Bygningsintegrerte solceller

Sintef utvikler revolusjonerende solcelle i nytt EU-prosjekt

Produserer både strøm og varme - og øker effekten dramatisk.

Sintef jobber med forskere fra 11 andre land for å utvikle ny solcelleteknologi. Her forsker Martin Bellmann i forbindelse med et annet solcelleprosjekt.
Sintef jobber med forskere fra 11 andre land for å utvikle ny solcelleteknologi. Her forsker Martin Bellmann i forbindelse med et annet solcelleprosjekt. (Foto: Thor Nielsen/ SINTEF.)
EKSTRA

Produserer både strøm og varme - og øker effekten dramatisk.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Bygningsintegrerte solceller som leverer både strøm og varme, det utvikler nå Sintef sammen med 17 andre partnere i 10 land.

– Målet er å inkludere kjøling i nye bygningsintegrerte solceller slik man kan få maksimal effekt ut av solcellene og samtidig ta vare på den termiske energien, forklarer forskningsleder Eivind J. Øvrelid ved S Industri til tu.no.

Prosjektet startet denne høsten, og er finansiert med 92 millioner kroner gjennom EUs Horizon-program. Av dette får Sintef 8,8 millioner kroner til sin del av prosjektet. Målet med prosjektet, som har fått navnet PV Adapt, er å utvikle nye bygningsintegrerte paneler som produserer både elektrisitet og varme.

Skjematisk framstilling av de bygningsintegrerte solcellemodulene. Illustrasjon: PV Adapt.

Effekten faller ved varme

Det har lenge vært kjent at solceller taper effektivitet når de blir varme.

– Det man ikke tenker over er at solcellene blir veldig varme, selv om det ikke er så varmt ute, sier Eivind Øvrelid. Han forteller at Sintefs testanlegg på Børsa ofte blir 60 grader varmt på gode soldager.

– Da faller effektiviteten fra 16 til 12 prosent, så du kan si fordelen ved å holde panelene kjølige, er veldig stor, sier han. Generelt synker anleggets effekt med 0,4 prosent relativt for hver grad temperaturen stiger.

Målet til partnerne i PV Adapt er å hente ut varme av solpanelene ved hjelp av et integrert rørsystem som utveksler varmen. Slik kan de både øke solcellenes effekt og ta i bruk varmen, for eksempel til å varme opp vann.

Rørsystemene utvikles av Brunel Universitetet i London, og Flint Engineering. Solpanelene leveres av franske Apollo Solar, mens Sintef skal bidra med teknologi for å integrere rørsystemet i solcellene.

Konseptet er et modulært byggesystem som gjør det enkelt å både montere og demontere solcellene på taket og i fasader.

– Ved vårt anlegg kan vi måle så og si alt av innstråling, temperaturer og energiutnyttelse.

Eivind Øvrelid, forskningsleder

– Vi kommer til å teste alle komponentene i laboratoriet, der vi undersøker alt fra tetthet, utsatthet for fukt, vind, brannsikkerhet også videre, før vi gjennomfører langtidstesting på taket eller fasaden til Sintef, forklarer Martin Bellmann som er arbeidspakkeleder på prosjektet ved Sintef Industri.

Sintef er verdensledende i å måle solcellers effektivitet avhengig av både værforhold og monteringsmetode, og instituttets fullskala testanlegg på Gløshaugen i Trondheim skal nå brukes til å utvikle de nye panelene.

Her kan vi undersøke hvordan panelene fungerer under reelle forhold, utdyper forskningsleder Øverlid. Demonstrasjonsprosjektene har høyt TRL-nivå, en forkortelse for Technology readiness level.

Enorm vekst i sol

Sintef har lenge drevet forsking på solpanelers effektivitet. Dette har de gjort sammen med Sintef Byggforsk som er med på å godkjenne nye standarder og systemer for sertifisering av PV modulene.

– Solenergi er et raskt voksende marked, og aktørene har ikke nødvendigvis optimalisert hvordan de skal installere panelene. Det er mange hensyn å ta, og det er dette vi forsker på her på Sintef, sier Øverlid.

Byene er beregnet å huse 80 prosent av verdens befolkning innen 2050, og energibruken i bygninger er ventet å tredobles. Dermed vil bygningsintegrerte solceller bli svært viktig for å få opp den grønne energiproduksjonen.

Verden over flytter flere og flere mennesker til byene. Det øker behovet for miljøvennlig og lokalt produsert kraft, noe som er utgangspunktet for PV Adapt-prosjektet. Bygningsintegrerte solceller vil bli mer og mer vanlig og da er det viktig å få ned prisen. Slike bygningsintegrerte solceller er fortsatt noe dyrere å installere enn konvensjonelle panel, men også i Norge fins det eksempler, slik som solsmaragden i Drammen. Flere leverandører har også solceller som ser ut som takskifer.

Solmarkedet er i vekst over hele verden. Ved utgangen av 2017 var det installert mer enn 400 Gigawatt (GW) solenergi i verden, samme år ble det generert 442 TWh elektrisitet fra sol. Ifølge bransjeorganisasjonen Solar Power Europe, regner man med at det ble installert 100 nye GW bare i 2018, det er mer enn all kull og atomkraft som ble installert til sammen.

Les mer: Her blir det påbudt med solceller på alle ny bolighus

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå