mulig om disse dyrene og hvordan de påvirkes av skadelige utslipp. (Bilde: Anders J. Steensen)
UTTYNNING: ¿ Her blander vi oje og vann slik at vi kommer ned til det nivået som er naturlig for et område som er forurenset ved eventuelle utslipp. Det betyr at det kun er olje i ppm- nivåer i vannet, forteller Päivi Teivainen-Lædre. (Bilde: Anders J. Steensen)
RENT VANN: - Vi må studere alle organismene som er i vannmassene for å kunne få et innblikk i miljøpåvirkningene i havet, sier Atle Fiskå. (Bilde: Anders J. Steensen)
UNDER LUPEN: Brit Fjone Godal studerer fordøyelseskjertelen til blåskjell for å finne hvordan de påvirkes av oljeutslipp. (Bilde: Anders J. Steensen)

Sjekker havets tilstand

  • Olje og gass

STAVANGER: – Skal vi få til en god forvaltning av nordområdene, er vi avhengig av å finne nye metoder for å overvåke havområdene. Da må vi først forstå økoområdene bedre, sier Päivi Teivainen-Lædre.

Hun er direktør ved Iris senter for Biomiljø.

Målet for forskningsdirektøren er å få fram kunnskap som kan bidra til å forstå økosystemene i nord, som utenfor Lofoten, Vesterålen og i Barentshavet. Totalt 50 forskere arbeider ved senteret.

– Jeg ønsker å overvåke det marine miljøet for å se hva uønskede hendelser medfører. For å kunne studere dette under kontrollerte former må vi vite om både utslipp og individene i vannsøylen og hvordan disse påvirkes. Men vi trenger penger, sier Teivainen-Lædre.





Biota Guard Arctic

Iris har i mange år samarbeidet med Universitetet i Tromsø og forskningsinstituttet Norut. Sammen med Iris sitt datterselskap Biota Guard skal det gjennomføres et forskningsprogram, "Biota Guard Arctic", som skal se på mulighetene for å instrumentere de dyrene som lever i de arktiske farvannene.

Iris har gjennom 2008 gjennomført et forstudie for å utvikle et tilsvarende program for Eni i forbindelse med en eventuell utbygging av Goliat.

Dette programmet er delvis finansiert av Norges forskningsråd. Målet er å sikre en økologisk systembasert miljøovervåking av de arktiske havområdene.





Rent vann

En av de største fordelene ved senteret er tilgang på helt klart, rent vann. Det hentes fra 80 meters havdyp utenfor Mekjarvik i Stavanger.

– Vi kan gi vannet samme trykk og temperaturer som i de forhold vi skal simulere. Da kan vi måle og teste ut forskjellige dyr og organismer som lever under disse forholdene og studere hvordan de blir påvirket, forteller marinbiolog Atle Fiskå.





Tester laks og sild

Fiskå legger til at de må finne fram til de organismene som lever i vannsøylen i de områdene de skal undersøke.

– Vi har utviklet instrumentering for tilstanden i havet ved å bruke blåskjell. For nordområdene må vi bruke andre organismer, siden det ikke vokser blåskjell i disse områdene.

Både koraller, polypper, skjell og andre bløtdyr studeres for å finne påvirkning av miljøsynder i havet. Et av prosjektene er å se på hvordan fettrik fisk påvirkes av et oljeutslipp.

– Vi må se hvorvidt det skader fisken og i hvilken grad det gjør fisken uegnet som mat, forteller Päivi Teivainen-Lædre.





Multinasjonalt

Selve forskningssenteret er bygget av Elf, nå Total, som følge av goodwillpolitikken som ble ført på 1980-tallet. I dag drives senteret i regi av Iris. 50 personer fra 13 land arbeider ved senteret.

– Vi arbeider internasjonalt i nær kontakt med oljeindustrien. Vi samarbeider med universiteter i St. Petersburg, i Canada, Plymouth og i Skandinavia. Finansieringen vår av biomarin grunnforskning er 30 prosent fra Norges forskningsråd. Olje- og gassindustrien bidrar med 50 prosent, mens de resterende dekker vi selv.