Forsker Helge Ryggvik hos UiO mener norsk industri har gjort mye riktig i sikkerhetsarbeidet. Men det har kostet dyrt i form av ulykker og tapte menneskeliv å komme dit vi er i dag. Foto: Atle Abelsen
Forsker Helge Ryggvik hos UiO mener norsk industri har gjort mye riktig i sikkerhetsarbeidet. Men det har kostet dyrt i form av ulykker og tapte menneskeliv å komme dit vi er i dag. Foto: Atle Abelsen (Bilde: ATLE ABELSEN)

Sikkerheten øker etter ulykker

Hver gang vi har hatt store ulykker i industrien, har sikkerheten gjort et sprang framover. Med ett unntak. Helge Ryggvik har forsket på utviklingen av sikkerhetstenkingen i industrien og på sokkelen.

Ett markant trekk forsker Helge Ryggvik ved Universitetet i Oslo (UiO) har funnet i mer enn 100 års sikkerhetsarbeid i norsk og internasjonal industri, er at utviklingen har gjort en byks framover stort sett bare når det har inntruffet virkelig store ulykker.

– Men med ett unntak: Fra 1990-tallet fikk vi en vekst i alvorlige hendelser på sokkelen. Dette var et forhold verneombudene i selskapene tok opp med Oljedirektoratet, som i sin tur varslet departementet, sa Ryggvik på et innlegg under Ifeas årsmøte.

De fant ut at fallende oljepriser og økte utvinningskostnader førte til mindre fokus på sikkerheten. Det ga et nytt løft i sikkerhetsarbeidet på sokkelen, med litt motvillige selskaper på lasset.

– Resultatet ble nye samarbeidsarenaer som Sikkerhetsforum, og mer avanserte statistikkverktøy som ga en dypere forståelse av dette. For en gangs skyld fungerte systemet, noe som førte til et nytt løft i sikkerhetsarbeidet.

Les om: Vil jobbe mer politisk

Menneske og system

Ryggvik pekte for øvrig på en kontinuerlig veksling mellom fokus på menneskene, og fokus på teknologi og systemer i industriens tilnærming til sikkerhet. Han mener at det ideelle er en hybrid, der de viktigste kriteriene for vurdering av et sikkerhetssystem er hvorvidt det virker, i hvilken grad antall ulykker med skader eller dødelig utfall går ned og at negative helseeffekter, materielle ødeleggelser med påfølgende store samfunnskostnader og eventuelle skader på miljøet blir redusert.

– Like fullt, arbeid med sikkerhet og arbeidsmiljø vil aldri bli et verdinøytralt fenomen. Det finnes ikke noe vitenskapelig, «en gang for alle-svar» på hvordan man best mulig forholder seg til risiko. Et sikkerhetssystem kan aldri vurderes løsrevet fra det samfunnssystem hvor det til enhver tid virker.

Siden et sikkerhetssystem per definisjon vil inngå som en sentral bestanddel av det moderne menneskets relasjon til maskiner eller teknologi, vil det alltid preges av det menneskesyn som legges til grunn. – Av samme grunn vil sikkerhet og arbeidsmiljø alltid befinne seg i det motsetningsfylte feltet mellom ledelse og ansatte, og mellom operatør og samfunn.

Ryggvik viste for øvrig til et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, Arbeidsmiljøloven og Forskrift om Internkontroll som suksesskriterier som har hatt betydning for det norske sikkerhetsarbeidet.

Les om:Sikkerhetspris til Østerrike