Setter pris på global oppvarming

  • Klima

Tredje delrapport i det som er FNs klimapanels 4. hovedrapport om klimatrusselen finner sin form nå i disse dager i Bangkok.

400 forskere fra FNs klimapanel ( IPCC) er samlet for å gå igjennom noe av det mest politisk betente området ved klimaendringene, nemlig hva det koster å forurense og hvem som skal betale.

Må bli enige

Fredag faller dommen - innen da skal forskerne ha blitt enige om hvordan vi best kan redusere verdens klimautslipp, og hvordan det vil påvirke verdensøkonomien.

- Vi ser fram til fruktbare dager, slik at vi på slutten av denne uken kan si at vi er en del av løsningen og ikke en del av problemet, sa Ogunlade Davidson da han åpnet møtet i klimapanelet i Bangkok i dag, ifølge BBC.

Flere medier har fått tilgang til et foreløpig utkast av delrapporten.

Der står det at det er mulig å bremse utviklingen, men for å få til det må landene umiddelbart gjennomføre tiltak.

CO2-pris

Temperaturendringene på lang sikt er avhengig av hvilke tiltak som iverksettes i løpet av de neste 20 til 30 årene. En hurtig omstilling vil koste langt mindre enn om man venter med å handle.

Innføres nødvendige tiltak nå, vil de koste opptil 3 prosent av verdens totale bruttonasjonalprodukt innen 2030. I beste fall kan det være slik at verden får en nettofortjeneste av å legge om til renere energi ettersom det vil bidra til mindre forurensing og bedre helse, skriver nyhetsbyrået Reuters, som har fått tilgang til den foreløpige rapporten.

Forskerne diskuterer også å sette en pris på CO 2-utslipp, for å få vanlige forbrukere såvel som bedrifter til å betale for den forurensingen de forårsaker.

Utkastet inneholder et forslag om å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på 450 og 550 ppm, ifølge BBC.

Liten optimisme

Men både USA og Kina er sterkt kritiske til en slik "sikkerhetsgrense" fordi det legger press på statene om å bremse sine utslipp.

Det er også andre hindringer i veien for snarlige utslippskutt. Fram til 2030 er det for eksempel planlagt investeringer i infrastruktur og energiproduksjon basert på fossile brensler for svimlende 20 trillioner, ifølge Aftenposten.

I så fall vil det føre til store forsinkelser for reell fornybar energiutvikling og mer energieffektiv bruk av fossile brensler.

På den andre siden ser IPCC store muligheter for å redusere klimautslipp med ny teknologi og nytt drivstoff. Men selv her er ikke optimismen særlig stor. De tror ikke andelen biodrivstoff til transportsektoren vil øke til mer enn tre prosent. Dersom man blir enige om en høy nok pris på CO 2-utslipp kan den imidlertid øke med ti prosent.

Klimabibel

FNs klimapanels 4. hovedrapport tar for seg alle sider ved klimatrusselen verden nå står ovenfor.

I februar og i påsken ble første og andre del av hovedrapporten lagt fram. I første delrapport fikk vi vite at forskerne stort sett er enige om at vi opplever klimaforandringer og at en del av disse er menneskeskapte. Andre delrapport tok for seg konsekvensene av klimaendringene. Tredje legges fram nå på fredag, og tar for seg hva man kan gjøre for å redusere utviklingen og hvor mye det vil koste.

4. og siste del kommer 16. november. Den skal trekke sammen konklusjoner fra de tre delrapportene. Målet er at denne rapporten skal være grunnlaget for framtidens klimapolitikk.

Motarbeider

Det er ventet at store utslippsland, som USA, Kina og Saudi-Arabia, vil forsøke å utvanne teksten, slik de også har gjort i forbindelse med klimapanelets tidligere rapporter.

Utviklingsland vil på sin side kreve at rike land hjelper dem med å tilpasse seg den globale oppvarmingen, siden det er de fattige landene som kommer til å bli verst rammet av flom, tørke og stigende havnivå.

– Økonomene er for splittet, sier en ekspert fra et FN-organ til nyhetsbyrået AFP. Han spår at EU kommer til være på kraftig kollisjonskurs med USA og Kina.

Atomkraft

EU har satt seg som mål å redusere CO 2-utslippene med 20 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990-nivået, mens USA og Kina frykter at slike ambisiøse mål vil bli altfor dyre.

I IPCCs rapport redegjøres det for både politiske og teknologiske løsninger, samt en rekke andre tiltak som kan brukes for å kutte utslippene. Blant forslagene er oppsamling og lagring av CO 2-avfall fra kullkraftverk, mer bruk av fornybare energikilder som sol og vind, samt økt bruk av atomkraft.

Særlig atomkraft kan bli et stridstema på møtet.