AUV - Autonomous Underwater Vehichle, eller autonom undervannsfarkost kan gjennomføre mange forskjellige oppdrag under vann.
Økt bruk
Hittil er det oljeindustrien, hydrografiske arbeider og forsvaret som er de store brukerne. Etterhvert har også fiskeriindustrien fattet interesse for disse selvgående undervannsfartøyene.
Den norskutviklede og produserte AUV-en Hugin, som lages av Kongsberg Maritime har operert i flere år og er den eneste tilgjengelig i det kommeriselle markedet. Hugin finnes i tre forskjellige varianter, en for 1000 meters vanndyp, en for 3000 meters vanndyp og nå en for 4500 meters dyp.
Som en fisk
Selve farkosten ser ut som en fisk, men med styrefinner og propell i halen.
Hugin er utviklet i samarbeid mellom Kongsberg Maritime, Forsvarets Forskningsinstitutt, Nutec og Statoil. Kongsberg Maritime har salgsrettighetene for farkosten.
I prinsippet er Hugin en selvgående plattform for å bære forskjellige undervannsinstrumenter som skal erstatte fjernstyrte undervannsfarkoster, ROV- Remote Operated Vehicles, som krever kabel opp til fartøyet.
Egen fremdrift
For å drive AUV er det installert en elektrisk motor, et batteri eller en brenselscelle for å levere kraft til fremdrift og instrumentering. Navigasjon gjøres med undervannsakustikk via havbunnsplasserte transpondere, hydroakkustiske sendere som er plassert i kjente posisjoner, samt at siste generasjon, Hugin 4500, i tillegg er ustyrt med treghetsnavigasjon hvor alle posisjonene forhåndsdefinert.
Hugin har kontakt med moderskip via hydroakkustisk link. Over denne kan operatøren sjekke data, at alle systemene virker, samt legge inn korreksjoner på kurs. Også kommandoer for oppstigning kan sendes via denne linken.
Ser ned i havbunnen
Instrumenteringen av Hugin er forskjellig i forhold til hvilket formål den skal brukes til. Når Hugin brukes for havbunnskartelegging er den utstyrt med et penetrende ekkolodd, et multistråle ekkelodd og en sideskannende sonar. Dataene fra disse samles opp i et eget datalager om bord i farkosten. Dissse dataene lastes så videre over i andre systemer for å generere kart.
Det penetrerende ekkeloddet er svært kraftig. Det sender en lydpuls (et ping) ned i havbunnnen fra farkosten. Denne lydpulsen er så kraftig at de kan trenge flere titalls meter ned i havbunnen. De reflektertre lydpulsene angir da hva slags sjøbunn som finnes i de forskjellige posisjonene Hugin har passert.
Å finne nøyaktige beskrivelser av havbunnen er svært betydningsfult for områder der oljeselskapet skal installere utstyr. Det være seg rørledninger eller undervannsbrønner. Å få vite riktig topografi og havbunnsforhold på områder som kan ligge mer enn 1000 meters havdyp, er viktig når milliarder skal brukes på å utvikle olje og gassfelt.
Følger terrenget
Ekkoloddet kan også brukes for å navigere farkostene. Operatørene kan stille inn ønsket høyde over havbunnen slik at farkosten alltid vil holde en konstant avstand. Dataene som samles inn vil da korrigeres slik at de blir riktige i forhold til havoverflaten.
Multistråle ekkoloddet er svært nyaktig. Det kan tolke forskjeller på centimenternivå, slik at det er mulig å konstruere svært nøyaktige 3D-terrengmodeller, som igjen danner grunnlaget for havbunnskart. SIdescannende sonarer brukes i tillegg for å kunne utvide område som dekkes av et sveip med Hugin.
Fordelen ved å bruke denne undervannsfarkosten til slik oppdrag er at den har en driftstid under vann på inntil 60 timer. Hastigheten fremover er rundt to knop. Da er det mulig å kartlegge store områder i løpet av relativt kort til. Erfaringer viser at bruk av Hugin er lønnsomt allerede når vanndypen paserer 300 meter.
Ser miner
Forsvaret har også anskaffet Hugin, men for et annet formål. Den skal brukes for å lete etter miner. Moderfartøy er Oksøy-klassen minejagere og Måløy-klasse minesveipere. Forsvaret bruker den noe mindre Hugin 1000 for dette formålet. Allerede en enhet er installert på et fartøy, KNM Karmøy. Neste Hugin skal leveres før neste sommmer.
Den nyeste enheten blir utstyrt med en ny type sonar, SAS, Syntethic Apperture Sonar, som gir helt nye muligheter for å lete og finne miner på havbunnen. Den nye sonaren er utviklet av FFI og Kongsberg Maritime, hvor FFI i stir grad har stått for billdesystemene for SAS-sonaren.
Bildene som fremkommer inneholder svært mange detaljer. En av mulighetene er at den ser skygger fra de elementene som blir scannet av sonaren. Dermed er det lettere å oppdage elementer som ligger på havbunnen. Når det letes etter miner kan forsvaret bruke et bildegjenkjenningsprogram som kan sammeligne nåværende scan over et område med tidligere scan. Er det forskjell, kan fremmede makter ha minelagt området i mellomtiden.
