12. februar i fjor var en hobbyfisker savnet sør for Sotra. Et Sea King-helikopter fløy ut på leting etter mannen, men fikk problemer i søket på grunn av det som omtales som et usedvanlig dårlig varmesøkende kamera.
Mannen blir funnet, søkkvåt og nedkjølt, men i live.
«Det er begredelig at et utdatert varmesøkende kamera gjør at det tar lengre tid å lokalisere savnede. Hadde den savnede blitt funnet senere, ville utfallet med økt sannsynlighet kunne blitt kritisk for pasienten», heter det i 330-skvadronens årsrapport for 2008.
Les også:
Uten varmesøkende kamera
– I løpet av et års tid kommer vi til å få beredskap uten varmesøkende kamera. Det stilles veldig strenge krav til nye redningshelikoptre og vi blir lengre fra de framtidige kravene, sier oberstløytnant Svein Tore Pettersen, sjef for 330-skvadronen til Teknisk Ukeblad.
Sea King-helikoptrene blir stadig vanskeligere å skaffe reservedeler til. Bare i fjor bevilget regjeringen 88 millioner kroner mer til drift og vedlikehold. I tillegg til en ekstrabevilgning i forbindelse med utvidet tjenestetilbud.
– Mye av budsjettøkningen går til økt aktivitet, men det er klart at Sea King blir dyrere å vedlikeholde, bekrefter Pettersen.
Flere driftsforstyrrelser
I fjor var det tre større driftsforstyrrelser, blant annet to tilfeller av fremmedlegemer i motoren. Felles for alle tre tilfellene var at det ikke var operativt reservehelikopter tilgjengelig i landsdelen.
– Andre problemer for oss er at hastigheten helikopteret flyr med ligger 15 til 20 prosent under et moderne helikopter. Det er også et problem at vi ikke har noen form for avising av rotor. Det gjør at det er en del ting moderne helikoptre kan gjøre som vi ikke kan gjøre, sier han videre.
– Holder seg bra
Når 330-skvadronen nå skal begynne å operere fra Florø, vil behovet for operative helikoptre øke, og skvadronen kan kun ha ett helikopter ute av gangen til full overhaling på Luftforsvarets verksted på Kjeller.
– Men Sea King er et helikopter med meget høy operabilitet. Det holder seg veldig bra og er fortsatt i stand til å levere en god redningstjeneste. Det er ikke sånn at det er i ferd med å falle ned fra himmelen, legger Pettersen til.
Dyrere vedlikehold med Sea King
Økonomisk kan det imidlertid være mer kritisk. Ettersom færre og færre Sea Kinger opererer, kan deleprisene fra AgustaWestland gå opp.
2008 var til tider «meget anstrengende» i forhold til deler og komponenter.
Det er også slik at antall vedlikeholdstimer per flytime øker med alderen. Også på Sea Kingen som Knut Lande, tidligere pilot og havariinspektør, beskriver som meget driftssikker.
– Vi snakker gjerne om en badekarkurve. Vedlikeholdskostnadene er høye i starten når et helikopter er nytt, så flater det ut før de øker igjen når maskinene begynner å bli gamle. På et tidspunkt må man bytte til ny teknologi. Og det vil være en stor fordel om Norge valgte et helikopter som allerede er operativt, har noen år på nakken og ligger midt i badekarkurven, mener Lande.
– Sea King tåler å passere 2020
Inspektør i Statens havarikommisjon for transport, Knut Lande, ser ingen problemer med å utvide levetida til Sea King.
– Det er ingen fare. Sea Kingen kan holdes i lufta langt forbi 2020. Det kan selvsagt bli dyrere, men det har ingen ting med sikkerhet å gjøre, sier Lande til Teknisk Ukeblad.
Helikoptereksperten forklarer den vesentlige forskjellen på levetid for fly (fixed wing) og helikoptre.
Kritiske vinger
Det er nettopp vingene som er det kritiske på fly. Etter hvert som de akkumulerer flytimer eller sykluser, utsettes strukturen for vekslende påkjenninger som spiser av levetiden.
– Med et helikopter er det annerledes. Det som eldes er skroget, som ikke har noe kritisk bærende element men som henger under løftekomponentene. Alle disse roterende delene – rotoren, gearboksen, akslinger og lignende – skiftes jo ut flere ganger slik at helikopteret holder seg nesten så godt som nytt. Når sprekkene oppstår i skroget, er det ikke kritisk, men det må selvfølgelig repareres, forklarer Lande.
