ORKANGER: Oljerørene som skal forbinde satellittfeltet Marulk med Norne-skipet, kveiles om bord på Apache II, et av Technips rørleggingsfartøy. Rørledningen består av to rør, ett rør inne i det andre, eller for å si det på oljespråket (nesten nynorsk), pipe-in-pipe teknologi (rør-i-rør). Statoil som har oppdraget med å bygge ut Marulk på vegne av Eni som er operatør, har også valgt å bruke denne teknologien på Smørbukk.
– Vi markerer at etterspørselen stiger etter dette konseptet, og vi skal levere dette til flere av Statoils satellittutbygginger i tiden framover, forteller avdelingsleder for rør i Technip, Michael Boubli til Industrien.
Rør-i-rør systemet ble gitt som opsjon i tilbudet til Statoil, men siden det gir lavere totale levetidskostnader, ser det ut til at Statoil ser på pipe-in-pipe som foretrukket teknologi for kommende undervannsutbygginger .
Les også: Marulk klar for utbygging
Tynt
Fordelen med pipe-in-pipe teknologien for rørene som skal frakte brønnstrømmen fra oljebrønn til prosessanlegg, er at den er meget godt isolert slik at varmen fra brønnstrømmen i liten grad går tapt til omgivelsene på havbunnen.
Selve isolasjonsmaterialet er et belegg som er utviklet av NASA og brukes blant annet i romdraktene til de astronautene som opererer utenfor romfartøyet i det ytre rom.
– For pipe-in-pipe trenger vi ikke mer enn 15 millimeter med isolasjonsmateriale, det gjør at vi kan bruke dette i rør som kan spoles uten at det ødelegges, forteller Boubli.
Et døgn
Bakgrunnen for at rørene krever ekstra god isolasjon er for å hindre at rørene tettes med voksplugger eller at det dannes ispropper, hydrater, som tetter rørene og stopper produksjonen.
Ofte kan dette løses med glykolinjeksjon med moneetylglykol – MEG, men for satellittfelt kan det være begrenset kapasitet for glykolbehandling om bord på de plattformer eller produksjonsskipene som skal ta imot brønnstrømmen fra feltet.
I dette tilfelle oljefeltet Marulk, som eies av Eni, men som bygges ut av Statoil siden selve produksjonen gjøres på Norne.
