ENERGI

Satsing på landstrøm krever styrking av virkemidlene

Landstrøm fører til reduserte klimagassutslipp, bedre luftkvalitet og redusert støy i havneområder. De tekniske løsningene er i stor grad tilgjengelige, så hvorfor blir ikke landstrøm brukt mye mer?

De fleste offshore forsyningsskip er bygd om til bruk av landstrøm etter krav fra Equinor, mens Hurtigruten og Havila har bygd om sine skip på grunn av føringer fra myndighetene, ifølge innleggsforfatter Henrik Strand. Fergene er i stor grad elektrifisert etter krav i offentlige anbud.
De fleste offshore forsyningsskip er bygd om til bruk av landstrøm etter krav fra Equinor, mens Hurtigruten og Havila har bygd om sine skip på grunn av føringer fra myndighetene, ifølge innleggsforfatter Henrik Strand. Fergene er i stor grad elektrifisert etter krav i offentlige anbud. Foto: Plug
Henrik Strand, prosjektleder for Elmar-prosjektet og forsker i Sintef
20. apr. 2023 - 14:04

For å nå klimamålene er det avgjørende å adressere transportsektoren, som står for en tredel av klimagassutslippene i Norge. I denne sektoren er skipsfarten sentral og slipper ut ca. 4,4 millioner tonn CO2 hvert år. I tillegg kommer et årlig utslipp på 1,2 millioner tonn CO2 fra skip som ligger i havn. Landstrøm kan brukes til ulike formål om bord på skip, både drift av skipet mens det ligger til kai og lading av batterier for fremdrift.

Nye EU-krav

Skipsfarten har hittil hatt fritak, men skal nå innlemmes i EUs klimapolitikk med Fit for 55-pakken. Det innføres kvoteplikt for skipsfarten allerede 1. januar 2024. EU krever at havner i det transeuropeiske transportnettverket må tilby landstrøm innen 2030, og at store container- og passasjerskip kobler seg til landstrøm i disse havnene innen samme år. Det stilles ingen krav til andre fartøystyper, men landstrømstilbydere er avhengige av at flest mulig bruker landstrøm for å sikre lønnsom drift.

I innovasjonsprosjektet ElMar samarbeider aktører langs hele verdikjeden for å gjøre det mer attraktivt å etablere, drifte og benytte landstrøm. Prosjektet jobber med integrerte energisystemer og nye forretningsmodeller i havner, samt hvordan slike anlegg påvirker strømnettet og komponentene i det. Det er gjennomført case-studier i havnene i Trondheim, Oslo, Bergen og Bodø, samt på fergekaier på Nordmøre.

 
 

Enova-støtte avgjørende

I dag finnes det 179 landstrømanlegg i Norge, mot 92 i 2019. Støtten fra Enova har vært avgjørende for utbyggingen. Norge har imidlertid en lang kyst, og det trengs landstrøm på mange flere kaier. Det er også store forskjeller i trafikken og dermed kundegrunnlaget i ulike havner. Før sterkere statlige og lokale reguleringer som sikrer kontinuerlig bruk av landstrøm er på plass, er det for tidlig å fase ut eller redusere Enovas støtteordninger til landanleggene.

De relativt få skipene som er bygd om for landstrøm, har i stor grad gjort det på grunn av eksterne krav. Color Hybrid lader sin batteripakke i Sandefjord på grunn av utslippsgrenser i fjorden. De fleste offshore forsyningsskip er bygd om til bruk av landstrøm etter krav fra Equinor, mens Hurtigruten og Havila har bygd om sine skip på grunn av føringer fra myndighetene. Fergene er i stor grad elektrifisert etter krav i offentlige anbud. Cruiseskip kan også i sterkt økende grad ta imot landstrøm, blant annet på grunn av samfunnets økende miljøfokus og mange havners bruk av differensierte havneavgifter gjennom Environmental Port Index. Utviklingen har gått saktere for godsskip og fiskefartøy.

Høy bruk er avgjørende

Det at skip er bygd om for landstrøm betyr ikke nødvendigvis at de tar det i bruk. Den viktigste driveren for økt bruk av landstrøm er at det er konkurransedyktig.

I ElMar er det utviklet et verktøy for å sammenligne kostnadene ved bruk av landstrøm med kostnadene ved å produsere strøm om bord med dieselgeneratorer. På havnesiden er høy bruk av anleggene avgjørende for hvilken pris man må ta for landstrøm for å dekke etablerings- og driftskostnader. Dette betyr at offentlig støtte ofte er nødvendig for å gjøre landstrøm attraktivt.

Det bør også bli dyrere å ikke bruke landstrøm for fartøy i næring. Havneavgifter bør brukes aktivt for å differensiere mellom de skipene som forurenser og de som ikke forurenser. Standardisering og tilrettelegging for sambruk av infrastruktur er avgjørende for å få opp bruken av anleggene, slik at kostnadene kan reduseres. Standardisering reduserer også usikkerhet og vil gi raskere utbygging både på fartøy og på land.

Vis mer

En ressurs for kraftnettet

En annen viktig faktor er tilgangen på nettkapasitet. Dagens nettregulering bør endres slik at nettselskapene kan utvikle sitt nett i forkant av den kommende elektrifiseringen. Nødvendig utbygging først etter at det kommer en bestilling blir i mange situasjoner for tregt.

Tilkobling på permanente vilkår og tariffer med rabatt for fleksibelt forbruk vil gjøre at man kan komme i gang med landstrøm ved å utnytte eksisterende nett. Skip kan være en ressurs for kraftsystemet, siden de er fleksible forbrukere med en alternativ energikilde om bord og dermed kan kobles ut hvis det er begrensninger i nettet. Nettleietariffene til landstrømstilbydere bør derfor revurderes.

Målrettede virkemidler

Landstrøm er mer modent og vil ofte ha langt lavere enhetspris for energien enn de fleste andre nullutslippstiltak. Energien er også relativt lett tilgjengelig i havnene, uten å kreve store naturinngrep. Landstrøm er derfor en lavthengende frukt for å kutte utslipp fra skipsfarten, men det trengs målrettede virkemidler slik at løsningene tas i bruk i større grad.

De kommende EU-kravene bør kombineres med nasjonale og lokale reguleringer og insentiver som treffer flere fartøystyper, ikke bare de største. Gode og forutsigbare rammevilkår må på plass for å akselerere utviklingen både på skipssiden og landsiden.

Nesoddbåtene går på landstrøm.

 

Oppkobling og frakobling ble testet ute på felt ved en vindturbin. Det skal kunne skje i opptil Hs 2,5 m.
Les også

Lader offshoreskip direkte fra vindturbin

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.