Selv om det i år vil gå mot en topp i norsk kraftproduksjon, kan det oppstå problem med kraftleveringen hvis det skulle bli en skikkelig fimbulvinter og ekstra stor toppbelastning. – Det er bakgrunnen til at Statnett har inngått avtaler for å sikre seg en hurtig effektreserve på 1745 MW, forteller konserndirektør Ivar Glende i Statnett, Divisjon Nettstyring.
Det er bare i Østlands-området at det er rekordstore vannkraftmagasiner. På Vestlandet er magasinfyllingen middels, mens den er enda lavere nord for Dovre. – Likevel har Norge nok energi i for vinteren, hevder Glende. De siste 52 uker har norske kraftverk produsert 141 TWh, mens den i et normalår er på 113 TWh. Til utlandet har det vært en nettoeksport på 18 TWh, mens man aldri før har vært over 15 TWh.
Bruker 123 TWh
Det norske elforbruket er nå på 123 TWh. Det betyr at forbruket er 10 TWh høyere en normalproduksjonen. – Derfor vil våre utenlandsforbindelser gå for fullt også om vi skulle få et tørrår, sier Glende. Grovt sett kan vi klare import av 20 TWh via disse. Siste tørrårssesong var for øvrig 1996/97. Da hadde vi en produksjon på 104 TWh i 1996 og en import på 15 TWh fra sommer til sommer 1996/97.
– Skulle forbruket blir høyere og kraftproduksjonen mindre, er det klart at vi har en utfordring, sier han. – Vi tror at prismekanismen vil fungere ved å gi høyere elspotpris og dermed minske bruken av elektrisitet. Det finnes noen TWh som lett kan dekkes med annen energi som for eksempel oljefyring.
Selv med en ekstra kald vinter tror ikke Glende at det vil bli problemer med overføringen i selve kraftnettet. Men skulle noen hovedkraftlinjer falle ut under en slik periode, kan det selvsagt bli problemer. Største effekttopp hadde vi i 1996 med en belastning på 21.247 MW. Da var det heller ikke noen ekstrem kulde. Ved en kuldebølge som statistisk opptrer hvert tiende år, vil vi kunne få en belastning på 23.400 MW.
Reserver
– I vinter regner vi med å få en belastning som ligger mellom 21.000 og 23.400 MW avhengig av temperaturforhold. Dette var bakgrunnen til at Statnett ba om tilbud fra kraftprodusenter og industribedrifter for å ha nok reservekapasitet, sier Glende. Av 111 forespurte, kom det inn tilbud fra 25 som kunne tilby 3.013 MW. Av disse er det inngått avtale om 1745 MW. Særlig viktig anser Statnett avtalene om å kunne koble ut 670 MW industriforbruk. Dette utgjør «ny» effekt i tillegg til kraftverkenes effekt. – Vi håper selvfølgelig også at produsentene etter hvert vil finne det regningssvarende å installere mer effekt, sier han.
I dag er 25 MW satt som nedre effektgrense for lastobjekter som kan kobles ut for å sikre effektbalansen. Det er laget et regelverk for hvor lenge og ofte det er akseptabelt med slike utkoblinger. – Med bedre kommunikasjon mot brukere, vil det på sikt også bli mulig å inngå avtaler om å kunne koble ut mindre last, eksempelvis varmtvannsberedere hos vanlig forbrukere som deg og meg, sier Glende. Det er i første omgang trolig i store byer som Oslo, Bergen og Trondheim det kan bli etablert forsøksordninger. Etter hvert kan vi få laget et omfattende effektreservemarked, tror han. Statnett deltar i forsknings- og utviklingsprosjekt med sikte på slike løsninger.
