Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø.

Klimaendringer og isbjørn

Så mye sjøis smelter når du tar fly

Alle vet at vi burde fly mindre for å redusere påvirkningen det har på det globale klimaet. Nå har forskere regnet ut nøyaktig hvor mye sjøis som smelter for hver flytur vi tar.

Smeltende sjøis om sommeren gjør det vanskeligere for isbjørn å jakte. Noen forskere tror at sommersjøisen kan være borte innen 2040.
Smeltende sjøis om sommeren gjør det vanskeligere for isbjørn å jakte. Noen forskere tror at sommersjøisen kan være borte innen 2040. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix)

Alle vet at vi burde fly mindre for å redusere påvirkningen det har på det globale klimaet. Nå har forskere regnet ut nøyaktig hvor mye sjøis som smelter for hver flytur vi tar.

Forskere har nå beregnet hvor mye hver og en av oss ødelegger isbjørnens leveområder når vi border et fly.

Neste gang vi flyr tur-retur Oslo-København, for eksempel, har vi sluppet ut nok CO2 til å smelte omtrent én kvadratmeter med arktisk sommersjøis.

Sjøis består av frossent havvann, og er den isen vi finner på åpent hav. Det er også her vi ofte finner isbjørn.

– Det finnes solide tall som viser hvordan CO2-utslipp henger sammen med mindre sjøis, sier professor og isbjørnforsker Bjørn Munro Jenssen ved Institutt for biologi, NTNU.

Jenssen er seniorforfatter av en fagartikkel som beskriver dette forholdet i detalj, spesielt for å oppfordre akademikere til å begrense flyturene. Artikkelen ble nylig publisert i Environment International.

Bjørn Munro Jenssen i felten på Svalbard. Foto: NTNU

Flere flyturer, og lengre

For å beregne hvor mye flyturene påvirker isen, gjorde forskerne en rekke antakelser basert på allerede publisert informasjon.

De begynte med en forskningsrapport i Science i 2016, som tok for seg 30 år med data om den arktiske sjøisen i september. Deretter brukte de flydata som viste at rundt 4,3 milliarder passasjerer fløy i 2019, og beregnet at hver passasjer fløy rundt 2000 kilometer.

Dermed kunne forskerne kalkulere at hver gjennomsnittspassasjers karbonavtrykk utgjorde rundt 0,42 tonn, i alt 1,83 milliarder tonn CO2. Det er nok til å smelte 5470 kvadratkilometer sjøis.

Selv om det er mulig å peke på flere sider ved forskernes antakelser, mener han at trenden er klar. Mer CO2 i atmosfæren betyr mindre sjøis, som er kritisk avgjørende for isbjørnene.

Klimaforskere flyr ofte mye

Det kan virke ironisk at mange klimaforskere som studerer konsekvensene av den globale oppvarmingen flyr mye.

– Vi skal bidra til å redde verden, men vi flyr overalt, sier Jenssen.

Noen ganger er det så klart ikke til å unngå. Jenssen kan for eksempel ikke studere isbjørner uten å dra til forskningsområdet på Svalbard.

Det er også et problem for Sofia E. Kjellman, doktorgradsstudent ved Universitetet i Tromsø. Hun publiserte en artikkel om dette dilemmaet i Nature i fjor.

Kjellman jobber også med klimarelaterte spørsmål på Svalbard, ofte i fjerntliggende områder som bare er tilgjengelige med helikopter. Hun mener forskere må utfordre reisekulturen som gjennomsyrer akademia.

– Jeg tror ikke forskningen eller forskerkarrierene våre trenger å lide bare fordi vi velger å fly mindre, sier hun.

– Jeg har snakket med kolleger om bakgrunnen for turene våre. Må vi virkelig dra, eller drar vi først og fremst fordi vi har lyst til det og har penger til det? Eller kanskje på grunn av forventningene fra veiledere og samarbeidspartnere? Det virker som om det å snakke om det, hjelper folk til å evaluere avgjørelsene sine og se om det finnes andre løsninger.

Les også

Tog og videokonferanser

Kjellman har ikke funnet noen andre måter å kutte karbonavtrykket fra flyvninger, enn simpelthen å fly mindre.

Å velge transportmidler som fører til lavere utslipp, som tog, kan av og til være en mulighet. Og delta virtuelt på konferanser. For eksempel presenterte hun nylig en sak om karbonavtrykk ved hjelp av en videoforbindelse til en workshop som ble holdt av Association of Polar Early Career Scientists i Stockholm. Den handlet om etisk og bærekraftig forskning.

– Det gikk smertefritt og det var flott å snakke med andre forskere som har lignende tanker, sier hun.

– Å la være å fly kan selvsagt av og til være begrensende, men jeg tror jeg blir bedre til å prioritere, noe som i seg selv kan være en belønning.

Sofia Kjellman i et øde område på Svalbard som i praksis bare kan nås med helikopter. Noen ganger er det nødvendig å fly. Men ikke alltid. Foto: Lis Allaart

No Fly Climate Sci

Kjellman, Jenssen og deres medforfattere hører til en liten, men voksende gruppe av forskere som vurderer sine reisevaner nøye. De har registrert seg på en nettside kalt No Fly Climate Sci. Den ble startet i 2017 av klimaforskeren Peter Kalmus ved Jet Propulsion Lab i Pasadena, California.

Kalmus skriver på nettsiden at han startet den for å øke oppmerksomheten omkring klimaspørsmål for å få fortgang på politiske tiltak i stor skala. Han ville også gi folk som flyr mindre enn før, et sted der de kan dele historiene sine, så de skulle forstå at de ikke var alene.

Til nå har 538 personer registrert seg på siden. De beskriver hvordan de enten har kuttet ned på antallet flyreiser, eller fullstendig har sluttet med å fly.

17 forskningsinstitusjoner er også registrert på siden. Én av disse, University of Edinburgh, benyttet anledningen til å opprette et rundebord for bærekraftige akademiske reiser der institusjoner selv kan finne frem til måter å kutte ned på reisene.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.

Kilde: Aviation, melting sea-ice and polar bears. Christian Sonne, Aage K.O. Alstrup, Rune Dietz, Yong Sik Ok, Tomasz Maciej Ciesielski, Bjørn Munro Jenssen. Environment International. Volume 133, Part B, December 2019.

Les også

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå