Russland kommer EU i forkjøpet – innfører i praksis oljebørs i euro

Med mindre omfattende krigshandlinger skulle bryte ut i Midtøsten, er utsiktene et overskudd i oljemarkedet og et prisfall på olje senest til våren.

I praksis innfører Russland en oljebørs i euro, siden eksportkontraktene for olje og raffinerte produkter tildeles etter anbud. Dette vil svekke dollarens hegemoni i internasjonal oljehandel, skriver Øystein Noreng.
I praksis innfører Russland en oljebørs i euro, siden eksportkontraktene for olje og raffinerte produkter tildeles etter anbud. Dette vil svekke dollarens hegemoni i internasjonal oljehandel, skriver Øystein Noreng. (Foto: AP Photo/Susan Walsh/NTB Scanpix)

Med mindre omfattende krigshandlinger skulle bryte ut i Midtøsten, er utsiktene et overskudd i oljemarkedet og et prisfall på olje senest til våren.

I forkant av valget ønsker president Trump billigere bensin, Kina ønsker lavere oljepriser og Russland ønsker å ta andeler i oljemarkedet.

Ledig kapasitet i blant annet Irak, Iran, Libya, Russland, Saudi-Arabia og Venezuela antyder ikke knapphet. Politiske hindringer (som for Iran og Venezuela) kan delvis overkommes. Forventninger om overskudd på tilbudssiden og svekket etterspørsel, på grunn av nedsatt økonomisk vekst, vil kunne utløse lagernedbygging og prisfall, kanskje som i 2014.

Les også

Dollarkursen representerer en risiko

For Norge er risikoen at et eventuelt tilbakeslag i internasjonal økonomi rammer både oljeinntektene og oljefondet, i tillegg til sysselsettingen.

Dollarkursen representerer også en risiko. President Trump ønsker en svakere dollar av hensyn til industriens konkurranseevne. EU er fanget i et dilemma. Industrien, særlig i Tyskland, ønsker en fortsatt sterk dollar og støtter ikke tiltak for å svekke dollarens betydning som verdensvaluta, til tross for politiske utsagn i motsatt retning som en reaksjon på USAs tiltakende bruk av dollaren som et utenrikspolitisk virkemiddel.

Ved å betale energiimporten i euro fremfor dollar har EU et potensielt maktmiddel overfor USA, som det nøler med å bruke

EU har i sin energiplan et mål om å kjøpe energi i euro, men lite gjøres for å følge opp i praksis. Nesten all import av energi til EU betales i dollar (unntaket er norsk gass som faktureres og betales i euro). Paradoksalt må EU anskaffe dollar for å kjøpe olje og gass fra tredjeland, også fra leverandører som er i politisk strid med USA, som for eksempel Russland.

Potensielt maktmiddel

Ordningen er av stor betydning for dollarens stilling som verdensvaluta, USAs mulighet til å kjøre vedvarende underskudd på statsbudsjettet og for USAs politiske makt i verden. Anslagsvis tilsvarte i 2017 EUs dollarkjøp av energi halvparten av USAs betalingsunderskudd.

Ved å betale energiimporten i euro fremfor dollar har EU et potensielt maktmiddel overfor USA, som det nøler med å bruke. Nå kommer imidlertid Russland EU i forkjøpet. Rosneft har erklært at alle salgskontrakter for råolje og raffinerte produkter vil bruke euro, ikke lenger dollar.

Tiltaket er et ledd i en russisk plan for avdollarisering. Landet har allerede kvittet seg meg amerikanske statsobligasjoner. En foranledning er at Rosneft er oppført på en amerikansk liste over potensielle sanksjoner, som straff for at selskapet bidrar til avsetning av olje fra Venezuela.

Økt etterspørsel etter euro – nedgang for dollar?

Grepet har betydning. I 2018 sto Russland for en tredjedel av Europas import av råolje og for halvparten av importen av raffinerte produkter.

I den utstrekning europeiske kjøpere må betale i euro for russisk olje og gass, kan virkningen i valutamarkedet bli en økning i etterspørselen etter euro og en tilsvarende nedgang for dollaren, med virkning for kursen.

Et kursfall på dollar i forhold til euro vil i dagens situasjon kunne være i USAs interesse, men neppe gunstig for EU.

Vil svekke dollarens hegemoni

I praksis innfører Russland en oljebørs i euro, siden eksportkontraktene for olje og raffinerte produkter tildeles etter anbud. Dette vil svekke dollarens hegemoni i internasjonal oljehandel, i tillegg til oljebørsen i Shanghai som handler i yuan. Etter halvannet års virksomhet har den kanskje et like stort volum som oljebørsen i London.

Oljemarkedet og internasjonal økonomi er i forandring på måter som påvirker Norge som oljeeksportør og internasjonal investor, men her får forandringene påfallende lite oppmerksomhet.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå