Samisk nei til vind

NEGATIV: ¿ Vindkraften er en utfordring for oss. Den tar veldig mye plass og reinbeitet er veldig utsatt, sier samtingspresident Egil Olli.
NEGATIV: ¿ Vindkraften er en utfordring for oss. Den tar veldig mye plass og reinbeitet er veldig utsatt, sier samtingspresident Egil Olli. (Bilde: Mona Sprenger)
  • Kraft

På Statnetts Høstkonferanse var Olli klar på at den vindkraften som er planlagt i Finnmark sprenger alle grenser.

– Ny vindkraft produsert i nord har svært lang vei til markedet og vil kreve titalls milliarder kroner investert i ny nettkapasitet fra nord til sør. En bæreevne vindkraftindustrien ikke har i dag.

– Reinbeitet utsatt

Olli avviser at store arealer står til disposisjon i Finnmark:

– Vindkraften er en utfordring for oss. Den tar veldig mye plass og reinbeitet er veldig utsatt. Det samme gjelder reiselivet og friluftslivet. Disse arealene brukes til noe allerede i dag. De utgjør grunnlaget for et folks kulturutøvelse med den internasjonale rettsbeskyttelsen det har.

– Ikke lønnsomt

Sametinget har fått utarbeidet en rapport av Kjeller Vindteknikk. Den konkluderer med at det er betydelig dyrere å bygge ut vindkraft i Finnmark enn i Rogaland, hvis det skal gjennomføres en i en vesentlig større skala enn det som nå er aktuelt.

– Det vil bli betydelig dyrere og vanskeligere å gjennomføre for Finnmark enn for Rogaland på grunn av avstand til forbruksområder og kostnader i kraftlinjenettet. Kraften fra Finnmark har tre ganger så lang vei til importlandene som ny kraft fra for eksempel Rogaland.

– Ikke plass

Olli mener at selv med utbygging av kraftlinjenettet er det begrenset plass til vindkraft fra Finnmark.

– I dagens nett og planlagt ny nettkapasitet i 2015 er det ifølge Statnett ikke plass til flere vindkraftverk øst for Hammerfest enn hva det allerede er gitt konsesjon til. Økonomien i vindkraftprosjekter gir svakt grunnlag for å finansiere nye kraftlinjer.

Her får Olli støtte fra konserndirektør i Statnett, Gunnar Løvaas:

– Her er vi helt enig med sametingspresidenten, det nettet vi har i dag vil bare være i stand til å ta imot vindkraft fra to – tre promiller fra Finnmarks arealer. Det er ikke vindkraftplanen som driver våre investeringer i nord.

Etterlyser midler

Sametingspresidenten er mer positiv til nye linjer:

– Sametingsrådet er positiv til utvikling av grønn energi fordi det vil bidra til å redusere utslippene av CO2. Men samtidig må vi søke å unngå at disse etableringene skader naturgrunnlaget for samisk kultur, sier Olli, som fortsetter:

– Olje- og energidepartementet må bidra til at Sametinget settes i stand til å behandle energisakene, slik at urfolksretten oppfylles og slik at saksbehandlingstiden ikke blir urimelig lang. Det er et paradoks at urfolksområdene i nord er de områder som først får merke konsekvensene av klimaendringene og er de som tilsynelatende må bære de største byrdene av de avbøtende tiltak.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå