SKAL BEVARES: Området som nå er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste dekker arealer i Holtålen, Røros, Os, Tolga og Engerdal kommuner. Bildet viser rester etter gruvedrift i Storwartzfeltet ved Røros. (Bilde: Scanpix)

Røros på UNESCOs liste

Fakta om Verdensarven

  • UNESCO vedtok i 1972 en konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv.
  • Gjennom konvensjonen ble «World Heritage List» etablert.
  • Verdensarvlisten angir områder eller steder som på grunn av sin universelle verdi må anses som verdensarv for kommende generasjoner og hele menneskeheten.
  • I samsvar med konvensjonen ble det etablert en internasjonal komité for verdensarven. Komiteen som skal avgjøre hvilke steder som skal få plass på listen, hadde sitt første møte i Paris i 1977.
  • De to første som ble plassert på listen, var Galápagosøyene og Yellowstone-parken i USA.
  • I 1979 ble Bryggen i Bergen og Urnes stavkirke plassert på listen.
  • Året etter kom bergstaden på Røros. Senere er helleristninger i Alta, Vega-øyene, Geirangerfjorden og Struves triangelkjede kommet til.
  • Med innskrivingen av Røros bergstad og Circumferensen denne helgen har Norge i alt sju steder innskrevet på Verdensarvlisten. I alt er det nå 812 steder på listen.

(©NTB)

Vedtaket ble gjort sent lørdag kveld under UNESCO-møtet i Brasils hovedstad, Brasilia.

– Nominasjonen av Circumferensen ble det overhodet ikke stilt spørsmål ved. Den gikk rett gjennom og var den eneste nominasjonen fra Norden som kom med på verdensarvlista i denne omgang, sier Røros-ordfører Hans Vintervold til NTB.

Sammen med sin kollega fra Holtålen kommune måtte han fram på podiet i Brasilia for å takke UNESCO-delegatene da valget var gjort. De to har representert Norge sammen med folk fra Miljøverndepartementet.

En utvidelse

Den gamle trebebyggelsen på Røros har stått på verdensarvlista i 30 år, nesten like lenge som Bryggen i Bergen. Hele tiden har Røros arbeidet for at hele Circumferensen skal bli innskrevet på listen. Circumferensen er de områdene som var omfattet av de kongelige privilegier bergstaden fikk i 1644 og som dannet grunnlaget for driften i kobbergruvene.

Vedtaket innebærer at UNESCO nå har erkjent den viktige sammenhengen mellom selve bergstaden og dens omgivelser, skriver Miljøverndepartementet.

Området som nå er innskrevet, dekker arealer i Holtålen, Røros, Os, Tolga og Engerdal kommuner.

En utfordring

– Vedtaket om å innlemme hele området rundt Røros er en utfordring både for de kommunale myndighetene i området og for de sentrale myndighetene, sier Vintervold. Han mener vedtaket i UNESCO også betyr at det vil bli bevilget penger til å bevare kulturlandskapet rundt gruvene.

– Nå er hele historien som forklarer gruvedriften med i verdensarven. Røros er blitt det UNESCO kaller en «outstanding value». Det gir i seg selv våre nasjonale myndigheter et ansvar, mener Vintervold. Han regner med at vedtaket vil styrke turistnæringen og landbruket, men minner om at det å være en del av «The World Heritage» betyr mer enn penger.

I en kommentar til vedtaket sier miljøvernminister Erik Solheim at han er glad for vedtaket i Brasil. Samtidig bekrefter han Norges vilje til å videreføre sin støtte for verdensarven.

Høyeste status

– Dagens avgjørelse gjør det enda mer berettiget å støtte Røros-området. Her må kommunale og fylkeskommunale myndigheter bidra, og staten skal selvsagt ta sin del. Men det er for tidlig å være mer konkret nå, sier Solheim.

Han mener vedtaket er en hyllest til Røros som han føler stolthet og ydmykhet over.

Status som verdensarv er det høyeste kvalitetsstempel kultur- og naturarv kan oppnå. For å oppnå en slik status, kreves det en grundig dokumentasjon av områdets fremragende universelle verdier, som skal ivaretas for fremtidige generasjoner.

– Fem kommuner og to fylkeskommuner har sammen med statlige myndigheter nå påtatt seg ansvar for å forvalte området på best mulig vis, sier miljøvernministeren. (©NTB)