Felles solcelleanlegg

Sameier og bedrifter som deler solceller, slipper ikke nettleie: – For kraftnettet er det lite å hente på solenergi

NVE forklarer hvorfor det er så vanskelig å få dispensasjon fra nettleie for boligsameier og bedrifter som ønsker felles solcelleanlegg.

Å dele solcelleanlegg har vist seg vanskelig for både boligsameier og næringsklynger.
Å dele solcelleanlegg har vist seg vanskelig for både boligsameier og næringsklynger. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

NVE forklarer hvorfor det er så vanskelig å få dispensasjon fra nettleie for boligsameier og bedrifter som ønsker felles solcelleanlegg.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Det begynner å bli lenge siden Kjell Eikland ble landets første huseier med plusskundeavtale med et strømselskap. I 2012 kunne han forsyne netteieren med 1500 kilowattimer overskuddsenergi fra solcellene sine.

Ni år senere er Eikland langt fra alene lenger. Over 7000 små, private solkraftverk finnes på tak og vegger over det ganske land, og det er mange plusskunder som mater strømnettet med elektrisk kraft når solcellene deres produserer mer enn de trenger selv.

Spesielt lukrativt er det ikke, for de små kraftprodusentene avspises som regel med samme råvarepris som de store, det vil si den til enhver tid gjeldende spottprisen.

– Mange reagerer på at prisen for strømmen de kjøper er høyere enn den de får for sin egen strøm. Men i den samla regningen er jo nettleie og de statlige avgiftene inkludert. Det er likt for alle, sier Ove Flataker, direktør i RME (Reguleringsmyndigheten for energi), i en videokonferanse med TU.

I tillegg til at nettleien dekker kostnaden for å investere og drifte strømnettet, er nettselskapene pålagt å kreve inn et fast bidrag til Enova samt el-avgift og moms til staten.

Les også

Vil etablere solpark

RME er en enhet i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og stadig oftere mottar de henvendelser fra sluttbrukere som ønsker å bygge større, private solkraftverk. Som Ronny Fiuren i Stavanger. Han er forretningsutvikler i Forus Næringspark og ønsker å legge til rette for at nabobedrifter i klyngen skal kunne gå sammen og spleise på en solpark.

Tilsynelatende en vinn vinn-situasjon for alle:

  • Bedriftene i næringsparken får lavere strømutgifter.
  • Netteier Lyse får mer kraft å rutte med.
  • NVE kan glede seg over at det produseres mer grønn energi, og at kraftnettet avlastes.

Men fullt så enkelt er det ikke. Nabostrøm-prosjektet på Forus har vist seg vanskelig å gjennomføre med dagens regelverk.

For det første får ikke bedriftene tilgang til infrastrukturen i området uten konsesjon som kraftprodusent, og slike konsesjoner innvilges sjelden eller aldri lenger. Som i mange andre land er det norske el-nettet strengt regulert, med regionale og lokale nettleverandører som har monopol i sine områder. Disse er i stor grad offentlig eid av kommuner og fylkeskommuner.

Slipper ikke nettleie

Uansett hvor lite Nabostrøm-bedriftene i Stavanger, og andre som sysler med lignende tanker, trenger å bruke av den eksisterende infrastrukturen, for eksempel strømkablene som forbinder de aktuelle bygningene, så utløser det krav om full nettleie for alle som er tilkoblet.

Det kan ifølge initiativtakerne på Forus være nok til å velte prosjektet. Da vil det kanskje ikke lønne seg å bygge felles solcelleanlegg i det hele tatt.

– Hva om sameier og næringsklynger begynner å bygge egen infrastruktur fordi nettleien er så høy?

– Hvis noen kan klare seg off grid, så er det selvfølgelig helt i orden. Men ingen er tjent med at det overinvesteres i kraft og nett. Det er sløsing, og det kan innebære unødvendige naturinngrep, sier Flataker.

Han tror det beste er at vi deler på det nettet vi har. Om nettleien gjør at prosjektet ikke er levedyktig, bør man kanskje vurdere om ideen er god nok i utgangspunktet, mener han.

– Eller om for eksempel bruk av smartteknologi kan redusere behovet for nettkapasitet, foreslår han.

Hvis nettselskapene skal gå inn og bygge ut et tilknytningspunkt, det være seg med kraftigere kabler eller en ny nettstasjon, er det med på å gjøre nettleien litt dyrere for alle norske strømkunder.

– All utbygging koster penger, og alle som deler på kraftnettet, må være med på å dele på regningen. Kraftnettet er hundre prosent brukerfinansiert, understreker Flataker.

Les også

Koster lite å flytte elektroner

Ved å etablere en solpark på Forus vil de tilknyttede bedriftene kunne være selvforsynte med energi i deler av året, særlig om sommeren. Da er solcellene mest produktive, og da er oppvarmingsbehovet lavest. Men når næringsparken har søkt om å få slippe å betale nettleie i disse periodene, har de fått avslag fra NVE.

– Hvorfor kan de ikke slippe å betale nettleie når de ikke trekker en eneste kilowatt fra nettet?

– Fordi da må alle andre betale for den tiden de slipper å betale for, sier Flataker.

RME-kollega Bjørnar Fladen, som også er med på videokonferansen, forklarer at for nettselskapene er kostnadene for en sluttbruker tilnærmet like høy selv om vedkommende kobler seg fra nettet i perioder. Det som driver kostnadene er ikke å utveksle elektrisk kraft, men å bygge infrastruktur, holde kabler og nettstasjoner vedlike, stå i beredskap ved strømbrudd og modernisere og digitalisere driften.

– Selve strømforsyningen, å forflytte elektroner, utgjør bare fem til ti prosent av kostnadene, konkretiserer Fladen, som er seniorrådgiver i RME.

Dermed vil næringsklyngens nettleie i off grid-periodene skyves over på de andre abonnentene.

– Hvis noen betaler mindre, må andre betale mer. Så enkelt er det. Nettselskapene har ingen skjult skattkiste som de kan øse penger fra, presiserer Ove Flataker.

– Solceller er ikke så godt egnet for å avlaste strømnettet

– Hvorfor kan ikke nettselskapene premiere dem som vil gå foran med miljøvennlige energiløsninger?

RME-direkøtren forklarer at nettselskapenes overordnede mandat er å transportere og levere strøm til kundene med god kvalitet og forsyningssikkerhet, og til lavest mulig kostnad. Nettselskapene er monopoler og «skal behandle alle kunder etter objektive kriterier og opptre teknologinøytralt», og ikke favorisere for eksempel solcelle-utbyggere.

For å premiere miljøvennlige energiløsninger har Staten etablert et omfattende virkemiddelapparat, som Enova og Innovasjon Norge, forklarer han.

– Det er ikke nettselskapenes oppgave å premiere for eksempel private solcelleinitiativ, sier Flataker, og påpeker at solceller ikke gir så mye energi når vi trenger den som mest, det vil si om vinteren.

– Bortsett fra når vannmagasinene er tomme om våren, gir solcelleanlegg mest kraft om sommeren når nettet typisk er lavt belastet. Denne motfasen gjør at solenergi ikke er så godt egnet for å avlaste strømnettet, sier Flataker.

På sørligere breddegrader er dette motsatt. I varme land er det sammenfall mellom solcellenes høysesong og samfunnets energibehov.

– Der går mesteparten av strømmen til kjøling om sommeren, ikke til oppvarming om vinteren, bemerker Flataker.

Vil gjerne «kickstarte» nye markeder

– Samtidig er det liten tvil om at kraftbehovet vil øke framover. Hvorfor ikke stimulere til utbygging av solenergi og minske belastningen på nettet?

– Vi har ikke noe imot at folk skaffer seg solceller. Tvert imot var RME tidlig ute med å etablere en plusskundeordning som omfatter inntil 100 kilowatt innmatet effekt, noe som er vesentlig mer enn i mange andre land. Det er når de ønsker å fristille seg og ikke betale sin rettmessige andel av nettleien, at vi får problemer, svarer Flataker.

– Hva om prosjektet står og faller på nettleien?

– Da kan man søke Enova og Innovasjon Norge om støtte.

Seniorrådgiver Bjørnar Fladen forteller at det absolutt testes ut nye forretningsmodeller for tiden, og at det også stilles spørsmål ved gjeldende regulering. Av den grunn gis det dispensasjon fra regelverket til enkeltprosjekter som kan bidra til ny kunnskap om hvordan regelverket bør utvikles.

RME har blant annet gitt dispensasjon til åtte pilotprosjekter som utforsker nye energiløsninger. Ett av dem er Verksbyen i Fredrikstad, hvor beboerne i et nytt boligsameie nettopp skal dele på solenergi.

– Det er forskjell på dette og å la alle som har et solcelleprosjekt, koble seg av nettet så fort de går i pluss, sier Fladen.

Les også

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå