Sand og brakkvann langt unna Fukushima samler opp cesium-137 etter atomkraftkatastrofen i Japan i 2011.
Den 11. mars 2011 utløste et kraftig jordskjelv i havet utenfor Japans østkyst en tsunami som drepte flere tusen japanere og ødela byer og infrastruktur.
Det påfølgende strømbruddet medførte en delvis nedsmelting av tre reaktorer og massive skader på fire reaktorbygninger på atomkraftverket Fukushima, og det ble målt høye nivåer av den radioaktive isotopen cesium-137 i nærområdet.
Nå viser nye undersøkelser at radioaktiv forurensing fra utslippet kan akkumuleres i sand og i brakkvann (blanding av ferskvann og saltvann) under sandstrender omkring 100 kilometer unna, og at det derfra langsomt vaskes ut i havet.
- Robotene kneler av stråling innen de når fram: Ny teknologi må til for å demontere Fukushima-reaktorene
Opptil 10 ganger høyere innhold
Forskere fra den amerikanske forskningsinstitusjonen Woods Hole Oceanographic Institution og Kanazawa universitet i Japan har samlet inn prøver fra åtte strender omkring 100 kilometer fra Fukushima i perioden 2013 til 2016.
De boret én til to meter lange rør ned i sanden, pumpet opp det underliggende grunnvannet, og analyserte det for innholdet av cesium-137.
Prøvene viser at det radioaktive materialet akkumulerer seg i sand og brakkvann. Og cesiumnivåene i vannet var opptil 10 ganger høyere enn nivåene i havvann ved selve kjernekraftverket.
«Ingen forventet at de høyeste nivåene av cesium i havvann i dag ville bli funnet ikke i havnen ved Fukushima-atomkraftverket, men i brakkvannet mange kilometer unna, under sandstrender,» sier Virginie Sanial fra Woods Hole Oceanographic Institution i en pressemelding.
- Tre år etter katastrofen: Over tusen Fukushima-evakuerte døde dette året
Viser hvordan det langsomt frigis
Ved analyser av strandprøvene fant forskerne i tillegg til cesium-137 (som kan stamme fra atomkraftverket, men også fra atomvåpen testet på 1950- og 1960-tallet), også cesium-134, som bare kan stamme fra Fukushima-ulykken.
Forskerne mener at cesium-137 fra Fukushima har blitt transportert langs kysten ved hjelp av havstrømmer. Deretter har bølger og tidevann skylt forurensingen inn til kysten.
Forskerne har også utført forsøk som viser at cesium-137 fester seg til sandkorn, men mister festeevnen når det kommer i kontakt med saltvann. Og derfor vaskes det langsomt ut igjen når brakkvannet blir kontinuerlig fortynnet.
- Les hos danske Ingeniøren: Slik steg regningen for britisk atomkraft med ytterligere 19 milliarder
Mange reaktorer ligger ved havet
Forskerne er overrasket over funnet, men poengterer at det ikke hentes drikkevann i disse områdene, slik at det ifølge dem ikke har hatt noen betydning for folkehelsen.
Men den nye og uventede prosessen for opphoping og frigjøring av radioaktive kilder til havet, bør tas med i betraktning når det gjelder forvaltning av de kystområdene hvor det ligger kjernekraftverk, skriver forskerne i pressemeldingen:
«Der finnes 440 atomreaktorer i drift rundt om i verden, og omkring halvparten ligger ved kysten. Så denne hittil ukjente og kontinuerlige kilden til forurensing i kystnært hav må tas med i betraktning ved overvåkningen av atomkraftverker og scenarier som involverer framtidige ulykker.»
Forskningsresultatet er offentliggjort i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk.
