Porsgrunn: Sivilingeniør og kostnadsestimator Nils Henrik Eldrup har arbeidet med CO 2-fangst og CO 2-håndtering i en årrekke, blant annet ved forskningssenteret til Norsk Hydro på Herøya. En del av hans jobb har vært å estimere kostnader ved utbygging av anlegg. Han er forundre over hvorfor myndighetene har latt seg presse til å velge olje og gassanlegg for å teste ut fangst av CO 2 og lurer på hvem som har besluttet dette.
– Å bygge CO 2-fangstanlegg Mongstad og Kårstø innenfor områder som krever eksplosjonssikkert (Ex) utstyr blir kostnadsdrivende. Installasjonen blir dyrere og dokumentasjonskravene er langt mer omfattende. Det krever omfattende opplegg med arbeidstillatelser og såkalt varmt arbeid med dertil hørende sikkerhetsklareringer, samt at både Mongstad og Kårstø ligger langt fra annen infrastruktur, noe som gir ekstra bo- og leveomkostninger for dem som skal arbeide på anlegget. Omkostninger som må dekkes av utbygger.
– Å bygge et anlegg i tilknytning til eksisterende industrianlegg i mer sentrale strøk gir langt lavere omkostninger. Samt at det gir større tilgang på ressurser, sier Eldrup til Industrien.
Dobbler driftskostnader
Driftsmodellen som er valgt for Kårstø og Mongstad, hvor det skal opprettes et eget selskap som skal vies CO 2-håndteringen gir økte driftskostander. – Det betyr at hele anlegget er uavhengig av prosessanlegget. Elektrisk kraft, damp, kjølevann, kontroll- og reguleringsutrustning, driftspersonell og vedlikeholdsavtaler må kjøres separat fra industrianlegget. I en normalsituasjon ville dette vært integrert som en del av driften i industrianlegget og gitt en liten merkostnad sammenlignet med den dobbeltkjøringen som det legges opp til fra myndighetene og Gassnova, sier Eldrup.
Merkostnad
Tallene Eldrup har beregnet viser at et CO 2 fangstanlegg på Kårstø kunne vært nær 2,3 milliarder kroner rimeligere, dersom det hadde vært utbygd som en integrert del av gasskraftverket og ikke plassert innenfor gjerdet på gassterminalen på Kårstø.
– Mine tall er basert på de kostnadene som en tilsvarende utbygging av et gasskraftverk med CO 2-fangst hadde kostet dersom det hadde blitt bygget i Rotterdam med lett tilknytning hjelpesystemer og tilgang på kvalifisert personell. Å bygge på Kårstø eller Mongstad gir et ekstra tillegg med en hva jeg kaller huttaheitifaktor som krever at alle personer må bosettes på området under byggeperioden. Dersom dette hadde vært gjort i et mer etablert området kunne folk bodd hjemme, og det hadde vært mulig å bruke personellet til andre oppgaver i den samme perioden.
De kostnadsestimatene som Eldrup har gjennomført viser at å bygge et integrert anlegg i et område med en stor grad av industri, koster 1,633 milliarder 2008 kroner, mens prislappen Gassnova har for anlegget på Kårstø, ligger på hele 3,9 milliarder kroner.
Nei til EPCI
En annen faktor som Eldrup mener er kostnadsdrivende er bruk av totalkontrakt for bygging av et CO 2-fangstanlegg, såkalt EPCI engineering, innkjøp, bygging og installasjon til et eksisterende industrianlegg.
– Å bygge et anlegg med EPCI kontrakt inne i et eksisterende industrianlegg er kostnadsdrivende. All erfaring viser at andre kontraktstyper må brukes når eksisterende industrianlegg skal integreres med et nytt anlegg. EPCI er greit ved helt nye anlegg med ytelseskrav, men ved eksisterende anlegg kommer det en mengde andre faktorer inn som bidrar til endringer i arbeidsomfanget og kontrakten. Av erfaring vet jeg at oppdragsgiver ender opp med en haug med ekstraregninger fordi det blir en kontinuerlig vekst i oppdragsmengden. Dette blir dyrt, sier den erfarne sivilingeniøren.
– EPC kontraktøren må gi omfattende garantier på et anlegg som verken han eller andre har bygget tilsvarende størrelse av. Å kreve fastpris med garantier på et anlegg som leverandøren ikke har driftserfaring fra er umoralsk, sier Eldrup.
Bruk tradisjonell industri
Kravet fra politisk hold med å integrere hele Kårstø gassterminal med et CO 2 fangstanlegg, hvilket innebærer at alle utslipp fra dampkjeler og lokale generatorer skal føres til CO 2-fangstanlegg. I en utredning utført av Gassco og overlevert olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, så beregnes investeringskostnaden til å bli hele 27 milliarder kroner. Da er ikke eventuelt tap av oljeproduksjon regnet inn i prisen. En forutsetning er at hele arbeidet gjennomføres under en planlagt revisjonsstans. Dette skjer kun hvert femte år, fordi når Kårstø-terminalen stanses, må også oljeproduksjonen på de aller fleste felt helt opp til Norne stanses fordi gassen som ilandføres på Norne er assosiert gass fra oljeproduksjonen.
– Olje- og gassindustri er feil type industrigren å ta fatt i. Riktignok har den mye mer penger, men varestrømmene gjennom produksjonen er så store at kostnadene ved stans fordi det må gjøres inngrep i prosessen, blir uforholdsmessig store. Det har vi sett ved ombygginger på Mongstad, og det vil vi se på Kårstø. Det beste anlegget å bygge ut rent prosessmessig er smelteverket til Elkem på Thamshavn, Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra eller ved Norcem i Brevik, sier Nils Eldrup.
