SELHJELP: Elefantseler ved Bouvetøya ble i 2008 utstyrt med såkalte CTD-sendere som måler temperatur, saltinnhol, trykk og posisjon. Åtte av selene tok seg ned til Fimbulisen i det norske kravområdet i Antarktis. Data fra selene er nå grunnlaget for den første forskningsrapporten fra prosjektet som kartlegger om Fimbulisen vokser eller ikke. (Bilde: NORSK POLARINSTITUTT / Scanpix)

Seler har hjulpet klimaforskere

Selene har vært bidragsytere i et to sesonger langvarig forskningsprosjektet der målet har vært å kartlegge om Fimbulisen vokser eller minsker i størrelse.

Det sentrale spørsmålet er om isbremmen i det norske kravområdet i Antarktis blir utsatt for tilførsel av varmt vann som kan framskynde smeltingen under isen. En isbrem er ikke en bre, men en forlengelse av isen ut i havet, altså en isbre som flyter på havet. Fimbulisen er den fjerde største isbremmen i Antarktis. Den ligger ved nedløpet til Jutulstraumen, en av de sterkeste isstrømmene i Antarktis.

Ikke kontakt

– Vi er i ferd med å publisere den første artikkelen fra forskningsprosjektet om Fimbulisen. Det ser ut som det varme vannet vi vet befinner seg på de store havdypene utenfor Fimbulisen, ikke kommer i kontakt med isbremmen, sier forsker Ole Anders Nøst ved Norsk Polarinstitutt, til NTB. Han leder det norske forskningsprosjektet om Fimbulisen.

Selinnsamling

Dataene som den kommende artikkelen baserer seg på, er samlet inn av elefantsel i 2008. I alt 19 seler ble utstyrt med sendere som måler temperatur, saltinnhold, trykk og posisjon. Av de 19 var det åtte som svømte ned fra Bouvetøya til Fimbulisen i Kong Haakon VIs hav. Med sine 40.000 kvadratkilometer er Fimbulisen litt større enn Nordland fylke.

Dataene som elefantselene har samlet inn, understøttes av målinger fra utstyr plassert på isbremmen de to siste sesongene. Nylig ble det glasiologiske feltarbeidet på selve isbremmen avsluttet.

Omfattende kartlegging

Det er her de mest omfattende kartleggingene er gjennomført. Et stort antall radarmålinger er gjennomført to år på rad for å måle tykkelsen på isen. Radarprofilene inngår i det store puslespillet som skal gi svar på om den totale ismengden øker eller avtar.

I tillegg er det ved hjelp av varmtvann boret tre hull i den flere hundre meter tykke isbremmen. Her er det plassert sensorer under isen som forskerne håper skal gi utfyllende data i minst fem år til.

– Summen av dette blir et omfattende datasett som det tar lang tid å analysere. Sensorene som er plassert under isen, viser vanntemperaturer på mellom minus 1,65 grader og minus 1,9 grader og bekrefter dermed dataene som er innsamlet av selene, sier Nøst.

Avkreftet

Selv om det gjenstår å bearbeide enorme mengder rådata, er mistanken betydelig svekket om at Fimbulisen minker.

– Vi vet fra tidligere målinger at havtemperaturen i er steget fra rundt 0 grader i 1975 til 1-1,5 grader de siste årene. Nå ser det ut som om havstrømmene ikke bringer dette vannet under isen, men at det er vinden som er mest avgjørende for utbredelsen av det varme vannet, sier Nøst.

Da forskningsprosjektet startet, hadde forskerne mistanke om at Fimbulisen smeltet med omtrent to meter i året.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.