Ingeniørfag har ikke lenger samme appell til unge som i de tider "da landet skulle bygges". I dag velges realfag bort av mange og ofte så tidlig i studiene at det er for sent å angre. (Bilde: NTNU Info)
TROND ANDRESEN, amanuensis Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU.

Sivilingeniørstudiets krise – innfør opptaksprøver!

DEN SVAKE INTERESSEN for teknologistudier består, på tross av mottiltak i form av økt markedsføring og arbeid med å forbedre undervisningen. Dette merker vi også her ved NTNU. Fortsatt er matematikk- og det øvrige karakternivå på de studenter som tas opp for lavt, med unntak for visse fagretninger. NTNU forsøkte med en viss reduksjon av inntaket til siviling.-studiet i 2005, for å øke kvaliteten på de som utdannes. Men dette vil forsterke fremtidens ingeniørmangel, et fenomen som merkes allerede i dag.

Vi prøver å lage et mer inspirerende læringsmiljø og fortelle om det, i håp om å tiltrekke oss flere unge mennesker med talent for teknologi- og realfag. Dette er vel og bra, men det tar for lang tid å få effekt av slikt. For problemet stikker dypere enn som så: yngre mennesker i dag er rett og slett mye mindre interessert i ingeniørfag enn de var tidligere. Og stadig flere velger bort de realfag som kreves for i det hele tatt å kunne søke siviling.-studiet. Jeg tror dette skyldes to ting:

FOR DET FØRSTE er den økende individualismen, som er en følge av at både sosialdemokratiets og den nasjonale kapitalismens visjon om å «bygge landet», lagt død. Det er vanlig for synsere i medier og andre steder å (feilaktig) snakke om at vi er inne i «den post-industrielle epoke» (fortell dette til de tusener som jobber med høyteknologi for eksempel på den for Norge så økonomisk avgjørende kontinentalsokkelen, eller sjekk den store mengden industriprodukter hver enkelt av oss omgir oss med –men som er laget i Kina!).

Når denne feilaktige oppfatningen har festnet seg som den rådende tenkning, gjenstår bare individuell «selvrealisering». Sånn sett møter markedsøkonomiens ledere seg selv i døra – de har i den ideologiske strid med arbeiderbevegelsen alltid fremholdt individualismen som ideologi, opp mot det å finne mening i de kollektivt orienterte samfunnsprosjekter. Men når dette har fått virke over tid, får de problemer med å rekruttere folk til industrielle aktiviteter, fordi slike i sin natur også er former for kollektiv virksomhet.

FOR DET ANDRE vil jeg peke på (billed)medienes stadig mer sentrale rolle i samfunnet. Dette medfører at mange unge vil ha en jobb hvor man fortest mulig kan få «vist seg fram» for andre. Parolen er: Se på meg! Dermed blir yrker som skuespiller, kunstner, filmregissør, (TV-)journalist, designer etc. attraktive, mens ingeniørvirksomhet – som i stor grad foregår utenfor medienes flomlys og dessuten er lagarbeid – blir «kjipt».

Inntil de sterke narcissistiske eller ekshibisjonistiske strømningene i samfunnet avtar), må man søke å finne botemidler som gjør det beste ut av situasjonen. Et enkelt og hurtig virkende tiltak er å finne metoder som sikrer at flere av slike som er genuint interessert i naturvitenskap og teknologi, får mulighet til å begynne på studiet.

Jeg foreslår å åpne en ny inngangsport til studiet: opptaksprøve. Med andre ord trenger du i prinsippet ikke en gang ha gymnaset, bare du består en forholdsvis krevende prøve (hvor hovedvekten selvsagt ligger på matematikk og realfag). Folk som på grunn av laber skolemotivering eller andre midlertidige problemer fikk dårlige karakterer, men som har talent og har modnet og blitt sterkt motiverte, kunne da ta en slik prøve. Det er heller ingen dårlig bivirkning at vi dermed drar beina under en rekke private gymnas som lever av «karakterforbedrings»-elever som må betale dyre penger – for dette er dårlig ressursbruk for samfunnet.

EN PRØVEORDNING med opptaksprøver kunne startes på meget kort varsel, i form av en flervalgsprøve («quiz», «multiple choice»). Slike prøver finnes allerede i blant annet USA, så man kan ta utgangspunkt i disse. Vi har utviklet systemer for flervalgsprøver ved NTNU; de brukes nå i en del av våre karaktergivende midtsemesterprøver. Et par hundre studenter fyller ut et avkryssingsskjema med – typisk – fem svaralternativer pr. spørsmål. Skjemaene leses optisk og hver enkelt students kryssmønster prosesseres maskinelt. Ut kommer karakteren, «uberørt av menneskehender».

Vi har også utviklet et system hvor studentene tar prøven ved å sette seg foran en PC og taste svarene rett inn på nettet. Spørsmålene studenten må besvare, trekkes tilfeldig fra en stor database, slik at hver student får et unikt sett spørsmål, men med samme gjennomsnittlige vanskelighetsgrad. Dermed blir det svært vanskelig å jukse. Studenten kan ta prøven når som helst innenfor en periode på for eksempel en uke. Slike systemer er lite ressurskrevende, siden «rettingen» er automatisert.

Etter hvert som flere og flere kandidater kommer inn via en bestått opptaksprøve, vil karaktergrensen for å komme inn på siviling.-studiet for de øvrige som kommer fra videregående skole, bli høyere – og dette er bra og nødvendig. Kvaliteten heves da ved at man får flere med talent å velge mellom, i stedet for dagens defensive metode med å redusere opptaket for ikke å vanne ut kvaliteten.

ETTER NOEN ÅR med opptaksprøver vil studentmassen på siviling.-studiet få et sterkere innslag av personer som er genuint interesserte i matematikk, naturvitenskap, teknologi. Da settes en selvforsterkende positiv prosess i gang, for ryktet vil bre seg blant ungdom om at dette er en prestisjeinstitusjon som stiller store krav, men som gir mye tilbake. Dermed vil rekrutteringen øke, men da ikke lenger på grunnlag av at Trondheim er en festlig studentby og NTNU er kult, som har vært en markedsførings-gimmick for NTNU de siste årene, men på grunnlag av at flere og flere skjønner at dette er det beste lærestedet i Norge for teknologi og naturvitenskap.

Til slutt et hjertesukk: I dag er det et stort problem at det nærmest er forbudt å spille på NTH-appellen i NTNUs rekrutteringsmateriale, fordi det er «illojalt» mot politikernes NTNU-prosjekt fra 1996, da NTH og Universitetet i Trondheim ble fusjonert tross sterke protester fra mange i miljøet. Så da gjenstår stort sett «det er festlig å være student i Trondheim, vi garanterer at du finner deg en kjæreste», og lignende.

En årsak til at vi ender opp med slikt dill er at at propagandamaterialet utformes av reklamefolk og andre som er inkompetente på teknologi og naturvitenskap. At NTNUs ledelse har latt dette skje, er ille. På slikt grunnlag får man en for stor andel siviling.-studenter som betrakter mange av fagene som et ork. Dette fører igjen til for mye stryk og tilsvarende dårlig omtale. Denne utviklingen er farlig, og må snus. I løpet av min periode som styremedlem (1999-2001) foreslo jeg gjentatte ganger at man burde søke departementet om å få lage et prøveprosjekt med opptaksprøver. Men verken rektor eller administrasjon gjorde den gang noe med dette. Jeg tror holdningene til dette er mer positive i dag.