Sintef-bygget i Oslo får ny drakt med solceller og passivhus-isolasjon

Den nye fasadeteknologien er utviklet av Sintef-forskerne selv.

Sintef-bygget i Oslo får ny drakt med solceller og passivhus-isolasjon
På bildet til høyre kan du skimte de gamle vinduene bak de nye i toppetasjen. Montasje: Knut Bjørheim
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Vinderen, Oslo: Etter å ha forsikret seg om at skjelettet er i god stand, gjør Sintef det alle plastiske kirurger drømmer om: Å trekke om hele pasienten med ung, rynkefri hud.

– De brukte grov betong da de bygde dette på 50-tallet. Men den har mange år igjen, forsikrer Siri Hunnes Blakstad, konserndirektør i Sintef og instituttleder i Sintef Community (tidligere Byggforsk).

Nå skal betongveggene pakkes inn i moderne fasader med større glassflater.

Men det er ikke bare estetikken som får et løft når Sintef spytter inn 165 millioner i det gamle kontor- og laboratoriebygget sitt ved Gaustadbekken i Oslo. 20 av millionene er bevilget av Enova, som har tro på at prosjektet kan gi inspirasjon til at flere velger å rehabilitere og energieffektivisere fremfor å rive og bygge nytt.

Solceller på tak og fasader

Energibehovet i Sintef-bygget, hvor en god del av de 400 ansatte forsker på nettopp fornybar energi og materialteknologi, skal reduseres med 30 prosent. Det de vil trenge av energi etter rehabiliteringen, skal de i hovedsak få fra solceller. Solceller som er dels integrert i den nye fasaden, dels plassert i en over tre meter høy glasskrone på toppen av bygget.

– Dette er erotikk for bygg-teknologer, fastslår Thor-Christian Tuv mens han skuer opp mot glasskjermen med solceller på taket.

Tuv er daglig leder i selskapet som har levert solcellene, Solenergi Fusen, og det er han som har invitert TU på visning.

– Det er sjelden vi leverer en slik kombinasjon av solceller, forteller han.

Det er mørk ettermiddag på Vinderen, men de tosidige solcellene på taket er belyst av fasademontørenes lyskastere. Frosten har lagt seg på de transparente feltene mellom solcellene, som står på øst- og vestsidene av taket. Ikke mot sør, hvor det er mest sol. Siden solcellene er tosidige, får de mer ut av morgen- og kveldssola på denne måten.

– Dessuten har forskerne våre allerede installert solceller mot sør der oppe, forklarer Fred Horghagen, prosjektleder i Sintef Eiendom.

65.000 kWh fra solcellene

Senere får vi se rammen av solceller på nært hold, og hvordan den skjuler varmepumpehuset og de andre tekniske installasjonene på taket. Dermed får bygget en linjerett avslutning mot himmelen sett fra bakken. En praktisk bonus er at Sintef heretter slipper å sende byggemelding når de skal gjøre noe med det tekniske på taket.

Resten av de totalt nesten 1000 kvadratmeterne med solceller er integrert i fasadene. Fasademodulene kommer ferdig produsert fra en fasadefabrikk i Sverige med isolasjon, vinduer og solceller på plass. På de gamle murpussfasadene til Sintef er det allerede montert braketter til fasademodulene, som i disse dager heises opp og forankres i et forrykende tempo.

– Å sette sammen solceller og fasadeplater på fabrikken før de blir fraktet til byggeplassen er det ikke så ofte vi gjør, sier Thor-Christian Tuv.

Alt i alt er solcellene på bygget estimert å gi 65.000 kilowattimer til drift av bygget. Fint lite vil gå til oppvarming nå som dette blir et bygg med passivhusstandard. Det vil si at bygget tilfredsstiller et sett rigide krav til blant annet varmetap, energiforsyning og ventilering. I sum skal det gi et bygg som krever svært lite energi i den daglige driften.

Les også

Sparer 4000 tonn CO2 i materialproduksjon

De gylne, svenske fasademodulene er spesialdesignet for prosjektet med et fyldig lag mineralull og tykke vinduer med fire lag glass og U-verdi langt under kravet (se bilder nederst i saken). Rammen i fasademodulene er lagd av et komposittmateriale som gir lavere varmegjennomgang enn stål eller aluminium.

– Målet har vært å komme fram til nye, bærekraftige løsninger som også andre kan benytte seg av, sier Siri Hunnes Blakstad.

Hun minner om byggenæringens ansvar for å redusere utslippene av klimagasser. Å bygge nytt gir høye utslipp fra materialproduksjon, ikke minst fra stål og betong. Bare ved å unnlate å rive den gamle betongstrukturen, sparer Sintef verden for 4000 tonn CO2 – like mye som 40 dieselbiler slipper ut på 60 år, ifølge selskapet.

På gavlveggene skal det nye klimaskallet bygges et par meter ut fra betongfasaden. Her er det ingen vinduer, og mellomrommet mellom gammel og ny fasade skal brukes til ventilasjonskanaler, rør og elektronikk.

– På denne måten slipper vi å omstrukturere innvendig for å få plass til de nye tekniske føringene, sier Blakstad.

Halv pris for rehab

Lyset inne i bygget gjør at det er fri sikt gjennom vinduene fra mørket utenfor. Hist og pist i det femarmede bygget ses ansatte i kontorklær som tilsynelatende sysler med sine alminnelige arbeidsoppgaver.

Det aller meste av rehabiliteringen gjennomføres uten at folk må legge ned arbeidet eller jobbe hjemmefra. Å flytte ut de 400 ansatte og alt utstyret ville medført en ikke ubetydelig andel klimautslipp bare i transport.

– For ikke å snakke om kostnader, bemerker konserndirektør Blakstad.

Tapte arbeidstimer er én ting, å leie et tilsvarende lokale er heller ikke gratis. Om det i det hele tatt finnes noe slikt.

– Det ville vært en voldsom prosess med alt laboratorieutstyret vårt. Jeg vet nesten ikke om det ville latt seg gjøre, filosoferer Fred Horghagen.

Sintef har kommet fram til at det ville ha kostet dobbelt så mye å rive og bygge nytt som å rehabilitere, 30.000 versus 15.000 kroner per kvadratmeter.

– Hvordan ville dere ha løst dette for ti år siden?

Sintef-direktøren tygger litt på spørsmålet før hun svarer.

– Jeg tror faktisk det ville sittet langt inne for oss å rive også da, konkluderer hun.

Omkostningene ved å bygge nye forskningsfasiliteter ville blitt formidable, og klimabevisstheten har vært høy i organisasjonen i lang tid, begrunner hun.

Les også

Vinduer med reflektorer og ledlys

På langveggene hvor de nye fasademodulene er heist på plass, er det nå dobbelt sett med vinduer. At glassene i de nye vinduene er større enn i de som de skal erstatte, skyldes ikke målefeil fra arkitektkontoret eller Sintefs forskere, som har deltatt aktivt i prosjekteringen. Det er et bevisst tiltak for å få mer dagslys inn i lokalene til tross for at glassene er tykkere. 

I stedet for å skjære bort betong fra de gamle vindusåpningene, har Sintef konstruert en vindusramme som skrår innover, og i smygene har de lagt lysreflektorer av børstet aluminium. De gamle persiennekassene er borte, og solskjermingen er integrert i de klare, jernfattige firelagsglassene.

– En av de ansatte ville ikke tro at vi ikke hadde skåret i betongen da hun fikk se de nye vinduene, sier Blakstad og ler.

Fra innsiden legger man ikke merke til at vindusåpningene er fra en tid da glass var ensbetydende med varmetap. I tillegg til reflektorplater blir det satt inn ledlys langs kanten av glassene. Dette er et energieffektivt lys som vil ramme inn vinduene i fasaden, men som også vil reflekteres inn til brukerne av bygget.

Den eneste perioden de ansatte ikke kan bruke lokalene under rehabiliteringen, er når de gamle vinduene skal tas ned og moderne eikekarmer monteres i åpningene. Siden skal det innvendige pusses opp steg for steg.

– Vi får ikke et større bygg, men vi får alle fordelene med et nybygg uten å rive, oppsummerer Siri Hunnes Blakstad.

Fred Horghagen anslår at rehabiliteringen vil være ferdig i mars 2022. Da vil de gå i gang med utomhusarbeidene, der mye asfalt vil bli pigget opp til fordel for vannfordrøyende engplanter. Horghagen beskriver hvordan de også skal åpne opp utearealene mot øst, blant annet med en amfitrapp og store skyvedører i kantina i første.

– Tanken er jo at vi skal omgås mer med de andre forskningsinstitusjonene her oppe nå som vil blir en del av Oslo Science City, sier Hunnes Blakstad.