Kvartsvarme
Kvartsvarme er et begrep som benyttes om den varmen som ligger i det kortbølgede IR-spekteret. Tradisjonelle infrarøde varmeovner har sendt varmebølger i det langbølgede og mellombølgede spekteret, noe som har helt andre egenskaper enn kortbølgestrålene. Forskjellen kan best illustreres ved å tenke på en sky som blokkerer for solstrålene. Det føles umiddelbart kjøligere, men et termometer ville avsløre at lufttemperaturen ikke var forandret. Grunnen til at det føles umiddelbart kjøligere, er at skyen blokkerer de kortbølgede IR-strålene. En kvartsvarmer sender nesten utelukkende kortbølgede IR-stråler
(KILDE: BLUE-SKY)
På Café Mono i Oslo sitter Hilde Borgstrøm og nyter sin fredagspils sammen med en venninde. De har valgt Mono fordi det går an å sitte ute og røyke. 16 varmelamper under store parasoller varmer det lille gårdsrommet i Oslo sentrum. - Man blir jo skikkelig varm i hodet. Hva med varmekabler for føttene istedet?, spør Hilde.
Lite vet hun at etter røykeloven trådte i kraft 1. juli i fjor, har kafeens energiforbruk økt med på 62,4 MWh i året. - Det koster ca. 1,30 krone per lampe i timen. Vi har 16 lamper som går rundt 10 timer i døgnet. Sesongen for varmelampene er 10 måneder, sier daglig leder Terje Bontveit.
- For hver lampe kafeen har hengende, må 4 eneboliger innføre nattsenking, sier daglig leder i Vestnorsk Enøk, Håkon Sandvik.
125 GWh
Til sammen finnes det i følge Reiselivsbedriftenes Landsforening rundt 8000 hoteller, barer og restauranter i Norge. Hvis alle i gjennomsnitt hadde installert 4 lamper hver, ville strømforbruket i Norge gått opp med 125 GWh. Det tilsvarer energiforbruket til omtrent 7700 hustander.
Hvor mange såkalte røyketelt det finnes i Norge, finnes det ikke tall på, men importøren av den markedsledende varmelampen kan fortelle om et økt salg på 1000 lamper siden røykeloven bli innført. Har alle stått på 10 timer i døgnet siden i sommer, betyr det et økt forbruk på omtrent 2,6 GWh.
Dilemma
Om det økte energiforbruket har blitt et betent dilemma mellom olje- og energiminister Thorild Widvey og den tidligere helseministeren Dagfinn Høybråten vites ikke, men restaurantbransjen har i hvert fall fått et helt nytt energidilemma: Gass eller strøm? Det er nemlig ikke bare varmelampene som har poppet opp i alle bakgårder og på fortauene.
Etter røykeloven kom, skal det bare i Oslo blitt utplassert 1000 gassvarmere. En forhandler Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med bekrefter at salget har økt med 30 prosent.
Café Mono hadde gassvarmere før, men gikk over til varmelamper. - Det var mye billigere. Mens en gassvarmer koster 15-20 kroner timen å holde varm, koster varmelampene maksimum 1,5 kroner timen, sier daglig leder på Café Mono, Terje Bontveit.
Røyk koster altså: ikke bare penger, men også energi. Det bryr ikke Hilde som er på fredagspils seg om: - For å være ærlig så bryr jeg meg ikke om energibruken. Teknisk Ukeblad går inn og spør en ikke-røykende om det samme: - Det burde ikke vært forbudt å røyke, men forbudt med varmelamper, ler Jo Røyslien.