ARKIVNYHETER

Sikrer offshore vind med gummi

Anders J. Steensen
18. okt. 2010 - 08:10

Krokstadelva: Trelleborg har lang erfaring med å lage dempere for offshorekonstruksjoner, særlig for strekkstagsplattformer og FPSO konstruksjoner har bedriften gjort det bra. Denne unike erfaringen kom derfor til nytte når en helt ny problemstilling dukket opp i forbindelse med vindturbiner til havs.



– Det var Statoil som tok kontakt for å løse et helt nytt problem. Betongen som ligger som feste mellom monopelen og selve stålsøylen som igjen holder nacellen (vindturbinen), hadde problemer med å ta opp de vertikale kreftene. Statoil visste gjennom vårt tidligere arbeid med strekkstagsplattformer, at vi hadde utviklet dempere som kunne redusere belastningene i konstruksjonen offshore og lurte på om vi kunne utvikle og produsere noe tilsvarende for offshore vindturbiner, forteller utviklingsingeniør Jarand Utne.



Feil i beregningsmodell

Det var Vattenfall som først oppdaget at betongen som ligger som et friksjonslager mellom monopele og selve søylen som holder vindturbinen, var for svak. Det Norske Veritas retningslinjer for betongen er derfor under revisjon. Friksjonsfaktoren var for optimistisk. Andre vindkraftselskaper oppdaget det samme fordi di fikk skade i betongen.

– Vindkraftbransjen er såpass liten at dette også kom Statoil og Statkraft for øre. De var da i gang med utbyggingen på Sheringham Shoal, men hadde ennå ikke begynt å montere fundamentene. I og med at vi hadde et nært samarbeid med Saga Petroleum, som nå er i Statoil, for å utvikle og lage gummidempere for Snorre, og at en rekke av disse medarbeiderne nå var opptatt med Sheringham Shoal, så ble vi som en av flere, kontaktet høsten 2009 for å finne en løsning på problemet, forteller Utne.



Kort utviklingstid

Deretter gikk det raskt. Statoil vurderte forskjellige løsninger og i løpet av november ble løsningen som til slutt skulle bli levert, valgt. Utfordringen var å ta opp de vertikale kreftene og forhindre at vindmøllen siger nedover monopelen den står på. Dette fører til utmatting i stålkonstruksjonene når disse etter kort tid kommer i kontakt med hverandre.

Løsningen ble derfor å utvikle en gummidemper som ble plassert på jekkfestene og så montere stålsøylen til disse. Kreftene vil da bli overført til gummikonstruksjonen og vil ikke påvirke verken betongen eller de bærende stålstrukturene. Ordren ble plassert julen 2009 og i februar i år ble løsningen kvalifisert og produksjonen for Sheringham Shoal startet.



Stjerneeksempel

– Vi foretok intensiv verifikasjonstesting fram til februar og deretter en omfattende utmattingstest som ble avsluttet i juni. Her deltok både Statoil og DNV for å kvalifisere vår demper. Testene var vellykket og det hele er et stjerneeksempel på at et elastisk materiale som gummi kan fordele kreftene og hindre skader i konstruksjoner, sier produktutviklingssjef Jan Dyre-Hansen.


Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Tre tips til deg som er ny i lederrollen
Tre tips til deg som er ny i lederrollen

580 Dempere

Totalt er det seks dempere eller gummilagre per vindturbin. På Sheringham Shoal er det totalt 90 monopeler, to trafostasjoner og 88 vindturbiner som skulle utrustes med gummilagrene. – Dette var et hurtigtogsprosjekt. Leveringsfristene var stramme, og vi måtte jobbe dag og natt for å klare leveransene. Men prosjektet er et bevis på at kunnskap og erfaring fra offshorearbeid gir gode resultater, sier Dyre-Hansen.



Til Belgia

Ryktene spres fort i vindkraftbransjen. – Vindkraft til havs er foreløpig en liten bransje hvor alle snakker med alle for å utveksle erfaringer. Derfor tok det ikke lang tid før en bestilling fra Belwind ramlet inn. Produksjonen av dempere for dette prosjektet pågår nå, forteller Jarand Utne.

Belwind er en av de største vindkraftutbyggingene som pågår nå. Prosjektet går over to faser, med 55 vindturbiner i hver omgang. Totaleffekt fra utbyggingen er på 330 MW og det kan gi 1,5 TWh årlig i kraft. Vindturbinene er av type Vesta V90 3 MW.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.