BYGG

Se klimainnovasjonene i Bloombergs europeiske hovedkvarter

London-kontoret regnes som verdens mest klimavennlige kontorbygg.

Bloombergs europeiske hovedkverter i London har flere uvanlige løsninger.
Bloombergs europeiske hovedkverter i London har flere uvanlige løsninger. Bilde: Foster + Partners
Heidi SævoldHeidi SævoldJournalist
18. nov. 2018 - 05:00

Det nye europeiske hovedkvarteret til Bloomberg-gruppen i London sentrum er bygget både med store klimaambisjoner og et romslig budsjett. TU Bygg har denne uken sett nærmere på løsningene i det som regnes som verdens mest miljøvennlige kontorbygg.

Bygget på 102.000 kvadratmeter åpnet i fjor, og er arbeidsplassen til 4 600 mennesker. Sammenliknet med et gjennomsnittlig kontorbygg skal det bruke 70 prosent mindre vann og 40 prosent mindre energi.

Vis mer

Gabriela Costa er senior bærekraftsrådgiver ved Swecos kontor i London, som blant annet har stått for de innovative løsningene som har gitt bygget en Breeam outstanding skår på 98,5.

– Michael Bloombergs visjon og ambisjon for bygget var å pushe grensene for hva som er mulig å gjøre innenfor bærekraftig design, forteller Costa.

På planleggingsstadiet arrangerte Sweco en intern konkurranse for å samle inn idéer fra de ansatte, og endte opp med rundt 40 forslag. Flere av disse ble realisert og viktige for Breeam-sertifiseringen, da de forventes å spare store energi- eller vannmengder ved drift av bygget. Vi har sett nærmere på noen av dem.

Naturlig ventilasjon med sensorteknologi og spesialdesignede paneler

Takpanelene. <i>Foto:  Sweco</i>
Takpanelene. Foto:  Sweco

Blant annet har de samarbeidet med arkitekten om å maksimere byggets vindusflater. Samtidig er vinkelen på bronseelementene på utsiden av bygget (se bilde) designet etter solens vinkel for å kontrollere byggets solinslipp.

Fasaden kan også åpnes for å slippe inn frisk luft, som igjen kan trekkes gjennom bygget og ut via de spesialdesignede takpanelene. Det naturlige ventilasjonssytemet er ment å redusere energiforbruket betydelig.

Takpanelene består av mange små parallelogram-formede elementer som kombinerer både kjøling, 500.000 led-lys, akustikk, sprinklere og detektorer, og kan fjernes midlertidig ved behov for tilgang og erstattes uten bruk av ekstra materialer.

CO2-sensorer skal sørge for at luft distribueres i etter hvor mange personer som befinner seg i hver sone i bygningen på et gitt tidspunkt.

Bygget ligger like i nærheten av St. Pauls Cathedral, og stod ferdig i fjor. <i>Foto:  Nigel Young/Foster + Partners</i>
Bygget ligger like i nærheten av St. Pauls Cathedral, og stod ferdig i fjor. Foto:  Nigel Young/Foster + Partners

Spesialdesignede vakuumtoaletter

Michael Bloombergs bærekraftsvisjon har også lagt grunnlaget for valg av toaletter. Swecos ingeniørteam samarbeidet med leverandørene for å videreutvikle vakuumtoalett-løsninger, noe mange av oss ofte forbinder med toalettene som er på fly eller annen offentlig transport.

Under konstruksjon. <i>Foto:  Bloomberg LP</i>
Under konstruksjon. Foto:  Bloomberg LP

– Hvis du sammenligner vakuumtoaletter som finnes på fly med bilen Opel Corsa, vil toalettene i Bloomberg-bygget tilsvare en ny Tesla, sier Costa.

Ferdig inngangsparti. <i>Foto:  Nigel Young/Foster + Partners</i>
Ferdig inngangsparti. Foto:  Nigel Young/Foster + Partners

Toalettene bruker også byggets innsamlingssystem for regnvann, og vann resirkulert fra kjøletårnene og byggets dusjer, i stedet for drikkevann.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Denne toalettløsningen sparer 80 prosent av vannbruk sammenlignet med et tradisjonelt toalettsystem. Vi sparer 25 millioner liter vann i året, som tilsvarer rundt ti store svømmebasseng, sier Costa.

– Vakuum-teknologien krever heller ikke et vertikalt rørsystem slik som tradisjonelle toaletter, så disse toalettene har også vært mer fleksible med tanke på plassering, legger hun til.

Bloomberg-bygget er ifølge Costa det første kontorbygget i UK som har installert vakuumtoalett.

Vi snakket med ingeniør Gabriela Costa i forbindelse med hennes besøk på Zerokonferansen i Oslo 8. november. <i>Foto:  Eirik Helland Urke</i>
Vi snakket med ingeniør Gabriela Costa i forbindelse med hennes besøk på Zerokonferansen i Oslo 8. november. Foto:  Eirik Helland Urke

Kombinert varme og kraftproduksjon i kjelleren

I byggets kjeller har ingeniørene utviklet et system med tre gassmotorer, som ved hjelp av naturgass genererer kjøling, varme og elektrisitet (et «trigeneration»-system) til brukerne samtidig.

– Karbonutslippene vi da sparer på dette tilsvarer å reise rundt jorden med bil 120 ganger i året, sier ingeniør Costa, som har jobbet med bygget siden hun startet i Sweco.

Tre kompenserende solcelleparker

Men selv med disse energieffektive løsningene i kombinasjon, ble ikke driften av det 102.000 kvadratmeter store bygget klimanøytal.

– Derfor ba Michael Bloomberg oss om å estimere hvor mange solcellepaneler vi hadde måttet trenge for kompensere helt for utslippene knyttet til byggets energibruk, sier ingeniøren, og fortsetter:

– Deretter har han kjøpt tre solcelleparker i Storbritannia for å investere i bærekraftige løsninger i det britiske markedet, og dermed gjøre byggets karbonavtrykk nøytralt.

Åpen løsning innvendig. <i>Foto:  Nigel Young/Foster + Partners</i>
Åpen løsning innvendig. Foto:  Nigel Young/Foster + Partners

Samme bygger og bruker

Costa mener den målrettede samhandlingen mellom aktørene i tillegg til stor investeringsvilje er grunnen til at så mange bærekraftige løsninger kunne realiseres på en gang.

Hun mener oppdragsgivere ofte er villige til å investere mer i bærekraftige løsninger hvis de selv skal bruke bygget.

– I mange byggeprosjekter i Storbritannia selges bygget videre fra utviklerne med en gang. Bloomberg-bygget er derimot et eier/bruker-bygg, altså designer vi for de som faktisk skal bruke det, og de får selv avkastningen for investeringene de gjør.

– Flere av disse løsningene er veldig dyre. Vi gjør alltid så godt vi kan med å skape gode løsninger, og mange er opptatt av bærekraft. Men det er sjeldent vi har en oppdragsgiver som  er villig til å investere så mye i bærekraft som dette, avslutter hun.

Medierom. <i>Foto:  James Newton</i>
Medierom. Foto:  James Newton

Dyrt og klimakostbart å bygge

Byggeprosjektet har imidlertid fått kritikk for at selve byggingen ikke har vært fullt så bærekraftig som driften. De spesialiserte og dyre løsningene er vanskelig å realisere andre steder, og ingen av materialene er resirkulerte eller kortreiste. Bronseelementene på fasaden kommer fra Japan, og byggets 10.000 tonn stein er importert fra India.

Bloomberg-konsernet er et amerikansk nyhets- og markedsdatabyrå for finansnæringen, med hovedkontor i New York.

Sunniva Rose foran syklotronen på Universitetet i Oslo. En syklotron er en maskin som brukes for å akselerere blant annet protoner og deuteroner.
Les også

Sunniva Rose i Norsk Kjernekraft: Skrev master om høyanriket uran og thorium – ville gjort det igjen

Det prisvinnende bygget som utgjør det europeiske hovedkvarteret er tegnet av den britiske arkitekten Norman Foster, og skal ha kostet over en milliard pund å bygge.

Mangemilliardæren og grunnlegger og sjef for konsernet Michael Bloomberg er også tidligere borgermester i New York, og en kjent klimaforkjemper. Tidligere i år skapte han overskrifter da han tilbød Donald Trump en sjekk på 35 millioner kroner fordi han ville sikre at pengene USA hadde lovet under Paris-avtalen faktisk ble betalt.

Youtube-kanalen Inside Bloomberg har flere videoer av de ulike byggeteknikkene og løsningene i London-bygget.

Visualisering av de klimavennlige løsningene. <i>Kollasje:  Sweco</i>
Visualisering av de klimavennlige løsningene. Kollasje:  Sweco

 

Til venstre er AIT-bygningen. Her skal raketten monteres og fylles med nyttelast. Det er planlagt ytterlig fire AIT-bygninger utenfor sikkerhetssonen på 2,3 kilometer.
Les også

Andøya Spaceport: Norges nye dør til verdensrommet

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.