DEBATT: Arkitektur 

«Såfremt man ikke flyr småfly eller er en måke, er fugleperspektiv lite relevant» 

Illustrasjoner av nye byggprosjekt blir sminket og viser ikke sannheten når de vises frem til publikum. Det utgjør et demokratisk problem, mener Riksantikvar Hanna Geiran.

Det nye Munch-museet slik det ble presentert (t.v.), sammenlignet med hvordan det ser ut nå.
Det nye Munch-museet slik det ble presentert (t.v.), sammenlignet med hvordan det ser ut nå. (Illustrasjon: Herreros Arquitectos. Foto: Paul Kleiven / NTB Scanpix)

Illustrasjoner av nye byggprosjekt blir sminket og viser ikke sannheten når de vises frem til publikum. Det utgjør et demokratisk problem, mener Riksantikvar Hanna Geiran.

  • Debatt

Det nye Munchmuseet ser annerledes ut enn da prosjektet ble vist fram for publikum.  Fasadeplatene har gjort bygningen grå, og det er lite igjen av det luftige inntrykket vi fikk se i 2009. Men vent, ville egentlig Lambda sett luftig ut selv med glassplater? Neppe. I likhet med mange andre prosjekter så ble illustrasjonene pyntet på.

Riksantikvar Hanna Geiran
Riksantikvar Hanna Geiran Foto: Riksantikvaren

Noe liknende ser vi nå for påbygget til Odd Fellow-bygningen i Oslo sentrum. Den er et sentralt verk i norsk modernisme og del av et helhetlig byplangrep i området rundt Rådhuset. Det planlagte påbygget vises som et lyst, nesten usynlig tillegg på toppen av bygget. Sannheten er at påbygget kommer til å bli stort, godt synlig og vil prege bymiljøet i området.

Hvordan avsløre sminkingen?

Byutvikling angår oss alle, men det krever et trent øye å avsløre sminking av nye prosjekter. Hos Riksantikvaren hender det at vi ber om andre og nye illustrasjoner når vi skal ta stilling til nye prosjekter.

Det er ikke like enkelt for engasjerte privatpersoner å be om det samme. Men noe kan du likevel se etter. Her er Riksantikvarens egen liste over sminkeknep: 

Bygninger i bakgrunnen «viskes ut» på mystisk vis.

Hanna Geiran, Riksantikvar
  • Glassbygg er ofte gjennomsiktige og transparente. Nei, glass er ikke gjennomsiktig! Glass er tvert imot speilende, og et glassbygg er faktisk svært synlig.
  • Bygninger i bakgrunnen «viskes ut» på mystisk vis. Jo høyere bygningen er, desto mer usynlig er de på illustrasjonen. Dette er et knep for å få oss til å overse høyder og store volumer.
  • Mystisk lys fra verdensrommet. Noen ganger fremstilles bygningene på kveldstid, og lyset innenfra gjør det hyggelig og varmt. Men i tillegg står de i stråleglans og skimrer, ukjent fra hvilken lyskilde. Like lite som på lys fra verdensrommet bør vi tro på selvlysende fasader.
  • Du er en måke. Prosjekter fremstilles ofte i fugleperspektiv. Såfremt man ikke flyr småfly eller er en måke, er dette lite relevant. Bygninger oppleves på bakkeplan for mennesker, og det er dette som må vises når prosjektene presenteres.

Et demokratisk problem

Når vi hos Riksantikvaren ser illustrasjoner som nevnt over, ber vi om andre illustrasjoner, for det har vi myndighet til. Men dette er til syvende og sist et demokratisk problem: hvordan kan du og jeg vite hva som bygges etter at myndighetene har sagt sitt?

Arkitektur og bygninger står i mange år. Når de er bygget, er det for sent å angre på utforming og materialvalg. Da må det være et krav at vi ikke får presentert villedende illustrasjoner som lurer myndigheter og alle oss som bryr oss om våre omgivelser.

Artikkelen ble først publisert som et debattinnlegg hos Vårt Oslo, og er gjengitt med forfatterens tillatelse.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå